Hvordan lykkes med bringebær

Å lykkes med bringebær er ikke så veldig vanskelig, og i dette innlegget får du noen tips med på veien som kanskje gjør det enda enklere!

Temauke med bringebær i fokus

Det er temauke på Hverdagen på Fjellborg denne uka. Det er bringebær som får spille hovedrollen, og i forrige innlegg – som også var det første i temauka – så vi på hvorfor det kan være smart å satse på bringebær i hagen.

Gikk du glipp av innlegget?
Du finner det HER

Nå som du forhåpentligvis er overbevist, skal vi se litt nærmere på hvordan du lykkes med bringebær. Det er slettes ikke vanskelig, men det kan jo hvem som helst som kan noe si om saken, ikke sant? Verre er det om man kanskje ikke vet hvor man skal starte engang.

Så, la oss se litt nærmere på noe av det som kan være greit å vite når man skal ha bringebær i hagen.

Hvordan lykkes med bringebær?

Hvor skal bringebær plantes

Det heter seg at bringebær trives best i litt sur jord. For å finne ut hva slags jord du har i hagen, kan du selvsagt gå vitenskapelig til verks med pH-tester og det som mer komplisert er, men bruk det du har: Øynene. I sur jord trives særlig brennesle godt, så har du det i hagen din, så kan det være et godt sted å begynne.

Det viktigste for å lykkes med bringebær er uansett at de får nok lys. Her på Fjellborg står bringebærfeltet slik til at det får lys fra sola står opp til den forsvinner bak skauen utpå ettermiddagen nå på sommeren, fra øst til vest. Det gir gode avlinger og tidlig modning.

Pass bare på ikke å plante bringebærene for tett. Sett gjerne 4-5 skudd (kvister) sammen, men ha en halvmeter mellom hver busk slik at den får nok tilgang til lys fra alle kanter.

Vann og gjødsel

Bringebær har grunne røtter. Det vil si at røttene ligger like under jordoverflaten og ikke stikker spesielt dypt. Det gjør dem forholdsvis vare for tørke, men vi erfarer likevel at de er temmelig robuste. Så lenge de har godt med fuktighet under blomstringen og når det dannes kart, så vil det helst gå godt. De eneste gangene vi har vannet bringebærbuskene her hos oss, er når det har vært tørkeperioder over flere uker slik som i 2018 og 2023.

Gjødsel er en suksessfaktor for å lykkes med nesten alt man dyrker, og bringebær er intet unntak. Jeg skal likevel vedgå at jeg sjelden gjødsler bringebærene våre. Det slipper jeg antakelig unna med fordi vi har frittgående høner. De bidrar med sitt, for å si det slik. Hønsegjødsel er da også en klar anbefaling når du skal gjødsle. Har du ikke tilgang på det, kan kugjødselkompost være et godt alternativ, og også neslevann. Gjødsle tidlig på våren og ved blomstring.

Neslevann lager du enkelt selv.
Lær hvordan HER

Slik binder du opp bringebærbuskene

Bringebærbuskene kan fort bli over to meter høye. Når de står som førsteårsskudd, står de rette og rake, men når de året etter begynner å bære, kan det fort tippe over. Bokstavelig talt. Det kan derfor være lurt å binde opp bringebærbuskene. Det gjør det også lettere å lykkes med bringebærene fordi bærene ikke trekker busken mot bakken og dermed blir liggende å råtne på marken.

Her på Fjellborg har vi bundet opp bringebærbuskene ved hjelp av staur og gjerdetråd. Staurene er plassert med et par meters mellomrom og hver staur har en tveroverliggende planke skrudd fast. I hver planke er det boret et hull på hver side.

Gjennom hullene er det trædd gjerdetråd som følger hele staurrekka opp og ned …

… før den er festet i enden.

Dette er en løsning som fungerer så som så. Den holder bærbuskene på plass, men fordi telen tar staurene hver vinter, må de alltid justeres. Når bringebærbuskene bærer tungt, legger de også press på gjerdetråden som ofte må strammes et par ganger i løpet av sesongen. Skulle jeg bindt opp buskene våre i dag, hadde jeg nok heller gått for en løsning à la DENNE som jeg har funnet på Pinterest.

Beskjæring

Bringebær er i sin alminnelighet enkle å lykkes med. En stor grunn til det, er at de ikke krever stort. For eksempel trenger de ikke beskjæring i ordets vanlige forstand. Bringebær bare klipper vi ned.

Bringebær, i alle fall når vi snakker om vanlige sommerbringebær, er toårige. Røttene lever i mange år, men det vi ser, fungerer slik at de år én setter skudd og først i år to kommer med bær. På bildet ser du tydelig både de grønne, nye skuddene, de litt grovere andreårsskuddene og restene etter det jeg klippet ned i fjor:

Det betyr at vi hver høst kan klippe ned de skuddene, eller buskene, som har båret bær. De har gjort sitt og vil ikke ha mer å by. Nye skudd vil fortsette å komme enten du klipper de gamle ned eller ei, men ved å klippe ned det som er ferdig, vil du gjøre mer plass til nye skudd. Ikke minst vil du gjøre plukkingen neste år enklere for deg selv, fordi det vil være færre grener. Bringebærbuskene blir tette nok om ikke de skal ha gamle grener med i det hele i tillegg.

Bruk en skarp rosesaks eller en grensaks, klipp helt nede ved roten og dra det brukte skuddet ut. Brenn det, kast det i komposten eller hva enn du gjør med hageavfall.

Spredning

«Bringebærbusker sprer seg som løvetann på en god dag», skrev jeg i gårsdagens innlegg. Det er dessverre sant. Dels skjer spredningen fordi røttene kryper bortetter under bakken og innimellom tar litt feil av retningen på vei opp i lyset. Dels skjer det fordi fuglene spiser bær og skiter. Kanskje har du selg også mistet et bær eller to på veien.

Det er ikke så mye å gjøre ved det, men et godt tips er å legge en solid fiberduk rundt bringebærene. Det ikke bare hjelper å styre skuddene gjennom hullene som du har bestemt hvor skal være, de forhindrer også vekst av ugress. Vinn-vinn.

Skulle du imidlertid oppleve bringebærbusker som sprer seg, så har du i all hovedsak tre valg:

1. Rive dem opp med rota
2. Klippe dem over med gressklipperen mens de enda er små; gjør du det ofte nok, tar du livsgleden fra planta
3. Fryde deg over flere bringebær

Feil å unngå for å lykkes med bringebærene

I det store og det hele er det i grunnen ikke så mye du kan gjøre galt når du dyrker bringebær. De er takknemlige, og du kommer langt så lenge bringebærene dine får

• Lys
• Fukt
• Næring

Den kanskje største feilen du kan gjøre, er å ikke plukke bærene når de er modne. Da kan det være at avlingen din går til noen andre. Fortrinnsvis mark. Det kanskje beste rådet for å lykkes med bringebærene i så måte, er å plukke i tørt vær og før det blir bløtt. Jo fuktigere sommeren er, jo flere bringebær må jeg dele med marken.

Og bringebærene, de modnes over tid. Her strekker sesongen seg gjennom nesten hele juli. En 3-4 uker med innhøsting er slettes ikke uvanlig. Som hovedregel plukker vi annen hver dag. Det er tilstrekkelig for å holde tritt med modningen, uten at vi behøver å plukke oss i hjel når vi først er i gang. Ikke minst er det da vi får mest bringebær selv, for marken kommer sent til matfatet.

Hva vi gjør med bringebærene når de først er plukket og i hus, det er en hemmelighet jeg har tenkt til å vente med til i morgen. Da kommer neste innlegg i temauka her på Hverdagen på Fjellborg, så følg med!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg