Gjør juleneket ekstra fint

I dag viser jeg deg hvordan du kan gjøre juleneket ekstra fint og samtidig gjør det litt ekstra komfortabelt for småfuglene. Ekstra fint for deg: Det er fort gjort!

Gammel tradisjon

For mange er det å henge opp julenek i desember nesten like selvfølgelig som det er det å fylle kakeboksene eller å gi bort julepresanger. Så er det da også en eldgammel tradisjon her til lands.

Reglene knyttet til tradisjonen er fra gammelt av mange. Kornet, som brukes i neket, skal være av beste sort. Det kunne heller ikke henges opp hvor som helst eller når som helst. Tidspunktet var på ingen måte tilfeldig valgt, men jo høyere det hang, jo bedre!

Dessuten, hva slags fugler som forsynte seg av juleneket, kunne si mye om året som var i vente. Ikke alle var like velkomne, og skjæra ble gjerne jaget bort før den i det hele tatt rakk å sette seg. Om enn med andre tanker til grunn, så kanskje likevel ikke helt ulikt fuglebrettene i vår tid?

Julenek på Fjellborg

Også her på Fjellborg henger vi opp fuglenek. Selvsagt. Det er en av juleforberedelsene jeg husker fra egen barndom også. Akkurat som vi satte ut grøt til nissen på julaften, så måtte også neket opp. Da som nå.

Fortrinnsvis forsøker vi å plassere julenekene så de ikke er til å komme til for katten, men det er i grunnen et håpløst prosjekt all den tid kattene er bedre klatrere enn oss. Dessuten vil vi gjerne se julenekene fra vinduet; det er jo så koselig å se hvem som er på besøk!

Ikke for at jeg frykter uår og onde ånder om den ene eller andre pip-pipen setter seg i det, men det er nå noe så fredfullt over å se på dem. «Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?» _{Mat. 6, 26}

Gjør juleneket ekstra fint

Veslebror og jeg ser på Versthuset den gyldne hale sammen i år. Som regel like etter skolen, før leksene. En liten hvilestund. Veslebror syns det er veldig rart og spennende med tegn til tale. Jeg kjenner igjen fascinasjonen fra egen barndom, men nå er det nok helst nostalgien som trekker i meg.

Forleden dag skulle Julie og Ole henge opp juleneket på vertshuset og veslebror og jeg var umiddelbart enige: «Det der må vi gjøre også!»

I stedet for bare å henge opp kornbandet som det var, med en rød sløyfe rundt magen, så la de grankvister rundt neket som en krans. Det ble så dekorativt og fint! Og – som de sa det på Vertshuset den gyldne hale: «Så får fuglene sitte godt å spise også!»

Gjør fugleneket ekstra fint med grankvister

Ekstra fint julenek på Fjellborg

Tidligere i uka gjorde jeg ord til handling, da vi hadde en strime av blå himmel midt på dagen. Å putte grankvister i neket tok meg kanskje sju minutter ekstra, høsting av kvistene inkludert.

Til gjengjeld ble juleneket ekstra fint og pyntelig. Tenk, så stor gevinst for så liten innsats! Et perfekt gjør det selv-prosjekt i en travel desember.

Ja, for det er jo så lett å tenke at sånne juleverkstedsaktiviteter må være så voldsomme og forseggjorte, og så blir det til ingenting fordi tiden ikke strekker til. Da er det fint med noen sånne sju-minuttere innimellom som gir en følelsen av å ha gjort det lille ekstra, uten at det har kostet for mye av verken det ene eller det andre.

Her henger julenekene oppe nå. Kan hende er det til helt feil tid – og i alle fall ikke høyt nok – men det viktigste er at de faktisk henger der og at fuglene får mat. Noen ganger er det bedre bare å gjøre, enn å vente på å gjøre perfekt. Så tilgir nok våre forfedre oss for at vi sjanser med avlingene på denne måten. Får vi håpe …