Vi forbereder til slakt

Når vi skal slakte griser på gamlemåten er det en rekke forberedelser som må gjøres i forkant. Bli med i de siste timene før startskuddet – bokstavelig talt – går.

Uke 44

Helt siden tidlig i våres har denne uka vært ringet inn i kalenderen. Når så mange mennesker er involvert i et arbeide som det griseslakta er, så kan vi ikke ta det på sparket. Ikke minst må det passe for slakteren, som er bonde selv og har sitt eget årshjul å følge.

Nå er vi altså der. Når du leser dette er grisene allerede slaktet – ja, kanskje står vi faktisk midt i arbeidet. Men, jeg klarer ikke å stå ute på tunet og jobbe, og samtidig dokumentere det hele i bloggs form. Her blir vi liggende et døgn etter.

Vil du likevel få et innblikk i hva som skjer selve slaktedagen?
Ta en titt HER

Følgelig skal jeg nå ta deg med tilbake til gårsdagen og noen timer inn i dagen i dag. Det er noen smått hektiske timer når vi forbereder til slakt. Selv om vi har full kontroll på alt som skal gjøres, tar det likevel tid – og vi har en tidsfrist. Den er når det første skuddet faller, og før det skjer, skal mye være på plass.

La oss spole tilbake til i går morges:

Vi forbereder til slakt

«Å, nei!» Det var min første tanke da jeg våknet. «Forkjølelsen er der enda!» Den hadde så vidt begynt å luske i bihulene søndag kveld, men jeg tok det hele med fornektelse og forventet smått å våkne frisk og rask.

Noen ganger kan man tillate seg å være syk, andre ganger ikke. Dette var «andre ganger». Det var bare å brette opp ermene å gjøre sitt beste likevel. Og – det første jeg gjorde, var å fôre grisene. Veslebonden og veslebror har hatt det som sin faste oppgave å fôre grisene på vei til skolebussen i hele høst, men de siste dagene har jeg tatt det.

Mest for å skape en litt mykere overgang for ungene, egentlig. Litt avstand, på en måte, før grisene ikke lenger skal ha mat i det hele tatt. Å forberede til slakt, er også å forberede seg mentalt. Vi blir jo glad i dyrene våre selv om vi hele tiden vet at de skal bli til mat, og det er alltid trist å ta farvel selv om vi gjør det med takknemlighet.

Her har ungene fått være med på slakt siden de var små, alle tre.
Les mer om unger og slakt HER

Ja, og apropos mat! Jeg hadde jo rent glemt å ta opp knoker fra fryseren på søndag! Jeg spurtet rett fra fôrtrauet og ned i fryseren for å finne hovedingrediensen til tirsdagens lapskaus. De gikk bunnfrosne i kjelen og ble satt på kok med det samme. De fikk heller få litt ekstra tid.

Alle i sving

Etter middag ble alle satt i sving her på Fjellborg. Veslekæll med å måke for grisene. Nå kan du jo kanskje lure på hva vitsen med det er, når de så likevel skal slaktes og vi kunne tatt det hele når jobben var gjort. Men, for det første: Grisen får nå ha det rent og pent rundt seg de siste timene av sitt liv.

Dernest er det praktisk for oss med en renest mulig binge. Det er ikke utenkelig at minst en av de tre grisene blir skutt i selve bingen, som regel den siste, og da er det fint på alle måter om den ikke ligger med dødskramper i møkk. Både av respekt for dyret, men også for arbeidet som følger for oss. Så, måking er en fast og viktig del av forberedelsene før slakt.

Inne på kjøkkenet stod veslebonden og jeg. Han har noen skjulte talenter, veslebonden, og å lage lapskaus er ett av dem. Der er han rasende god, og han skar poteter og gulrøtter til den store gullmedalje. Jeg renset knokene, som omsider var ferdigkokt.

Da alt av poteter og gulrøtter og løk og kjøtt var ferdig renset og skjært, hadde vi over tolv liter lapskaus i den store kjelen vår. Jeg slo krafta fra knokekokingen over, og så satt vi det hele kaldt over natta. Det er godt for alt som er unnagjort!

Viktige forberedelser til slakt

Én ting er nå måking og matlaging, men de kanskje viktigste forberedelsene før slakt, stod husbonden for. Han har klargjort alt vi trenger ute for å kunne gjennomføre slaktearbeidene. Han har funnet fram bålpanna vår.

Det er en gammel traktorskuffe med blikkplater over. I den fyrer vi bål som varmer opp alt det vannet vi bruker til å skolde grisene når de er skutt. Vannet har vi i gamle varmtvannsberedere som vi har satt tappekraner på.

I slakteskjulet, som ungene og jeg ryddet på søndag, er det lagt ut en stor presenning. Nå har vi jo ikke akkurat flotte golver i dette skjulet, men det blir så mye blod og klin at det er praktisk med noe vi enkelt kan spyle av siden.

Taljene som vi heiser grisene opp i før vomming er også på plass. Hver av dem har en vekt på seg, så vi kan se hvor mye grisene veier. Vi er veldig spente på om den ene av dem passerer 200 kg i år!

Slaktestigen og bukkene til den er også på plass. Veslekæll og veslebonden mente at vi trengte en ekstra bukk å støtte den med i år, etter som grisene er så store. Det spørs nok om ikke det var et smart trekk!

Vaskevannsfatet har vi også funnet fram, så blodige hender kan skylles underveis ved behov. Da bestemor og bestefar hadde det stående bak et forheng i huset her da det var flunkende nytt i 1963, hadde de vel aldri sett for seg at det var dette det skulle brukes til, noen tiår senere. Huset ble, for å spare penger, opprinnelig bygget uten bad, så vaskevannsfatet var nyttig. Det er det altså fortsatt.

Alt klart

I morges stod vi opp til tjukk tåke. Akkurat slik det skal være på slaktedagen. Forkjølelsen satt like godt i kroppen i dag som i går, med hodepine og feberfølelse. Jeg er ingen storforbruker av smertestillende, men i dag har Paracet fått bli min hjelper. Når vi har forberedt for og satt av dagen til slakt, kan vi ikke utsette for en høstforkjølelse.

Etter frokost gikk husbonden ut og fylte vann i karene og klargjorde for å fyre bål. Med traktoren hentet han også ved til formålet. Det ble for mørkt i ulendt terreng i går kveld.

Jeg satte en deig til rundstykker vi skal ha ved siden av lapskausen. Da det var gjort, fant jeg fram kjeler og kar som trengs til slaktearbeidet. Kniver og skoldehorn, ikke minst!

Hva slags utstyr bruker vi når vi slakter?
Bli bedre kjent med redskapene HER

Så har jeg vært en tur i fryseren og hentet litt kaker jeg hadde liggende der til kaffemat. Vi kan ikke bare leve på lapskaus. Noen raske karbohydrater for å holde energien oppe underveis, må vi også ha. Og kaffe, selvsagt. Den koker jeg rett før jeg kler på meg arbeidstøyet og går ut.

Forberdt for slakt

Ja, og dermed så er vi så forberedt for slakt som vi bare kan bli. Men, enda vi har gjort dette mange, mange ganger nå, kjenner vi spenningen sitre i kroppen likevel. Jeg kjenner følelsen godt, for den ligger liksom i lufta hver eneste gang. Du vet, akkurat som julestemningen; sånn er det på slaktedagen også. Det er en egen stemning.

Når jeg skriver dette, er det enda et par, tre timer igjen til vi setter i gang. Til vennene våre kommer og tunet skal fylles med gode samtaler og latter. Ja, for selv om det ligger både alvor og spenning i lufta, så er det en veldig hyggelig dag – tross alt.

Jeg skal fortelle mer om det i morra. Da skal du få være med på griseslakt, om du titter innom. I mellomtiden kan du jo forsøke å gjette på hva de tre grisene våre veier? Det er alltid spennende å se, skal jeg fortelle deg. Vi har gjettekonkurranse her på tunet også. Hvem kommer nærmest i år?

Jeg tipper 133 kg, 193 kg og 201 kg. Fasit kommer i morra.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg