Musefellene

Fire kattunger

Muusi fikk fire kattunger i helga, og spør om det er stas! Fire små nøster som smelter oss helt. Er det tre jenter og én gutt, mon tro?

Lang ventetid

De siste par ukene har vi ventet og ventet. Kommer de snart? At Muusi har ventet kattunger har det ikke vært tvil om. I sær ikke siden naboen med egne øyne så unnfangelsen. Dermed visste vi også når de var ventet, sånn omtrentlig. Men ville det bli tre denne gangen også? Fire kattunger, kanskje?

Det har vært temmelig tungt å være Muusi den siste uka. Bokstavelig talt. Vi har syntes, rent ut sagt, synd på katta. Kule rundt og tydelig sliten.

Sliten var jeg også lørdag kveld. I ti lange timer holdt vi på i andre etasje, og da klokka passerte halv ti om kvelden kastet jeg inn håndkledet. Husbonden og de to eldste satt og så på film, men de fikk pent klare seg uten meg, kom jeg fram til, for jeg klarte det ikke mer. Så sovnet jeg vel omtrent i samme øyeblikk som hodet traff puta.

Muusi hadde et kull med kattunger i fjor sommer også.

Se dem HER

Jeg må ha sovet som en sten, for jeg hadde verken begreper om tid eller sted da husbonden et par timer senere satt på sengekanten og hvisket: «Nå kommer kattungene!»

Muusi får kattunger. Kattefødsel

Fødestue i TV-stua

Jeg har sett mange dyrefødsler. Som barn var jeg til og med på å dra ut lam da vi hadde sauer. Jeg har vage minner av at gamlekatta ble født i en pappeske i stua her da jeg var fire år, men det var også siste gang jeg var med på en kattefødsel. Derfor var jeg ekstra spent da jeg kom ned i TV-stua som Muusi hadde gjort til fødestue for seg selv.

Hun lå i sofaen, der jeg selv noen timer tidligere hadde sittet og gjespet meg halvveis gjennom en film. Pusten gikk unaturlig fort, og hun malte som en motor. Hun var tydelig smertepåvirket. Nå og da rykket magen hennes til; rier.

Det tok sin tid. Trøtt som jeg var, la jeg meg til ved siden av henne på sofaen mens jeg ventet. Et snev av dårlig samvittighet streifet meg. En fødsel er krevende nok om ikke folk legger seg til og sover rett ved siden av en, liksom. Og jeg må ha sovnet, for plutselig utbryter husbonden: «Der kommer den første!»

Muusi har fått fire kattunger

Og jammen, så var det ikke haletippen på den første av det som skulle bli fire kattunger som stakk fram under all pelsen til mor.

En, tro, tre, fire kattunger

Vi ble sittende og beundre det nye livet. Muusi vasket og vasket. Samtidig syntes jeg at jeg hørte en litt merkelig lyd fra under halen til den nybakte moren. Og ganske riktig: Der lå det enda en!

Muusi var så opptatt med å vaske den første at hun ikke hadde enset den andre. Jeg la den opp til henne, og hun begynte umiddelbart å vaske og å bite over navlestrengen.

Muusi har fått fire kattunger

Da hun syntes ungene var rene nok fikk de komme til for å die. Mens de lå slik kom et par rier til uten at det skjedde noe mer. Det varte og det rakk. Hadde det vært etterrier? Men to kattunger, i den digre magen? Ja, ja. Klokka var over halv ett, og jeg gikk og la meg igjen.

Husbonden er imidlertid langt mer nattdyr enn meg og ble sittende en stund til. Morgenen etter kunne han fortelle at Muusi hadde fått fire kattunger! Den siste hadde tatt sin tid og trengt litt hjelp, så han var spent, fortalte han, på om de fortsatt var fire da vi kom ned.

Fire kattunger!

Veslebonden og veslebror stod opp samtidig som oss, og spør om de lurte da vi bad dem liste seg forsiktig inn i TV-stua. Veslebonden forstod med én gang hva som hadde hendt i løpet av natta. Veslebror var ikke fullt så rask i oppfattelsen, men gjorde store øyne da han så hva som lå på mammas plass i sofaen.

«Fire kattunger!» Det er klart det måtte telles. Ut fra fargene deres å dømme, kan det se ut til at det er tre jenter og en gutt. Siden de fortsatt er så ferske har vi ikke håndtert dem for mye enda, mer enn å flytte dem over i kattekurven.

De lå i sofaen helt til vi satt og spiste lunsj. Da, helt plutselig, hoppet Muusi ned fra sofaen, gikk ut på kjøkkenet og tok tre runder rundt bena på husbonden før hun gikk bort til kurven som jeg hadde satt fram i kjøkkenhjørnet og tilbake igjen. Nå var hun åpenbart klar for å flytte over på barsel! Jeg fortet meg og adlyde ordre og flyttet alle de fire kattungene i én håndvending.

Muusi og barna hennes

Siden har Muusi og de fire kattungene ligget i kurven. Muusi har mang en gang forsøkt å få seg både en beta mat og en tur på do, men avkommet er omtrent like mammadalter som de menneskelige byltene er det. Tross mine forsøk på å forsikre den ferske mor om at ungene ikke dør av sult om mamma bruker fire minutter på å spise og tisse, så har hun likevel snudd ved matskåla opptil flere ganger fordi kattungene har pepet.

Det er morsomt å se hvordan morsinstinktet til dyrene slår inn så fort de har unger. Det er jo noe av det morsomme med å ha kattunger også, som voksen. Å se hvordan dyrene opptrer i samme roller som oss selv.

Derfor har vi ikke sterilisert pus

Mange lurer sikkert på hvorfor vi ikke har sterilisert Muusi. Før første kull hadde det med størrelsen hennes å gjøre. Hun var så liten, at vi valgte – med kalkulert risiko – å vente for å se om hun ble større. Katter bør jo liksom ha en viss størrelse før de legges i narkose. Da hun ikke ble sterilisert etter, så handlet det litt om at Sokrates (som er kastrert) har hatt det med å vandre og bli borte så lenge at vi har trodd at han er vekk.

Sist gang var vi til slutt helt sikre på at han var død, men det var ikke hans tur enda.

Les mer om den saken HER

Dermed ønsket vi rett og slett ikke å ødelegge for muligheten å få en ny katt «på egenhånd». Vi erfarte også at kattungene raskt fikk nye hjem og dermed gikk vi en ny vår i møte med nok en kalkulert risiko. Og det gikk sånn omtrent til jeg skulle hente i barnehagen i dag, før en av de fire kattungene ble tinget. «Stemmer det at dere har fått kattunger?» Noen har vært tydelig stolt i barnehagen i dag. Ikke så rart kanskje, for det var tross alt på hans dåpsdag at de ble født.

Muusi og de fire kattungene

Men, ennå er det lenge til de fire kattungene skal flytte hjemmefra. Først skal vi kose med dem og leke med dem i tolv lange uker. Ungene gleder seg masse!

Det er forresten kanskje nok en grunn til at det er fint med kattunger, for ungene lærer masse av det. Omsorg, varsomhet, grensesetting, ansvar. Mye av det kan de selvsagt lære med både gris og høns også, men det er noe helt eget med kattunger som bor og lever på kjøkkenet. Det er en barndom på landet, rett og slett.

Kattunge

Og – kattungene får du nok se igjen her på Hverdagen på Fjellborg utover våren. De er jo for fine til ikke å vise fram.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics