-
Strikkunger
Da vi ble foreldre for første gang, og veslekæll kom til verden, husker jeg at jeg tenkte at huset måtte ha krympet mens vi var på sykehuset for å hente han «lille». Noen måtte ha slengt huset vårt inn i en tørketrommel med litt for sterk varme, og krympet huset til noe sånt som en tredjedel. At en liten fyr på 55 cm skulle ta så enormt med plass, hadde jeg aldri forestilt meg! Men, han trengte lekegrind, stellebord,seng på rommet, seng i stua, vogn, tåteflasker, Tripp Trapp-stol. Skjønt, trengte og trengte, men dere skjønner tegninga. Nå har de 55 cm strukket seg ut en god del, og han er…
Har du lest dette?
Ti år i morra
-
På date
Husbonden kom sent hjem i dag. Ungene var i utpreget mandagshumør. Jeg bestemte meg for effektivt å slå i hjel et par ekstra timer før leggetid med en date. Da vi satt på McDonald’s sier jeg til veslekæll at «jammen er det godt at pappa kommer hjem i kveld, slik at vi kan ha en sunn middag i morgen». Jeg mener; pølser i går, McDonald’s i dag… Det er jo ikke spesielt imponerende kost, selv om gårsdagens pølser – til mitt forsvar – var kylling- og kalkunpølser. «Hvorfor det?» ville fireåringen gjerne vite. Han var jo mer enn fornøyd med både pølser og McDonald’s. «Jo,» begynte jeg, og forklarte litt om…
Har du lest dette?
Klar for tur
-
Bekymringene som ikke ble noe av
Tirsdag ettermiddag var det bare ungene og jeg hjemme. Barnehagen hadde jo vært her på formiddagen, og husbonden hadde et ærend litt senere på dagen. Det er lenge siden jeg lærte at det lønner seg å spille på lag med ungene når alle er trøtte og slitne, som vi jo var etter en lang og varm dag med besøk, så jeg spurte likegodt veslekæll hva han kunne tenke seg å bruke ettermiddagen til. «Dra på kafé!» Han tenkte ikke betenkningstid engang. Det gjorde derimot mor. Godt og vel tredve varmegrader og avgårde med to unger? Den ene mer sliten enn den andre, og den minste uten begreper om hvorfor kafélivet…
