Årets griseslakt

Hei, så fint at du husket regnbukse og gummistøvler! Er du klar for å være med på årets griseslakt i dag? Ja, jeg skjønner at det er litt ubehagelig, men det er veldig spennende å se hvor maten kommer fra, da!

Og bare så du er advart: Jeg viser bilder som det er i dette innlegget.

Årets griseslakt begynner

Men det er klart, du skal få slippe å se alt hvis ikke du veldig gjerne vil. Jeg har hatt fast plass i trappa her siden jeg var omtrent på veslebrors alder. Jeg fikk ikke lov til å være med da skuddet falt, og siden må jeg innrømme at jeg har vært for feig. I år har jeg imidlertid den unnskyldningen at veslebror ikke kan sitte her alene. Det er hans første griseslakt også. Men kom, sett deg! Det er plass til mange i trappa vår.

Hører du grisen hyle? Ta det helt rolig. Den er ikke redd. Den bare synes ikke så mye om å bli fortalt hva den skal gjøre. Ingen har fortalt ham hva han skal gjøre før, så hvorfor i alle dager skal han bli fortalt det i dag? Han bare protesterer og forteller at «du ska’kke komme her og komme her».

Mens vi sitter her i trappa, så lokkes den ut på tunet med ei skje full av mat. I det den koser seg som mest, setter en av medhjelperne våre, han som har salongrifle, et skudd i panna på den. Den rekker ikke ane fare på ferde engang.

Umiddelbart etterpå stikker husbonden kniven i bringa på grisen slik at den tappes for blod. Samtidig holder resten av arbeidslaget grisen i ro. Den får dødskramper, vet du, og 120-130 kg gris med dødskramper vil vi helst ikke ha ravende rundt. Når det verste er over, så …

Nå er grisen død

«Nå kan dere komme ut. Det er over nå.» Blir du med?

Nå ligger grisen på slaktestigen, ser du. «Mamma? Er grisen død nå?» «Ja, vennen. Nå er grisen mat.» «Hvorfor kommer det blod ut av nesa dens?» «Det er fordi den ble skutt i panna.»

Har du lyst til å hjelpe til, kanskje? Se her! Ta en vannkjele, så kan du hjelpe til med å helle vann på grisen når den skoldes. Vannet er nokså varmt, så vær forsiktig.

Skoldevannet er ikke så varmt at det lager brannskader i huden på grisen, men det må likevel være varmt nok til at det ytterste hudlaget går av sammen med busta. Det er jo ikke så godt med grisebust i maten.

Når du har sett litt hvordan de andre arbeider med skoldingen, kan du få prøve selv. Bruker du kniven skal den holdes litt flatt mot grisekroppen. Sånn, ja! Da lager du ikke kuttskader. Skoldehornet er snillere mot huden, men krever litt mer styrke. Du skal kjenne det i armene at du er med å griseslakt!

Det er ikke farlig

Se så! Da får vi snudd grisen rundt på den andre siden. Hele grisen skal skoldes. Kan du løfte litt på benet der, så får vi tatt skinka godt?

«Ja, det er klart du kan prøve å ta på grisen, veslebror. Det er ikke farlig!»

Sagmøla bruker husbonden for å få bedre tak på griselabbene. De er noe herk å få skoldet rene, så da er det kjekt med noen ess i ermet. Eller sagmøle om du vil. Hva han skal med tanga? Jo, se nå:

Kunne du tenke deg en sånn pedikyr, hva? Ja, det er helt morbid å tenke på hva slags torturmetoder som har vært tatt i bruk opp gjennom årene. Særlig når man ser dette. Men, det må til.

Nå skal grisen flyttes inn til talja hvor den skal henges opp. Vil du hjelpe til med å bære? «Hvem kommer nærmest vekta i år?» 120 kg? 124? Årets griseslakt er intet unntak, ser du, vi må alltid gjette.

Magen ut

Talja bråker noe aldeles grusomt når årets griseslakt heises opp etter bakbena, men nå skal vi se … «131 kg! Da var det du som gjettet nærmest!»

Nå skal vi vomme grisen. Jeg lærte å gjøre det selv i fjor. Årets griseslakt får husbonden æren av å ta. Se nå:

Først skjærer vi et snitt langs hele grisen, midt på der, liksom. Og vi skal helt inn! Ingen spørsmål om hvorfor keisersnitt ansees å være en så heftig bukoperasjon nå, hva?

Ja, det lukter litt rart. Ekkelt. Vondt. Det spørs hvem du spør. Jeg syns det lukter varm innmat. Griseslakt. Du får bare ignorere det som best du kan. Trekker du hit balja, er du snill? «Det der er tarmene, det, veslebror, som du ser komme ut der.» Nå skal vi få det ut, alt sammen.

Avgjørende øyeblikk

Vi henger liksom sammen innvendig, hele veien. Når innmaten skal ut, gjelder det å få løsnet den i begge ender uten å gjøre skade på det som skal ut. Der kommer tarmene, ja, magesekken … Pass på leveren! Den skal vi ha. Nyrer og hjerte …

Lungene og trakérøret tar vi så pent vi kan ut. Det kan vi bruke på flere måter siden.

Og så, det avgjørende: Endetarmen og hele stasen baki der. Først må vi løsne urinrøret. Så må vi skjære forsiktig, forsiktig rundt oppe ved halen der. Ikke gjøre skader med kniven så kjøttet kontamineres. Full konsentrasjon …

Der!

Nå gjenstår bare hodet. Det skal vi sage av, og dette har veslebror sett fram til helt siden vi slaktet høner i august! Han har nok tenkt at griseslakt er temmelig likt det å slakte høner, men det er litt mer omfattende.

Nå må vi dele hodet i to. Vil du prøve deg? Ta tak i øret og begynn på midten. Det er nokså hardt arbeid, så du får si fra om du blir sliten. Det er tyngst ved ganen.

Jepp. Det er hjernen du ser der. Den er ikke stor, men gjør åpenbart nytten.

Hodedelene legger vi i balja der, ved siden av den innmaten vi skal ta vare på.

Middag (men ikke av årets griseslakt)

Ennå er det mer arbeid igjen, men nå tror jeg vi trenger en matbit. Velkommen inn! Du kan vaske hendene på kjøkkenet her om du vil, eller på badet.

Ja, nå var det godt å få varmen i kroppen igjen. Kom med tallerkenen din, så skal du få lapskaus. Mer?

Praten går livlig rundt bordet en slik dag. Du har helt rett i det. Er det ikke koselig, syns du?

Mens de avliver gris nummer to av årets griseslakt rydder jeg av bordet. Hvis du vil være med de andre ut, må du gjerne gjøre det, eller også kan du bli her hos meg. Jeg skal sette over kaffekjelen før jeg går ut også. Selv om det gir ny energi i kroppen med en matbit, er det rart med det ettersom mørket snart faller på. Da er det godt med en kaffetår!

Alle mann i sving

Se her ligger gris nummer to på slaktestigen allerede. Når det er griseslakt ligger vi ikke på latsiden, ser du. Det er visst på tide å legge mer ved på vannkokerbålet også. Og etterfylle vann så vi har nok vann med riktig temperatur også til den siste grisen.

Veslekæll vasker presenningen, ser du. Den bruker vi for å holde grisen renest mulig. Skal den sparke fra seg dødskrampene rett i grusen blir det mye ekstraarbeid. Det gjør vi alt for å unngå.

Vil du ha en kaffekopp? Se her, er det noen som vil ha en bolle også? Ja, for selv om vi arbeider effektivt har vi tid til litt kaffekos innimellom også. Griseslakt hadde ikke vært det samme uten kaffe og småprat.

Årets griseslakt er gjort

Ja, så hang den siste grisen etter bena også. Årets griseslakt er gjort. Nå må vi bare få ryddet her. Innmaten og hodene trenger å skylles ut en ekstra gang. Kanskje du har lyst til å hjelpe til med det? Du bare fyller spannet med vann, heller av, fyller på nytt og fortsetter slik til du ser vannet blir klarere.

I mellomtiden skal jeg rake opp busta vi har skoldet av. Husbonden er ikke så skvetten for varmtvannet, så han kan skylle av redskapene i det som er igjen av skoldevannet.

Vi har allerede måket ut i fjøset. Det er gjøres alltid når det er griseslakt, så er det gjort. De første turene inn i fjøset etterpå føles alltid så rare. Det er tomt og stille. Ingen som hopper opp på døra og lurer på noe godt. Men grisene hadde det godt. De fikk leve i fred og ro med mye god mat og masse prat og kos. Selv ikke til siste sekund opplevde de stress. Det er en god tanke.

Takk for hjelpen

Sånn, da tror jeg vi er ferdige? Viltposene er hengt på slaktet slik at ikke ubudne gjester kommer til. Gulvet er spylt og spennene med innmat er tildekket. Er det noen som vil ha en siste kaffekopp?

Ja, så med det var årets griseslakt over. Tusen takk for hjelpen, alle sammen. Vi hadde ikke klart oss uten! Og til deg også: Så hyggelig at du ville være med. Jeg håper det ble en god opplevelse for deg. Vel hjem!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg