Vi har fått kattunger!

Vi har fått kattunger! Tre små nøster som akkurat nå ligger i en kurv på kjøkkenet her og drikker melk av mamma’n sin. Se, så søte!

Er hun ikke …?

Det var den første helga i sommerferien. Lørdag kveld, da vi hadde satt oss ned for kvelden, spurte husbonden meg: «Muusi … har hun … er hun ikke …?» Vi så på hverandre. «Litt tjukk, liksom?» fortsatte jeg.

Vi var enige. Muusi var «litt tjukk». Oppførte seg anderledes gjorde hun også. Vi var vant med en stille og rolig katt, men nå gikk hun hvileløst rundt fra rom til rom, mjauet og bar seg.

Kunne det, mon tro, være kattunger på vei? Det var absolutt en mulighet, for våren hadde vært en slags kalkulert risiko, som det heter.

Vi har fått kattunger

De påfølgende ukene ble Muusi tjukkere og tjukkere. Du vet, sånn akkurat rundt magen, symmetrisk fordelt. Det var nok ikke for mye mus den pusen hadde fått i seg!

Og ganske riktig: Søndag var hun vekk. Det varte og det rakk, men ingen Muusi kom.

Utpå ettermiddagen tok jeg meg en runde. Da jeg var jentunge ble alltid kattungene født i et hull i kjellerveggen her, men det hullet var tettet. Jeg lette på låven, i verkstedboden, i slakteskjulet, høy og lavt.

Plutselig kom hun gående fra skauen, etter at jeg hadde lokket på henne en stund. Betydelig slankere enn dagen før. Jeg løp etter Muusi til døra, og samtidig som hun kastet seg over maten kunne jeg forkynne: «Vi har fått kattunger!»

Muusi flyttet inn på Fjellborg i høst.
Møt Muusi HER

I kurven med hele hurven

Det krevde litt kløkt og list å få det ut av Muusi hvor hun hadde gjemt kattungene. Til sist fant vi dem innunder sklia til ungene.

Ute syntes vi imidlertid ikke de skulle være. Grevling, rev og hønsehøk kan fort spise mer enn høner. I stedet fant jeg en fin kurv, la et mykt teppe i og med kattungene oppi. Muusi godtok hele flytteprosessen uten et pip.

Kurven og hele hurven plasserte vi i en krok på kjøkkenet. Den som, til da, var den minst passerte. Men, det var da. Nå, som vi har fått kattunger i kroken, gjør vi oss ærender den veien støtt og stadig.

Vi har fått kattunger

Veslebror hadde lagt seg da vi fant kattungene. Desto større var overraskelsen mandag morgen da jeg møtte ham med ordene «vi har fått kattunger» på sengekanten!

Veslebror skryter av Muusi som har fått så fine kattunger

Det var stor stas, kan du skjønne, og iveren står seg fortsatt. I dag lukket den ene av de tre så vidt opp øynene. Muusi er like stolt av dem som en hver er av sine, og tro ikke det mangler på godord for de vakre barna hennes. Og vakre er de!

Nå er de fem dager gamle. I tolv uker skal vi få kose oss med dem. Leke, lære og le av alt det søte de gjør. Og muligens også sukke oppgitt nå og da. Kattunger får ikke oppdragelse av kattemor alene. Allerede ser det ut til at alle tre får hjem hos barnas venner, og det betyr heldigvis at det ikke blir farvel, men «på gjensyn» når de en gang i høst flytter.