Allsang på Grensen, knekkebrød og Moskus katteost
Allsang på Grensen, knekkebrød og Moskus katteost, ja. Denne uka kan trygt sies å ha vært variert her på Fjellborg. Uka i bilder – det får du her!
Små og store oppdagelser
Endelig søndag og tid for et tilbakeblikk på uka som har gått. Ja, jeg skriver endelig, for det å dele uka i bilder med deg har gjort meg mye flinkere til å huske på å ta bilder av hverdagens små og store begivenheter, og det er gøy å se tilbake på.
En av denne ukas kanskje minste, men allikevel store oppdagelser, var at det går vann i Kvennhusbekken like bortenfor her. Det er et gledelig syn i begynnelsen av juli, for tørkesommeren 2018 sitter fortsatt godt i ryggmargen.
Og apropos oppdagelser: Nå er kantarellene her! I den sedvanlige mangelen på kurv, måtte cardiganen, som så mange ganger før, duge.
Speiderliv og husmorfri
Veslekæll, veslebonden og husbonden har jo tilbragt uka på landsleir i Forsand. Det har vært en mer enn våt affære, og endte til slutt med full evakuering og hjemreise før tiden.
De har likevel hatt en alle tiders leir, og mens de har vært på haik, leirbål og cruise på Lysefjorden har veslebror vært på hyttetur hos farmor og farfar. Husmora har dermed vært alldeles hjemme alene her på Fjellborg, og det ville være løgn å si at jeg ikke har nytt det.
Jeg har utnyttet uka til det fulle:
– Ryddig kjøkken
– Knekkebrød, Toro og Fjordland hver dag
– Kun det aller nødvendigste av klesvask
– Oppvaskmaskin én gang på fire dager
– Stillhet
Og akkurat det der med stillhet var kanskje det beste. Jeg trenger det innimellom, for det er slik jeg lader best og får mer å gå på. Sånn er jeg skrudd sammen, og sånn er i grunnen resten av gjengen her laget også.
Det er ikke alltid uten dramatikk når husmora er alene hjemme. Helt enkelt å forklare alt, er det imidlertid ikke.
Les historien om da det gikk galt med Ingenting HER.
Rutiner og blomster
Selv om jeg kun har hatt meg selv å tenke på har jeg likevel holdt på rutinene mine. Opp om morra’n, mat (knekkis) hver tredje time, arbeid (båtpuss) og ut og lee seg. Jeg har imidlertid innsett at sommeren ikke er sesongen for høyintensive gangturer for denne jenta. Jeg svimer rundt i grøftekantene som en annen førsteklassing og er ikke hjemme igjen før jeg har en bukett markblomster, et strå med markjordbær og har reddet en metemark.
Apropos blomster, så har jeg lært en ny en denne uka også. Moskus katteost! Navnet! Jeg har så mye jeg skulle sagt om det navnet, men Moskus katteost, det sier det liksom helt selv. Fin er den jo også:
Allsang på Grensen
Men, ukas kanskje desidert største høydepunkt, dét var å være med på Allsang på Grensen! Som korist for Ulrikke Brandstorp og Bilal!
Å få være del av en såpass stor TV-produksjon fra innsiden var både spennende og lærerikt. Ja, ikke minst er det utrolig inspirerende å se hvordan mennesker som er skikkelig gode på det de gjør, arbeider! Når man da også er så heldig å få arbeide med dem en liten stund, da!
Lydprøver, planlegging, øving, beskjeder, kontrabeskjeder, generalprøve; alt sammen i et herlig kaos som likevel preges av stålkontroll. Det jeg syntes var spesielt hyggelig med dagen, var hvordan alle ble behandlet likt, og alle var så trivelig med hverandre. Det var jo unektelig litt svære saker for oss tolv koristene, dette, men vi var likefullt en del av pakka som alle andre.
Johnny Logan, Asgeir og meg
Det oppstår jo imidlertid noen absurde situasjoner på et sånt sted, da. I alle fall for en enkel sjel fra landsbygda. Jeg mener; det er faktisk ikke hver dag at jeg sitter og drikker kaffe ved samme bord som Johnny Logan og Asgeir, altså! Du vet, sjefen over alle sjefer-Asgeir!
«Hæ? Johnny Logan!?» Ja, men sjølvaste Asgeir, da gitt! Jeg er barn av åtti- og nittitallet, men har skjønt at han andre fyren er ganske diger også sånn i verdenssammenheng. Men uansett, der satt jeg og nippet til kaffen min for å holde stemmen varm, og så kommer Logan og Asgeir. Det var nok sjokoladeskåla på bordet som tiltrakk dem mer enn ei skarve bondejente, men hyggelige var de begge to!
Også er det jo sånn at kjendiser er vanlige mennesker, de også. Jeg er i grunnen ikke så opptatt av sånt, og står ikke først i køen for en selfie om sjansen byr seg. Men det understreker jo liksom at ingen dag er lik, når du den ene sitter og prater hverdagslig med Bilal, er på nikk med Vidar Villa, korer Ulrikke og må avvise tilbudet om nøttesjokolade fra Logan (jeg er faktisk allergisk), og den neste sitter alene hjemme i TV-stua med kun NRK og babycallen til selskap …
Men for å runde av Allsang på Grensen: Ja! Det var veldig gøy! Det var med stor ydmykhet jeg takket ja til å være med å kore to av Norges beste sangere. Merkelig nok var jeg ikke et øyeblikk nervøs der jeg stod, men jeg tror det handler om de andre dyktige folka man gjør sånt sammen med. Da blir man trygg.
Skittentøy og full bemanning
Det er visst på tide å runde av uka også. Albumet har ikke mer å by på. Men, at det har vært en variert og innholdsrik uke er det ingen tvil om. Nå er alle sammen hjemme igjen. De tre speiderne med en haug av skittentøy og lerete støvler. Selv om det har vært godt med ei uke alene, så er det også godt å ha flokken samlet igjen.
Nå venter en av to uker med litt hverdag igjen, med husbond tilbake på arbeid før sommerferien trår til på ordentlig. Hva den fylles med, det får vi bare vente å se. Jeg ønsker deg som titter innom ei knakandes god ei!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg