Den første uka i desember

Den første uka i desember er forbi. Som en desemberuke skal være, så har også denne vært fylt med høy aktivitet. Kakebakst, grøtfest, fete katter, … Ja, se selv når uka nå er oppdatert i bilder.

Hellig adventssøndag

Velsignede søndag. I dag var den kjærkommen, for om alle andre dager før jul er preget av juleforberedelser, så er adventssøndagene helligholdt. Ungene stod opp til en liten kinoplakat som hang på adventskalenderen i dag, og etter en tur på det lille julemarkedet i bygda dro vi på kino.

Vi så Den første jula i Skomakergata. Den visste jeg at ungene lenge hadde hatt lyst til å se, og det er sjelden det går filmer på kino som passer for både han på fire, han på ni og han på tolv – samtidig. Da måtte vi selvsagt passe på, og det er hyggelig å sette av litt tid sammen som familie.

Det har vi i det hele tatt vært flinke til gjennom helga, men la oss ta uka i kronologisk rekkefølge, hva? Den første uka i desember er lagt bak oss, og vi har brukt den godt!

Det er nå det smaker

Å stelle i stand til jul er noe jeg har konkludert med at er en treningssak. Mengdetrening er det som funker, og øvelse gjør mester. Dette er vår 17. (!) jul i egen husholdning, og med fare for å høres arrogant ut, så begynner jeg nå å få treninga. Mye går på rutiner. Så også julebakst.

Den første uka i desember er alltid forbeholdt julebaksten, og i år var intet unntak fra regelen. Det er jo nå, i dagene fram mot selve jula, at julekakene smaker best! Da gjelder det også å få bakt dem.

Nå tjuvstartet jeg jo riktignok litt forrige uke, men denne uka har vi fullført baksten. I tillegg til krumkaker, berlinerkranser, kakemenn og vaniljestenger som vi lagde på bakedagen, har det denne uka blitt bakt sirupssnipper, pepperkaker og ristopper.

En av Fjellborgs nyere juletradisjoner er å ha bakedag med venner.

Bli med HER

I tillegg har jeg laget fløtesjokolade og sjokoladetrøfler, og i går lagde husbonden og ungene peppermynter mens jeg var ute og gikk tur.

Disse sjokoladetrøflene smaker aldeles nydelig!

Oppskrift har jeg delt HER

Vi har også både kransekake og smultringer igjen i fryseren fra i fjor, og med det så sier vi oss mer enn fornøyd med årets julebakst. Nå gjenstår det bare å spise herlighetene, så vi får håpe på noen kaffegjester som kan hjelpe oss.

Skal det være litt ansjos?

Den første uka i desember er også den store uka for avslutninger av alle slag. På speideren, hvor alle de tre ungene og husbonden er engasjert, like så. De skulle ha grøtfest sammen med alle speiderne i byen. Når man er allergisk mot kumelkprotein er det imidlertid ikke bare, bare nå i disse desemberdagene.

I stedet for å gjøre seg vanskelig å kreve både det ene og det andre, så gjør man det heller enkelt og tar med selv. Veslebror er dessuten sær på grøten, for siden han aldri har kunne spise den grøten vi andre spiser, så har han heller ikke godtatt annen grøt enn den laget på pulver. Havregrøt, risengrøt; enten den kokes på havre- eller mandelmelk, så faller den ikke i smak. Og – det forstår vi faktisk, så den kampen har vi lagt død. Men ansjos til grøten? Nei, der går faktisk grensa for noen hver!

Når vi først snakker om middag, og avslutninger og hektiske førjulsdager: Vi har sjelden vært fulltallige rundt middagsbordet denne uka, men rett før helga her var det ekstra stusselig.

Da var det dekket til én. Jeg valgte å se det positive ved saken: Det ble i det minste ikke trangt ved matbordet, og jeg kunne ha albuene på bordet så mye jeg ville!

Den første uka i desember

For øvrig har den første uka i desember vært av det kjølige slaget. De første dagene av uka lå jevnt over på 12-13 minus, og da er det bare én ting å gjøre:

Muusi har etter alle solemerker vært temmelig enig med matmor i dét:

Han andre slabbedasken er mer opptatt av mat. Han heter Sokrates, men i anledning vinteren har vi døpt ham om til Flode fordi han har antatt størrelsen på en middels flodhest. Det er slettes ikke hyggelig av oss, men han er altså så abnormt enorm på denne årstiden sammenliknet med i sommerhalvåret at det nesten ikke er til å tro!

Å være en kastrert og tjukk hankatt later ikke til å være så aller verst i grunnen. Jeg kunne godt tatt hans plass ei uke eller to utover vinteren.

Mot helga slapp imidlertid den strengeste kulda litt, og vi har i stedet fått litt snø. Jeg har for vane alltid å stoppe opp ved vinduet på vei til og fra senga, morgen og kveld, og når snøen daler lett og fint, akkurat som i Skomakergata, blir jeg gjerne stående litt ekstra lenge og drømme meg bort. Narnia?

Har noen dødd?

Etter en lang uke, hvor logistikken har vært et kapittel for seg, med pepperkakedeig og grøt og ansjos mellom slagene, var det godt da det endelig ble helg.

Fredagen bestod av helgevask og pizza som den alltid gjør, og de to store var på ukas andre grøtfest. Lørdag morgen var imidlertid hele familien samlet. Siden det var bortimot første gang denne uka gjorde jeg meg litt ekstra flid med frokosten.

Nå var det vel ikke selve frokosten i seg selv som utløste det følgende, men det faktum at jeg hadde satt fram frokostdessert. «Hva er det nå? Mamma, har noen dødd?» Veslekæll var nemlig ikke helt overbevist om at mamma kunne sette fram sjokolade til frokost uten at det var triste nyheter i vente.

Men joda, og det er akkurat dette som er desembermagi! Dette uventede, hyggelige. De små tingene. Alt det man ikke gjør ellers i året. Sjokolade som frokostdessert er en sånn ting, og om ikke det hører hjemme ellers i året, så gjør det definitivt det første uka i desember!

Den første uka i desember

Men, nå er vi altså ferdig med den, den første uka i desember. Andre søndag i advent er også snart opprent. Jeg forsøker å unngå den forslitte frasen fordi den ved nærmere ettertanke ytterst sjelden viser seg å stemme, men i dag lar vi den ramle over tastaturet likevel: Hvor i alle dager ble tiden av?

Har du lest teksten jeg har skrevet om dagens adventslys? Det vi har tent for håp?

Du finner den HER

Det har vært en uke med høy aktivitet og mye logistikk. At det er slik er imidlertid ingen overraskelse for det er jo slik det er den første uka i desember hvert år. Til alt hell er det bare hyggelige aktiviteter uka har vært fylt med, så det er ikke med hengende hode og et ork at gjøremålene inn mot jul har blitt krysset av.

Innimellom har jeg lagt inn små pauser. De legger jeg, så sant det lar seg gjøre, ut. Dagslyset har liksom dobbel verdi så nær vintersolverv. Lyset er jo dessuten magisk på denne tiden av året.

Det er det jeg syns at er så fint med desember; balansen mellom arbeid og hvilestunder er så fin. Kanskje fordi arbeidet ikke føles som arbeid? Og når tempoet bare er jevnt, så kommer vi i mål til jul. Kan hende må målstreken flytte litt på seg underveis, men pytt sann. Drivstoffet er det imidlertid rik tilgang på når man er mamma til sånne smånisser (med ullongsen bak fram) som denne:

For om ungene opplever sin del av desembermagi, om enn aldri så mammaskapt, så opplever og mamma’n litt desembermagi. Ungenes forventinger i disse dagene, de små gledesutbruddene når pakken i adventkalenderen åpnes, eller jubelen over litt ekstra god middag (eller frokostdessert); det er jammen desembermagi, det også!

Det er det også jeg tar med meg som den største gleden ut av den første uka i desember. Måtte den neste gi like mye glede – til både deg og meg!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg