Verden er i ferd med å vokse seg større
Kattungene våre vokser seg store og fine. I går var de fire uker gamle, og verden er i ferd med å vokse seg større.
Fire uker
Det er med kattunger som med menneskeunger. «Svosj», sier tiden, og store er de. I går var det allerede fire uker siden vi fant dem under den gamle sklia ute.
Fram til nå har de ligget pent i kurven sin. Muusi har matet og vasket og passet på, og de tre ungene hennes vokser seg store og fine.
Den siste uka har det imidlertid begynt å skje litt i kurven til kattemor. Verden er i ferd med å vokse seg større.
Det skjer mye på fire uker med en liten kattunge.
Se bare HER
Verden er i ferd med å vokse seg større
Det begynte forsiktig med noen nye lyder fra kurven borte i kroken. Det tok litt tid før vi forstod at det ikke var oss Muusi søkte kontakt med slik hun kurret og mjauet. I stedet var det kattungene hun pratet med!
Jeg skulle gitt mye for å forstått kattespråket om dagen. Det skulle være morsomt å høre hva hun sier til de små for å hjelpe dem opp og fram her i verden, bokstavelig talt.
Ja, for verden er i ferd med å vokse seg større for de små pelsballene her. Og verden, den er utenfor kurven. De må bare forsere den høye kanten først!
Opp og fram
Jeg har tenkt tanken på å finne en lavere kurv til kattungene. Jeg har likevel landet på å la det være, for jeg tror det er fint for dem å kunne ligge litt skjermet, tross alt.
De har dessuten ikke noe problem med å komme seg ut! Neida, de bare klatrer så fint oppetter kanten. Så ser vi et lite hode med to store blå øyne titte over den før det kommer et lite «pomp». Ute! Jovisst er verden i ferd med å vokse seg større!
Jeg har lagt ut et par saueskinn foran kurven så landingen blir myk. Muusi ligger gjerne på dem og lokker på ungene sine før hun følger dem med blikket rundt omkring. Det er som om blikket hennes sier «det går fint», og jeg fryder meg over tilliten hun viser dem.
Verden er i ferd med å vokse seg større
Jeg lurer på hvordan det er? De må jo bli overveldet av alt som er utenfor kurven! Verden er i ferd med å vokse seg større.
Alt de skal oppdage, se på, lukte på, smake på, leke med. Farene de ennå ikke vet noe om. Huff, nei, de vil jeg ikke tenke på. Det er mye hyggeligere å se for seg det første møtet med sol på snuten og den første poten i snøen.
Men, først skal de bli trygge utenfor kurven, ett skritt om gangen. Og det er når de skal trene selvstendigheten at vi også får se de første glimtene av personlighet. Det et gøy! For nå ser det ut til at vi har én tøffing, én mammadalt og én «javel, hvis du sier det så».
Vi har stor glede av de små nøstene, og gleder oss over alt vi skal få ta del i sammen med dem de neste ukene fram til de skal flytte til sine nye hjem. Da blir verden virkelig stor.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg