Grønnsakesuppe i Prosjekt Henriette
Denne uka stod grønnsakesuppe på menyen. Med ikke altfor gode smaksopplevelser med Henriette Schønberg Erkens supper fra tidligere, var vi spente på denne!
Midt i suppene
Da jeg skulle sette opp middagslista for denne uka og satt og tittet i Stor Kokebok, var det egentlig en oppskrift på lange jeg var ute etter. Jeg har litt liggende i fryseren som jeg tenkte å få brukt. Litt sånn på omtrenten bladde jeg opp i det området jeg visste fiskeoppskriftene befant seg, men bommet med noen sider og havnet midt i suppene.
Ja, ja, tenkte jeg. Det er jo i grunnen lenge siden vi har hatt suppe til middag, så hvorfor ikke? Temmelig urørt er kapittelet i anledning Prosjekt Henriette også. Et par suppeoppskrifter har vi prøvd, og ingen av dem var i grunnen spesielt spiselige, men alt jeg kan om sannsynlighetsregning peker i retning av at ikke alle suppeoppskriftene kan være like ille. Det er jo ikke mulig!
En av tomatsuppene i Stor Kokebok var rett og slett uspiselig!
Les mer HER
Og i rettferdighetens navn: Det var mange suppeoppskrifter som fristet. Men – klok av skade styrte jeg unna alle med uhorvelige mengder kraft da jeg skulle lande en middagsplan. Jeg stanset, i første omgang ved grønnsakesuppe. I den skulle ikke en dråpe kraft engang, bare vann.
Grønnsakesuppe
Jeg liker oppskrifter med kjente og kjære ingredienser. Grønnsakesuppe er en sånn oppskrift. Gulrot, persillerot, sellerirot, purreløk, erter; intet nytt under solen der. Og vann og smør (halvparten eltet med hvetemel som jevning) som suppebase. Grei skuring, med andre ord.
Helt til grønnsakesuppa skulle «presses gjennem dørslag». Det er godt mulig at dørslagene i 1932 hadde større huller enn mitt 17 år gamle sådan, men jeg fikk fint lite gjennem dørslaget mitt enda så møre grønnsakene var kokt. Jeg gav det rett og slett opp. Et øyeblikk vurderte jeg å finne fram stavmikseren, men kom fram til at det fikk være dørslaget eller ingenting. Følgelig ble det ingenting. (En annen suppeoppskrift jeg har sett meg ut skal ha smørja gnidd gjennem en hårsikt. Vi får se, da, vettu!)
Alt med purreløk har et godt utgangspunkt for smak. Og lukt. Kjøkkenet duftet jo himmelsk mens suppa var i produksjon. Men hvordan blir det egentlig med smak på ei suppe kokt på vann?
Det er tid for nesle. I fjor vår stod neslesuppe på menyen i Prosjekt Henriette.
Les om det HER
Dommen over grønnsakesuppa
Kjedelig. Kort og godt kjedelig. Derfor har jeg ikke gjengitt oppskriften heller. Skulle jeg laget en grønnsakesuppe igjen hadde jeg gjort så mye annerledes at det ikke lenger hadde vært samme suppa.
Jeg hadde tatt med akkurat de samme grønnsakene igjen, men jeg ville også tilsatt litt kjøtt for å øke metthetsfølelsen, og jeg tror valget hadde falt på høne. Jeg ville heller ikke kokt suppa på bare vann og smør. Kan hende ville ikke Henriette Schønberg Erken vært enig, men jeg mener at det finnes en mellomting mellom enten tre liter vann eller to liter ren kraft. Jeg tror ville grønnsakesuppa smakt meget bedre med litt hønsekraft i basen. Det hadde rett og slett gitt mer smak!
Men, for all del: Grønnsakesuppa var god nok! Det stod ikke på det, men det var heller ikke skikkelig middagsmat til å bli mett av. Heldigvis hadde jeg forutsett såpass, og bakt et franskbrød ved siden av. Det er mer mat i det enn flatbrød, og er i tillegg elsket av ungene.
Jeg har tidligere delt en av Henriette Schønberg Erkens oppskrifter på franskbrød i Prosjekt Henriette.
Du finner den HER
Spennende eller ei, så ble den i alle fall spiselig, grønnsakesuppa. Det gir håp for de andre suppeoppskriftene i Stor Kokebok. Så får vi se, da, hva som står på menyen neste uke!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
