Birøkteren: Bli bedre kjent

I dag har jeg lyst til å fortelle deg mer om birøkteren. Hvem er egentlig det? Og hva trenger en birøkter? Ja, bortsett fra bier, da.

Hva er en birøkter?

Med mindre du ikke har noen i din egen omgangskrets som er birøkter, er birøkteren neppe en du har et forhold til. Sin iøynefallende bekledning til tross, så er han – eller hun – likevel ganske beskjeden. Hvor mye vet du om birøkteren, når du tenker etter?

La oss starte med det grunnleggende: Hva er en birøkter? Birøkteren er en som holder bier som husdyr og drar nytte av biene akkurat slik en bonde gjør med sine dyr. Gjennom sitt arbeide søker birøkteren å tilrettelegge for biene slik at de produserer mest og best mulig av det birøkteren ønsker å høste, hvilket fortrinnsvis er honning.

Er du nysgjerrig på hvordan jeg ble birøkter?

Du kan lese mer om det HER.

Klærne til birøkteren

En birøkter er lett å kjenne igjen. Jeg føler meg nærmest som utkledd for karneval og som en romfarer når jeg drar igjen glidelåsen på birøkterdrakten min.

Det er imidlertid ikke den kosmiske sfære jeg ønsker å beskytte meg mot når jeg trekker i hvitt. Det er biene. Birøkterdrakten er for å beskytte meg mot stikk.

Birøkterdrakten er hvit fordi lyse farger ikke er å anse for et svakt punkt, sett med bienes øyne. Når biene vil forsvare seg og sine går de mot det mørke, fordi de gjennom generasjoner av bier har lært at der rammer det mest. Skal en bie angripe en bjørn, går hun i øynene på den fordi der gjør det mest vondt. Hvitt tiltrekker seg med andre ord ikke bienes vrede på samme måte dersom de skulle finne grunn til angrep.

En birøkterdrakt kommer i mange materialer og varianter. Det handler like mye om smak og behag hos birøkteren som det gjør for deg når du skal kjøpe deg for eksempel ei regnjakke. Min birøkterdrakt er en trelags, ekstra tykk utgave. Fordi jeg er allergisk mot bistikk (!) trenger jeg en drakt som er så tykk at bienes brodd ikke rekker gjennom materialet i drakten. Tre lag til tross, så er den likevel luftig selv på varme sommerdager, for de tre lagene består av ulike typer netting.

Birøkterdraktens hatt, eller hette, har netting slik at man skal se det man holder på, men likevel være beskyttet.

På bena bruker jeg gummistøvler med birøkterdrakta trukket over slik at biene ikke stikker seg nedi. Enkelt og greit.

Hansker

Hva med hendene, da? De er selvsagt også beskyttet. Hansker kommer i mange farger, fasonger og materialer, og akkurat som med selve drakten handler det om birøkterens smak og behag. Det vanligste er imidlertid hansker av enten skinn eller nitril.

Mine hansker er i skinn. Valget var i grunnen litt tilfeldig, etter hva som var på lager i min størrelse da jeg trengte dem. Dog er de gode å ha på og arbeide med, og de er tykke og fine med tanke på beskyttelse.

Skinnet har imidlertid den evnen å trekke inn i seg alt jeg tar i, både honning og voks, så de er blitt ganske gule med tiden. Heldigvis er de likevel renere enn de ser ut, for etter hver gangs bruk vasker jeg hanskene godt med Sunlight Sepe. Det rengjør samtidig som det holder skinnet mykt.

Birøkterens verktøy

Det er ikke bare klærne til birøkteren som er viktig. Også verktøyet som er med i bigården er avgjørende for at birøkteren skal få gjort arbeidet i kubene på en tilfredsstillende måte.

Røykpusteren

Denne har du kanskje sett maken til tidligere? Ved å puste røk på biene, lurer birøkteren dem til å holde seg i ro. Ja, jeg skriver «lurer», for når birøkteren puster røk på biene tror de insitinktivt at det er skogbrann. De trekker ned i kuben og holder seg i ro; i kuben er de trygge. Når biene er i ro, er det enklere for birøkteren å gjøre det denne kom for.

Blant birøktere er det mange meninger om hva som er det beste å gjøre for biene. Noen bruker vann som de spruter på, for når biene har vann på seg kan de ikke fly. Andre bruker melkesyre med samme resultat. Hver gjør det den mener er riktig.

I min bigård bruker jeg som regel ingenting. Jeg godtar at biene flyr opp når jeg kommer og roter i hjemmet deres. Når arbeidet krever det, bruker jeg røykpusteren, men jeg unngår det hvis jeg kan. Én ting er nå for bienes ve og vel, for etter mitt syn kan en masse røk umulig være godt å puste inn med jevne mellomrom, men det avgjørende for meg har vært risikoen ved bruk av ild i tørt landskap. Ingen røk uten ild, og selv om det i utgangspunktet bare er røken som kommer ut, så har jeg ikke ønsket å ta noen sjanser. I min tid som birøkter har det i sesong vært lange perioder med alvorlig tørke. Da har jeg rett og slett ikke turt å bruke røykpusteren og har heller vennet meg til å arbeide uten.

Kubeskrape

Kubeskrapen er birøkterens kanskje viktigste verktøy. Den bruker jeg til å løsne kassene på kuben fra hverandre dersom de sitter godt på hverandre. Kubeskrape er også et godt redskap når jeg skal løfte opp rammer fra kuben for undersøkelse. Honning, voks og propolis kan gjøre at de er vanskelige å få tak på med bare fingrene. Litt lirking med kubeskrapa må nesten alltid til. Ellers brukes den til å fjerne overflødig voks og annen enkel «opprydning» i bikuben.

Feiekost

En liten feiekost er også til god hjelp for birøkteren. Biene er på ingen måte tamme, og langt mindre lystrer de ordre. Ber jeg dem gå ned i kuben eller ikke sitte på kassekanten når bikuben skal stables opp og lukkes etter stell, så taler jeg for døve ører. For ikke å klemme flat flere bier enn nødvendig, hjelper jeg dem dit jeg vil ha dem med feiekosten. Forsiktig, Forsiktig. Også når jeg høster honning kan det være noen bier må feies pent av tavlene med kosten.

Voksboks

Bivoks er en viktig bestanddel i et bisamfunn. Biene produserer den selv, men det krever mye energi som de henter først og fremst fra honning. Derfor er det viktig at vi tar vare på og resirkulerer all den bivoksen vi kan. Derfor har jeg alltid en liten boks med meg når jeg går i bigården. I den samler jeg all den bivoksen som jeg fjerner fra steder jeg ikke vil ha den. (Det hender biene bygger mellom, eller utenfor rammene, og det skaper fort trøbbel på flere måter.)

Bivoksen jeg samler, tar jeg vare på i en større beholder. Om vinteren smelter og renser jeg den. Siden leveres den til et selskap som produserer byggevoksplater som jeg kan hente ut og bruke i bigården på nytt.

Kniv

En kniv er kjekk å ha i mange sammenhenger. Også i bigården. Ikke all voks lar seg enkelt ta med kubeskrapa. Da er en kniv gull verdt

Hvordan ser en bikube ut, egentlig?

Se HER.

Birøkter med bankende hjerte

Også er det én ting til birøkteren har, og det er et bankende hjerte for biene sine og det de sammen får til. Biene gjør jo på sett og vis sin del uavhengig av birøkteren, men jeg kan garantere deg at det er med stor stolthet, også på bienes vegne, at honningen høstes, behandles og presenteres. Her på Fjellborg nærmer det seg veldig snart sesongens første slynging, og du skal tro det gledes!

Jeg håper dette innlegget gav deg et litt bedre innblikk i hvem birøkteren er. Lurer du på noe, er du hjertelig velkommen til å spørre meg, så skal jeg svare som best jeg kan. Og syns du dette var spennende, så kanskje noen du kjenner syns det samme? Del gjerne videre!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: