Årets bakedag
Forrige uke gikk årets bakedag av stabelen. Det er en hyggelig tradisjon. Ja, for når noe har skjedd to ganger så er det en tradisjon, sant?
Ny tradisjon
Dette med tradisjoner er viktig for mange i jula. Sånn er det her på Fjellborg også. Noen har vi holdt på i mange år og generasjoner, atter andre har gått ut av tiden sammen med menneskene som holdt det gående.
Noen tradisjoner er også av nyere dato, og bakedagen er en slik tradisjon. Ja, faktisk var årets bakedag kun den andre i rekken.

Det hele begynte i fjor, etter at jeg i juleboken vår året før hadde notert meg at julebaksten ble en mer og mer ensom aktivitet for hvert år. Noe måtte gjøres! Som skrevet, så gjort, og bakedagstradisjonen så dagens lys. Eventuelt desembers mørke.
Vil du lese mer om bakgrunnen for bakedagen?
Det kan du gjøre HER
Årets bakedag
Årets bakedag ble riktignok noe amputert fra fjorårets. Med fjerde søndag i advent på julaften, kom vi litt skjevt ut av det med helger. I tillegg har de geografiske avstandene blitt større i løpet av det siste året, så da en vanlig torsdag viste seg å være det eneste alternativet her på bruket, var antallet bakere halvert fra fjoråret.
Selvsagt kunne flere vært invitert med i tradisjonen også, men i år strakk ikke kreftene mine til å planlegge i større grad enn vi gjorde.

Men! Det satte på ingen måte en demper på hverken stemning, hygge eller produksjon! Årets bakedag ble en suksess for kakeboksene, og både berlinerkranser, krumkaker, kakemenn og vaniljestenger ble bakt i løpet av noen formiddagstimer.
På forhånd hadde vi avtalt hva vi skulle bake og hvem som skulle lage hvilke deiger. På den måten fikk vi liksom dobbelt igjen for egen arbeidsinnsats, og mange slag ble krysset av lista før jul.

Ikke bare arbeid
Selv om fire slag kaker er en anselig mengde, så ble årets bakedag på ingen måte blott en arbeidsdag.
For det første hadde vi det veldig hyggelig underveis. Tid med venner er noe det av ulike årsaker har blitt veldig lite av i år. Alle er i større eller mindre grad bundet opp på hvert sitt hold, og tro endelig ikke at vi har ledige stunder i kalenderen til samme tid!
Hyggelig ble det også da vi samlet oss rundt kjøkkenbordet her utpå ettermiddagen til et felles måltid med familiene våre. Vi holdt spleiselag og hadde med litt hver. Det er alltid spennende, for det kan fort gjort hende at noe havner på bordet som du ellers ikke har der så ofte.

Ungene var vel så opptatt av å leke som å spise og kunne ikke komme seg fort nok fra bordet. De var likevel stadig ute på kjøkkenet en tur, for der stod jo smaksprøvene på dagens produksjon. Hver smitt og smule ble fortært, så jeg tar det som et tegn på godkjent.
Årets bakedag ble ikke den siste
Det er klart at med skole og barnehage dagen etter for de yngste, så ble ikke kvelden lang. Det var i grunnen helt greit også. Vi som hadde bakt hadde jo vært på bena en stund, og måltidet skulle i alle fall bare være en trivelig avslutning på dagen.
Ja, årets bakedag var i det hele tatt en trivelig dag, om enn noe amputert. Det blir definitivt ikke den siste heller, så dette er nok en tradisjon som er kommet for å bli – akkurat som barna ønsket seg i fjor.

Tradisjonene føles ekstra viktige i år.
Les mer HER
Denne uka håper jeg å bli ferdig med resten av julebaksten. Det er nemlig nå, i dagene fram mot jul, at den smaker aller, aller best. Da gjelder det også å få den ferdig i tide.
Ristoppene har jeg satt bort til veslekæll, og deigene til sirupssnipper og pepperkaker satte jeg i formiddag. Smultringer får vi ta etter som det blir tid, men jeg tror det i verste fall ligger noen slengere igjen i fryseren fra i fjor. Smultringer er forferdelig godt, men det blir alltid så forferdelig mange uansett hvor liten jeg gjør oppskrifta.
Så, da får vi vel se hva vi får til, da? Har du begynt på julebaksten?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg









One Comment
Pingback: