Sol i hjertet og sol i sinnet

Når jeg ser tilbake på denne uka, er det som om den lydsetter seg selv. «Sol i hjertet, sol i sinnet. Sol! Bare sol!» La oss ta et tilbakeblikk.

Muffens i hønsegården

«Mamma, se! Kosehøna er på TV!» utbrøt veslebror mellom to munnfuller brødskive og kaviar mandag morgen. «Men de som lager Peppa Gris skjønner jo ingenting», fortsatte han.

Og den antakelsen måtte jeg nesten gi ham rett i. Vi venter her i spenning på episoden «Fru Grevling dreper alle hønene sine». Nå skal vi ikke skjære alle grevlinger over én kam, men de hønene Peppa, Georg Kathrine så ivrig fôrer, bør ikke sove for trygt om natta.

Men! Vi hadde mer å gjøre på mandag, vi, enn å spekulere i Fru Grevlings baktanker med hønsehold, hint og annet. Noen hadde jo oppkjøring på mandag!

Smilet avslører vel resultatet, men vil du ha resten av historien?
Du finner den HER

Takk for hjelpen, teori-blekke – og takk for alt.

Sol inne

Tirsdag morgen startet med et lettelsens sukk på kjøkkenet.

Noen hadde nemlig dagen i forveien oppdaget at ikke alle vannflasker er like tette når de ligger opp ned i sekken. Heldigvis er ikke fyringssesongen helt over, så fikk vi ranselen tørr igjen i løpet av natta.

Da ungene var sendt på skolen, tok jeg en treningsøkt, før jeg resten av dagen ble sittende og forberede kveldens foredrag Sjølberging i byen. (Vil du forresten ha besøk til høsten? Jeg er i gang med å plotte inn i kalenderen det som skjer, så send meg gjerne en melding HER om du vil vite mer!)

Ute bøttet det ned, men inne på Kaffedilla var det bare sol. Den timen kafeen var åpen før foredraget begynte, rakk jeg å prate litt med en del av de som var kommet for å høre på. Det var så koselig! Jeg liker det; få høre litt hva som rører seg av tanker og funderinger hos andre som er interessert i det samme som meg selv. Én ting er sikkert, og det er at usikkerheten råder om dagen!

Da jeg var ferdig med å skravle om det jeg hadde på planen, var det åpen samtale, spørsmål og erfaringsutveksling. Den biten av å holde foredrag syns jeg alltid er veldig spennende. Særlig når jeg har en snakkesalig gjeng i salen, for da kommer det fram så mye fint! Det gjorde det denne kvelden; så mange fine folk! Regn ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet.

Sol ute

Onsdag opprant med bedre vær. Skjønt, restene av tirsdagen lå igjen litt her og litt der for den som hadde øynene med seg. Naturen, i all sin enkle skjønnhet.

«Likevel er det Taj Mahal vi regner som et underverk», skrev jeg tidligere i uka
Da gjaldt det DETTE

Og onsdagen ble en sånn deilig vårdag som man lengter etter hele vinteren. Med en kaffitår i sola …

… og masse tid ute. En hel del av tiden gikk til vårarbeid. Da vi hadde spist middag, gikk ungene og jeg ut. Jeg rakte løv, veslebonden hjalp til med å kjøre løvet i komposten med trillebåra, og veslebror …

Jeg tror nesten ikke jeg kommer på noe vakrere! Ferske markblomster i en liten vårtørr neve, eid av en liten kar med sand på bukseknærne og spor av utendørs lek. Sol ute, sol i hjertet.

Men, man blir sulten av så mye frisk luft! Jubelen stod i taket da jeg stekte lapper og serverte til kveldsmat til Barne-TV.

Det smakte da også bælgodt, om jeg får lov til å si det selv, og jeg noterte meg bak øret at lapper må det stekes flere av. Nå var det lenge siden sist, men det blir ikke like lenge til neste gang! Lettjente mammapoeng.

Lapper? Speltlapper er veldig godt!
Oppskrift får du HER

Sol i koppen og snart helg

Torsdag startet med nok en treningsøkt. Resten av dagen ble en sånn dag hvor jeg følte at jeg ikke fikk gjort noen verdens ting, men likevel gjorde liksom alt. Du vet; følelsen av ikke å ha utrettet noe, men når du teller på fingrene når kvelden kommer alt du har gjort, også er det faktisk mye.

Det til tross for sikkert dobbelt så mange kaffepauser som vanlig. Du skjønner nemlig det, at da jeg holdt foredrag på tirsdag, så fikk jeg en pose kaffebønner (og noen spennende frø) i gave av innehaveren på Kaffedilla. Og den kaffen – oh, la, la! Det er lenge siden jeg har drukket så god kaffe! Det var helt enkelt sol i en kaffekopp. Til slutt måtte jeg gjemme posen slik at jeg kunne ha litt solskinnskaffe til senere også.

Dagens høydepunkt var likevel dette:

Veslekælls mattelekser! Han trengte hjelp med plangeometri, og jeg tok meg i nærmest å frese som en katt da husbonden nærmet seg i håp om å kunne bidra. «Ligg unna! Mine lekser!» Jeg elsker matte! Det vet også veslekæll, så selv om han ikke så ofte trenger hjelp med matteleksene, så vet at han mor på ingen måte er vond å be når det gjelds. Enn å få leke litt med kalkulatoren, da? Herlig torsdag!

#nerd

Deiligste fredag

Sol ute, sol inne, sol i hjertet. For å beskrive fredagen, må vi fram med alle superlativene av positiv grad i hele ordboka, tror jeg. Makan til vår, sol og vær!

Jeg fikk unna fredagsvasken i en fei, og hadde knapt tid til å vaske det siste golvet før jeg skiftet på meg treningstøy og kom meg ut. Ut! Og – for første gang i år – i shorts! Intervalløp i shorts og t-skjorte har ikke skjedd siden tidlig i høst, og det gav jo ekstra energi i seg selv. Bena blir, som Ida synger, virkelig fulle av spring! Så, da jeg kom tilbake måtte jeg få ut resten og tjuvlånte trampolina til ungene.

Jeg har det jo som nyttårsforsett å leke mer, og hva er vel da bedre enn å gjøre sånt som unger gjør? Trampoline med sommerfølelse, solstråler, bare ben og gløtt av elv. Mer kan man ikke ønske seg en fredags ettermiddag i april, spør du meg!

Fest og full fart

Veslekæll vinket vi morna til fredag ettermiddag. Han skulle på patruljeførerkurs med speideren. Jeg har også vært på farta i helga. Både i går og i dag har jeg stått på markedsstand på Furuholmen for Sjølbergingsfestivalen som arrangeres i august. Opplevelsene fra markedet skal jeg dele mer om i morra.

I går hadde jeg veslebonden og nabojenta med meg. De levde livet med lommepenger og friheten til å gå hvor de ville, mens jeg stod på stand. Da vi kom hjem, ble jeg møtt av to små gartnere på tunet her. Veslebror hadde besøk av en kompis, og husbonden hadde satt dem i sving med å plante.

De var utrolig flinke, kan jeg fortelle. Ved drivhuset hadde de funnet en (tung) jordsekk og med godt samarbeid fått den helt opp til huset her. Siden plantet de og avsluttet med å legge på elvesten til pynt. Det ble et riktig så fint resultat, som jeg kan glede meg over fra kjøkkenvinduet.

Jeg hadde imidlertid ikke all verdens tid til å beundre verket i går. Jeg måtte rett inn for å bake!

Vi skulle nemlig på fest. Fest for bygda vår og skolen vår som vi har fått beholde! Jeg har ikke skrevet så mye om det her på bloggen, men siden i høst har vi kjempet en hard kamp for å unngå nedleggelse. På torsdag ble det vedtatt i bystyret at den vesle grendeskolen vår er fredet i alle fall fram til 2037 og det måtte vi selvsagt feire!

Selv ikke 17.mai-arrangementet samler flere folk, og gymsalen var smekkfull. Utendørs var det også et yrende liv, og det var musikk av vårt eget, flotte korps, taler av velforening, rektor og byens varaordfører. Det var egenkomponert sang for anledningen, gåsehud, et etter hvert nesten støvsugd kakebord og en festdag for historiebøkene! Og her – i denne bygda, med alle de flotte folka – har jeg røttene mine, og ungene også. Sukk.

Sol i hjertet og sol i sinnet

Ja, og etter en sånn uke, er det rart den gamle slageren lydsetter det hele? Sol i hjertet, sol i sinnet.

I dag har det riktignok bøttet ned, og det er ikke bare, bare når man står på marked, kan jeg forsikre. Likevel skinte liksom sola der også, for så mye hjertevarme som var samlet der? Ja, det hjalp på når kulda satte seg i ben og marg utover formiddagen.

I skrivende stund sitter jeg under teppet. Rasmus ligger i en ball ved siden av meg og sover godt, og i ovnen har jeg akkurat lagt i en vedkubbe til. Det er ikke mye som minner om fredagens solskinn akkurat nå, men det er meldt å komme igjen i morra. Jeg gleder meg. Til sol, vårfølelse og nye opplevelser.

Men, for nå, så skal jeg kose meg litt ekstra med minnet av de opplevelsene denne uka har gitt. Særlig gledene, for de har stått i kø denne uka, og gitt sol i hjertet og i sinnet. Det er sikkert og visst. Med menneskemøter, blomstergleder og for bygda vår. Ja, også skal jeg hvile litt også, før det er på’n igjen i morra. Jeg er sliten etter mange inntrykk, så nå logger jeg av, men i morra er jeg selvsagt tilbake igjen her på bloggen. Er du? Varmt velkommen!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg