Juleferie med julaften

O, salige juleferie med overflod av alt som er godt: Mat, hvile, tid til hverandre. Ja, og minner fra en fin-fin julaften som legger seg i minnehaugen med de andre.

Endelig juleferie

Juleferie. Det er noe rent magisk med ordet. Ikke bare dufter det av granbar og pepperkaker, men det smaker også av hvile. Det blir jo noen ferier i løpet av året, men ingen er som juleferien. Når ingenting behøver å gjøres ute og fint lite inne også. Det har vi jo allerede fått unna i forkant av julefeiringen! Huset er vel aldri så strøkent som når vi står opp julaftens morgen.

Vi var heldige, for nissen hadde vært innom oss alle fem i løpet av natt til julaften. Ja, til og med vi voksne fikk litt strømpegodt og kose oss med til julemorgen. Det er den ene dagen i året godterier er godkjent som frokost her hos oss.

I nattens mørke hadde det også fylt seg opp med julegaver under juletreet. De var ikke der da barna gikk og la seg lille julaften! Hva var det nå inni dem, alle sammen?

En viktig tradisjon

Julaften er en dag med mange tradisjoner, her som hos de fleste andre. Den kanskje viktigste av dem alle, her på Fjellborg, er å sette ut grøt til nissen. Slik har det vært så langt tilbake jeg kan huske, og vi kan ikke være noe dårligere, vi enn de var i tidligere år!

Like etter at Askepott har fått sin prins, setter vi i gang. Jeg hadde holdt av en porsjon nissegrøt da jeg lagde riskrem lille julaften, så det var bare å varme den. Veslebror sørget for et raust smørøye mens storebrødrene strødde på rikelig med sukker og kanel.

Så var det å gå ut på «låven» og å forte seg inn igjen for å finne en plass ved et kjøkkenvindu. Er vi heldige, får vi et øye på nissefar.

Han dukket opp. Med sakte, tunge bevegelser nærmet han seg låvedøra. Den stakkars kroken har ikke blitt stort bedre i ryggen siden sist vi så ham, men han kom seg nå inn. Og – det er kan hende juleferie, men sånne fjøsnisser får visst riktig aldri fri. I så fall sørget han for å kaste til hønene våre noe godt.

En øvelse i tålmodighet

Siden begynte juleferiens kanskje aller største øvelse. Det er den i å vente. Klokka går vel aldri så sakte som den gjør på julaften! Bordet var dekket og mørket kom sigende på. «Kommer de snart?»

Omsider ble klokka fem, julaften i år også. Da kom farmor, farfar og tante. De hadde med seg enda flere gaver. Juleklokkene i nabobygda ringte julen inn, og vi kunne sette oss til bords.

Jeg kan melde om sprø svor og nok medistermat og riskrem til alle. For en stakket stund var ungene nok sysselsatt til at nissen og gaver ikke lå fremst i pannebarken. Vi er velsignet med unger som er glad i mat, og såpass at julemiddagen er mer enn bare en transportetappe julekvelden.

Juleferiens høydepunkt?

Men, så! Jeg hadde akkurat lest ut Juleevangeliet da vi fikk øye på noe. Apropos Jesusbarnet, liksom.

Visste du at nissen er eldre enn Jesus?
Finn ut av hvordan det har seg HER

Nissen! For enkelte selve høydepunktet på julaften, ja, for ikke å snakke om i hele juleferien for den del. «Er det noen snille barn her?»

Det er imidlertid ikke greit å være nisse med briller som dogger igjen. Da er det godt man besøker lesekyndige barn som kan trå til med en hjelpende hånd som hver i sær får sin gave.

Siden vanker gode klemmer som takk for besøket og de fine gavene. Og en haug med bortforklaringer fra mor, som gjerne vil at i alle fall minstemann skal bevare uskylden litt til. Skjønt, hadde det vært Maskorama dette, så hadde han fått full pott om nissen hadde måttet ta av maska. Sukk.

Julaften på kjøkkenet

Vi vinket morna til julenissen og så var det tid for å dele ut resten av gavene. Men, aller først måtte vi organisere oss litt. Det ble julefeiring på kjøkkenet i sin helhet i år, og da var det plutselig ingen lenger som hadde faste plasser fra tidligere år.

Men, med det sagt, så ble julaften på kjøkkenet kanskje enda hyggeligere enn den har vært det i gamlestua tidligere år. Siden vi hele tiden satt rundt samme bord var det mye enklere å få pratet med alle. Selv med bare tre gjester kan nemlig det være en kunst når man også har tre ivrige barn å følge opp når gavene skal deles ut.

Litt hjelper det nok også at barna stadig blir eldre. Det merkes kanskje særlig på en dag som julaften. I årenes løp skjer det noe med lydnivået så vel som med gavehaugen. I år var begge deler så absolutt på et edruelig nivå, og det var en god blanding av fornuft og moro under treet som gledet både store og små.

Den beste timen

Omsider kommer kvelden som vi har venta på, og omsider er den over igjen også. Jeg trodde jeg klarte å få veslebror i seng på riktig side av «bikke over», men bomma akkurat. Det var en gutt fullstendig oppløst i tårer jeg pakket dyna rundt, julaften kveld. «Jeg vil ha mer julaften! I morra også!»

I mitt stille sinn tenkte jeg at det nok holder med én i året, men jeg er glad for at en julaften oppleves så fin av en liten tass, at han aldri vil den skal ende. Det gjør det verdt alle anstrengelsene i forkant, og er i grunnen all den takk en mamma trenger selv om ingen har tanke for å si det med ord.

Hva er egentlig det aller beste med julaften?
Sjekk ut min Topp 5 HER

En siste runde med oppvaskmaskinen og inn i kjøleskapet med det som hører til der, så var det av med finstasen for mor og far også. Jeg har alltid ment at den beste timen i året er den mellom julaftensgjestene takker for seg og en selv går i seng. I den timen skjer det ingen verdens ting. Det er ingen krav. Ingenting man må. Bare fullt og helt følelsen av juleferie.

Ekte juleferie

Og juleferie har vi. I går gjorde vi i grunnen ikke stort annet enn å snu oss fra den ene latsiden til den andre. Ja, også spiste vi en hel del. Jammen er det godt at det vi spiser mellom jul og nyttår ikke teller!

Vanligvis står vi alltid på skøyter førstedag, men i år innbød ikke været til den slags artigheter. Ikke bare var det leit å stå på skøyter, men regn og tåke gjorde det i det hele tatt ganske utrivelig ute, så det ble til at vi holdt oss inne hele dagen. Ungene syntes det var greit nok, for så kunne de hele dagen kose seg med julegavene sine.

På kvelden var det, tradisjonen tro, Flåklypa Grand Prix og et kombinert dessert- og kakebord. Vi kan liksom ikke ikke se Flåklypa uten riskremrester og litt godt i skåla. Dernest bar det i seng for i alle fall to av tre unger, og det gikk ikke lenge før sistemann fulgte etter heller. Tidlig til ferie å være, men da jeg våknet litt over syv i dag var det ingen andre oppe, så det var helt klart på sin plass.

Og, det er vel juleferien i et nøtteskall? Mat, hvile og tid til hverandre. En riktig gledelig jul og god fortsettelse ønskes deg og dine.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg