Ei uke i kjøkkenets tjeneste

Det er nest siste søndag før påskeferie. Tenk på det! Jeg har så smått begynt å glede meg, og å komme i påskestemning. Skjønt, denne uka har vært veslebondens uke og ei uke i kjøkkenets tjeneste. I alle fall etter kamerarullen å dømme.

Ei uke i kjøkkenets tjeneste

Ei uke i kjøkkenets tjeneste har det vel egentlig vært etter minnet også. Jeg har tilbragt mye tid på kjøkkenet denne uka. Og, det henger tett sammen med at det har vært veslebondens uke dette, med niårsdagen hans og feiring av den.

Både barnebursdagen og den med vennefamiliene våre feiret vi i skauen. Dermed ble det bakt både pølsebrød, sjokoladekake og skoleboller. Når vi skal i skauen er det ikke tid for mektige kremkaker. Da må vi ha sånt som tåler en trøkk og som egner seg på tur.

Ei uke i kjøkkenets tjeneste: Skoleboller

Veslebonden er blitt ni år allerede!
Les bursdagsinnlegget HER

Veslebonden hadde imidlertid lite å utsette på det, for skoleboller er ikke ham i mot.

Det ligger i forberedelsene

Når det er ei uke i kjøkkenets tjeneste, så handler det vel så mye om at gjennomføringsevnen av selskapene ligger i forberedelsene.

Ei uke i kjøkkenets tjeneste: Pizzasnurrer

Da familien var her i ettermiddag fikk de pizzasnurrer før kakene. Ikke for at varmmat er noe som må til i et bursdagsselskap, men vi erfarte tidlig at skal vi få i oss mat når vi har selskap hjemme for ungene, så er et fellesmåltid veien å gå.

Også var det kakene, da.
De kan du lese om HER

Bordet var dekket til veslebonden niårsdag

Pizzasnurrer er grei skuring ved de anledningene. De kan jo lages god tid i forveien, når jeg har tid, og siden fryses like til de skal spises. Og ungene er veldig glad i det, så da slipper vi kompromisser.

Ett år ønsket veslekæll seg pannekaker. Selv med steketakke så gjentok aldri den menyen seg.
Du kan lese mer HER

Mat må vi jo også ha mandag til fredag. Uten mat og drikke duger helten ikke, har jeg lært.

Både potetmiddager …

… og den faste fredagspizzaen:

Ei uke i kjøkkenets tjeneste: Fredagspizza

Vår og vinter

Veslebondens uke og ei uke i kjøkkenets tjeneste har også vært ei uke med flere årstider.

Mandag stod min mer og mer våkne Dronning Ingrid og skuet ut over denne utsikten:

Et par dager etter kom jeg over denne frøkna da jeg var ute på tur:

Godt under normal flyværstemperatur for bier, så var hun nok særs ivrig på å sanke litt pollen. Det ble imidlertid for kaldt for henne, og hun var så sen i bevegelsene at birøkteren i meg kun hadde hjerte til å gjøre én ting for henne. Det var et nå eller siden, for hun hadde på ingen måte sjans til å komme fra veikanten igjen.

Også for andre var alt håp ute:

Torsdag og fredag lavet jo snøen ned på ny, og det gav på forhånd litt bekymringer. For, hva med været i går da vi skulle ha bursdag i skauen?

Veslebondens uke

Å feire bursdag i skauen krever litt flere forberedelser, for det er ikke bare å hente i kjøleskapet det man har glemt.

Utebursdag krever forberedelser, men er verdt det

På den annen side er det befriende enkelt. Barna er på nøytral grunn og de må bruke kreativiteten på en annen måte enn når lekene ligger rett for nesen på dem.

Også er det jo gøy å være ute! Brenne bål, grille pølser, leke gjemsel, klatre i trær …

Barna skal leke i skauen! Veslebror klatrer i trærne

Litt bløtt var det jo, men har man et bål finnes det råd.

Vi startet dagen med barnebursdag og fortsatte med vennefamiliene våre. Da vi kom hjem i går kveld hadde vi tilbragt åtte timer ute i skauen. For en dag! Og jeg skal hilse og si at det syntes! Gulvet så ut som marka sjøl, og ungene var så svarte i ansiktet at det så ut som om de hadde brukt pipa i stedet for døra for å komme inn igjen.

Veslebondens uke har vært ei uke i kjøkkenets tjeneste

Ja, det blir mange selskaper når vi også har familieselskap, men vi har ikke lyst til å gjøre det annerledes heller. For det første er vi jo heldige som har så mange fine folk i livene våre! Men vi har også erfart at ved å gjøre det slik får både vi voksne og barna mer tid til gjestene, og det er koselig.

Det gjør at det også er helt greit at veslebondens uke har vært ei uke i kjøkkenets tjeneste. Det syns jeg det absolutt er verdt når vi får så mye igjen for det på alle måter.

Og det var uka, det, mer eller mindre oppsummert. Et par småting til har det vært, men det får få sin egen historie siden. I kveld har vi roet helt ned etter helgas selskapeligheter og sett på film. Svenske Kopps fra 2003 ble en festlig avslutning på uka. Ungene lo seg skakke!