Naturens detaljer

En fin side av det å være birøkter, er hvordan jeg legger merke til naturens detaljer. Ser sammenhenger og gleder meg over alle små mirakler.

Kommer med alderen?

Jeg husker hvordan mamma alltid var så begeistret og imponert over sin bestefar. Oldefaren min kunne visstnok alt om været og gamle værtegn. Ikke så rart, kanskje, gammel bonde som han var.

Jeg har alltid tenkt at dette med vær og værtegn er noe som interesserer de eldste mest fordi det er der kunnskapen ligger. Men, så har jeg plutselig oppdaget at det interesserer meg også. Nå har jeg blitt en av dem som husker at i fjor var vinteren slik og da kom våren sånn. «Tre uker før tida, kom den! Har’u sett på makan?»

Så veldig plutselig har det vel egentlig ikke kommet. Det har liksom smøget seg på meg med årene som sjølberger. Uten at jeg helt kan si når det skjedde, så har jeg blitt mer og mer vàr for naturens detaljer. Hvordan det hele henger sammen og det ene påvirker det andre.

Som sjølberger er jeg opptatt av været. Det har jeg skrevet om tidligere også.
Du finner innlegget HER

Fra birøkterens ståsted

Det der med sammenhengene i naturens detaljer har jeg vel forresten først blitt virkelig oppmerksom på etter at jeg ble birøkter. Det slo meg også da vi på sist medlemsmøte i lokallaget diskuterte fjoråret. «Våren kom tidlig og med et smell», minnet vi hverandre om, «og det gjorde at biene ikke var klare for trekk.»

Tenk, det? Jeg tenkte aldri på sånt før. Da var det mest på vått eller tørt og varmt eller kaldt i forhold til det jeg ville ha til å gro. «I år ble det dårlig med poteter. Det var for vått i bakken så de råtnet.» Det er lite å få gjort med det.

Men så har jeg altså fått bier, og naturens detaljer slår meg med ny kraft. I fjor kom våren, vill og heftig, nesten tre uker før tiden. Frukttrærne blomstret, de, for det gjør de okke som, men biene var opptatt med å bygge styrke i bifolket sitt. De hadde ikke nok bier for å hjelpe frukttrærne mine med pollinering.

Det resulterte her på Fjellborg i tre ting: Lite honning, færre, og mindre frukter.

Naturens små detaljer

Nå sitter jeg her, i midten av februar året etter. Jeg er spent. Ikke bare på når våren kommer i år, men også hvordan fjoråret i sin tur har fått påvirke det som ligger foran oss nå. Her kommer nemlig det virkelig interessante med naturens detaljer inn.

Husker du tørkesommeren 2018? Og året etter? Det var en helt vanvittig pollenspredning! Som om trærne liksom hadde tørken i minnet og gjorde alt de kunne for å sikre sin stand for framtiden.

Sånne sammenhenger har jeg begynt å legge mer og mer merke til etter at jeg begynte med bier. Det har på sitt vis alltid påvirket meg, men nå ser jeg også hvordan det påvirker husdyrene mine. Er det for tørt på forsommeren, vil biene mine ikke ha nok lyng å trekke på. Det i sin tur vil gi svake vinterbier som igjen gir økt risiko for at bifolket ikke vil klare seg gjennom vinteren. Færre bier gir dårligere pollinering som igjen gir mindre mat.

Alt gir mening. Det meste har jeg visst fra før og lært om, men å se det, føle det; det er noe annet. Og det er en veldig givende side av det å være birøkter!

Å være birøkter har mye positivt ved seg.
Les hva HER

For å se naturens detaljer

Sånn sett burde kanskje flere mennesker hatt befatning med bier og den delen av naturen vi ikke er så direkte eksponert for som mye annet. Ved å få komme så nært på naturen som man gjør med eksempelvis birøkten, så får man en helt annen forståelse for hvordan klimaendringene vil påvirke oss mennesker.

Ja, for det å se naturens detaljer på denne måten er ikke bare blott til stor glede for den interesserte. Det gir også grunn til bekymring, når en begynner å ane konsekvensene av livsførselen vår. Ser vi til dyreriket, ser vi det så mye tydeligere enn på en nøye utregnet graf som forteller om økte temperaturer. Hva er egentlig én og en halv grad? Det sier ikke meg så mye som en titt ned i bikubene gjør det.

Ikke slik å forstå at jeg som birøkter går rundt og er engstelig og redd, men jeg har fått et nytt perspektiv ved å se sammenhengene så mye tydeligere. Årsak og konsekvens følger hverandre tett i naturen, enten man ser i det lille bildet i ett enkelt, isolert år, eller det litt større, flere år i samme perspektiv.

Er jeg gammel?

Så, er jeg gammel? Nei, jeg vil ikke si det. Men jeg lever tett på naturen gjennom det livet vi fører. Da kommer liksom resten litt av seg selv. Om det er bevisstheten rundt lysets naturlige endringer gjennom året, blåfargen på himmelen, når våren kommer fra år til år eller hva svalene driver med eller hva som gir mye eller lite honning.

Uansett hvilke av naturens detaljer jeg merker meg, så gir det en slags ekstra dybde til livet. En glede. Både fordi jeg evner å legge merke til det, men også for kunnskapen jeg tilegner meg. Og, jeg liker sånn kunnskap som jeg ikke fikk med meg på høyskolen. Det var mye matnyttig å hente der også, men kunnskapen om naturens detaljer føles på ett vis langt mer ekte. Som i ikke konstruert for å passe menneskene slik vi har innrettet oss. Når det gjelder naturen er det vi som må tilpasse oss; ikke kunnskapen.

Nå går jeg og venter på våren. Merker meg sola som varmer og følger med på gradestokken. En av de nærmeste dagene nå må jeg i bigården og se til at biene mine har den maten de trenger for å komme seg gjennom de siste ukene før det er mat å finne ute. Jeg har allerede merket de første tegnene til pollen i lufta, så det nærmer seg nå. Apropos naturens detaljer.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg