Sommerferie – når mor må justere forventningene

Sommerferien er halvveis og samvittigheten gnager. Vi skulle jo ha … Også burde vi ha … Jeg har kommet fram til at jeg er nødt til å ta en alvorsprat. Med meg selv!

Kjenner på et jag

De siste par ukene har jeg liksom ikke helt klart å finne den roen jeg vanligvis har. Tilværelsen har opplevdes kaotisk og jeg har kjent på et merkelig jag. Alt mens det samtidig har kjentes ut som vi har levd nærmest i vakuum, ungene og jeg. Du vet, litt sånn som det var noen minnerike uker våren 2020. Vel å merke er det stille og rolig i vår krok av verden, men nå er det dødt. Sommerferiedødt.

Jeg har etter beste evne forsøkt å finne ut av hvorfor jeg kjenner på dette kaoset. Hvorfor føler jeg det slik? Hvor kommer jaget fra?

I dag skal jeg leve: Evja

Fordreier minner

Jeg tror svaret ligger i forventningene til sommerferien. Mine forventninger. Og jeg er rimelig sikker på at jeg lurer meg selv ved å basere forventningene på fordreide minner. Hvordan jeg vet at minnene er fordreide? Jo, det er noe som skurrer i svaret når jeg stiller meg selv spørsmålet «hva er sommerferie?»

Vi var på stranda hver dag. Slik husker jeg sommerferien som barn. Hver dag! Enten mamma hadde tidlig- eller senvakt. Ferieturen varte dessuten en liten evighet. Vi var jo på evig reise! Men vi var jo ikke det, vet du. Vi var ei knapp uke i Kristiansand med campingvogna. Et og annet år tok vi en rundttur i Norge med teltet og jeg kan huske at vi et par år var i Sverige, men aldri mer enn ei uke. Aldri!

Og det er det jeg husker, sånn i det store og det hele. Åtte uker sommerferie: Én uke på campingtur og sju på stranda. Det henger ikke på grep.

Sommerferie da og nå

Hvis jeg skulle gjette, og legge sunn fornuft til grunn, så var det antakelig en god del hverdagsaktivitet stappet inn i de åtte ukene også. Vi kan ikke ha vært på stranda hver dag i sju uker! Det var garantert sommerdager med nedbør på nittitallet også. Og mamma måtte nok vaske klær og kjøkken innimellom, hun også, akkurat som jeg må.

Så hopper vi til sommerferien tjuefem år fram. Og nå skjer det merkelige: Vi var på stranda hver dag! Ja, og var vi ikke på stranda, var vi på et eller annet museum, en dagstur et sted eller annet. Og ferieturen? Den varte en liten evighet!

Altså … vi har griser, høns og katt og kanin. Vi har aldri vært avgårde mer enn høyst fem netter! Og stranda hver dag? Det kan vi umulig ha vært, for de siste tre årene har vi restaurert hus! Ikke har været vært helt «stranda» heller. I fjor pakket jeg faktisk med pannebånd og buff da vi skulle på ferie, det har jeg sett på bilder. Hva er det som foregår?

Vi er hjemme i dag også

Jeg står og henger opp klær og tenker på barna mine. Vi er hjemme i dag også. Jeg måker for grisene mens barna fôrer hønene og plukker egg. Vi skulle ha funnet på noe i dag. Senere rydder jeg ut av oppvaskmaskinen når veslekæll svinger innom kjøkkenet: «Når skal jeg være hjemme?» Han skal opp på skolen i bygda for å sparke løkkefotball med kameratene.

Jeg rydder opp etter lunsj i det en melding tikker inn på telefonen. Det er en mor som lurer på om veslebonden vil komme og leke. De har et lite svømmebasseng i hagen, så jeg hjelper veslebonden med å finne fram badebukse og håndkle før jeg får ham avgårde. Så får endelig veslebror sandkassa for seg selv en stund.

Den ukentlige jobbedagen holder vi fast på. Alle er fornøyd med den. Også har vi vært på kino. Vi har spist på restaurant. Vært i Sverige. Alle tre har vært noen dager på hytta hos besteforeldre på to sider. Det var den landsleiren. Venner å leke med har de ikke manglet, noen av dem. Og her går jeg, mamma, og tenker på at «vi er bare hjemme»?

Veslebror på kino for aller første gang. Vi så på Verdens Beste Bursdag.

Dette er hva vi planla å gjøre i ferien:

10 ting vi skal gjøre i sommerferien

Kjedelig sommerferie?

For all del! Det er mange hverdager, enn så lenge. Husbonden arbeider også denne uka før han går til ferie. Og med flere dyr, birøkt ikke minst, og en frukt- og grønnsakshage som også må stelles, så må ferieturen legges opp etter når det passer småbruksdriften. Sånn er det bare. Men «bare hjemme»? Jeg spurte ungene hva de syntes, om sommerferien var kjedelig fordi vi ikke hadde gjort så mye ennå. Det syntes de overhodet ikke! Hver dag var morsom og full av opplevelser.

Jaha, ja, tenkte jeg. Barna syns faktisk at sommerferien er topp! Hvorfor endre på det som funker? Da er det kanskje mine forventninger som må endres, da? Forventningene til at jeg som mamma skal gjøre disse åtte ukene til magi med piknik i hagen, stranda hver dag og rosa softis. Det funker ikke sånn!

Sommerferie er frihet

Slippe vekkerklokke. Is fra fryseren. Lese Donald-pocket. Leke ute. Være sammen med venner. Leksefri. Skrubbsår. Være litt lenger oppe om kvelden. Det er i friheten sommerferiemagien ligger! Det at ungene ikke må noe som helst. Jo, jo, så må de fortsatt hjelpe til hjemme, men de må ikke stå opp klokka sju, og de må ikke løse tre sider med matematikk og pakke gymtøy. De har fri fra hverdagen, og det er det som er sommerferie! Er de fornøyd, skal mamma være fornøyd.

Også skjønner jeg jo det, at når jeg husker bare strandliv, is og kos fra alle mine sommerferier, så er det ikke så utenkelig at det er det ungene vil komme til å gjøre også. Minnene er kan hende litt fordreide, for det var jo ikke bare det vi gjorde, men de er likefullt ekte.

Å spise is hører med i sommerferien

Lista ligger for høyt

Jeg hører stadig vekk at «barna fortjener en bedre ferie». Det er en påstand som ikke gir noen som helst mening for meg. Særlig fordi det gjerne er snakk om reisemål når noen «fortjener bedre». Barn fortjener ferie. Det får de! Lista er det som regel vi foreldre som legger, og vi har det med å legge den altfor høyt. Ungene selv er fornøyd med frihet, de, og er nok ikke så opptatt av fine ferieturer på overfylte flyplasser og andre steder, som det voksne kan være.

Det er litt skamfull jeg har måttet ta denne alvorspraten med meg selv. Ja, for jeg trodde jeg hadde kontroll på forventningene. Mine forventninger. Jeg vet ikke helt hvor det skled ut. Det var antakelig ett eller annet sted mellom et Ménière-anfall som satt meg litt ut av spill noen dager og noen planer som ikke kunne realiseres. Men, jeg trengte nok å kjenne på det, for det gav en gyllen anledning til å rydde opp litt i eget hode og sinn. Skjerpe fokus!

Halvveis i sommerferien

Vi er halvveis i sommerferien. Det er fire uker igjen. Én av dem vil forsvinne i det som vil huskes som en ferietur som «varte en evighet». Enda er det masse tid igjen til skrubbsår, is, bading, matpakker, sommerles, sandkasse, hengekøyer, leke med venner, …

Og! Klesvask, middagslaging, dovask og plenklipping! Det går nok an å ha to tanker i hodet samtidig, og fortsatt skape gode sommerferieminner. Det ene utelukker ikke det andre. Dét er det mamma må holde fokus på de neste ukene nå.

Noen ferieforberedelser må også gjøres:

Ferieforberedelser på kjøkkenet
Sommerferie er å vasse

Så, da er vi klare til å gyve løs på sommerferie del to, da?

Og du? Del gjerne innlegget videre. Kanskje kjenner du en mor eller far som trenger å se at det er flere av oss som strever litt innimellom? Delingsknapper finner du under innlegget.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

2 Comments

  • Kristin Larsen

    Fantastisk innlegg å lese. Vi er også mest hjemme i år, og jeg håper og tror at 12 åringen nyter dagene. Hun virker i hvert fall veldig fornøyd. Bader med venner, sover lenge og spiser mye is.
    Jeg likte dette innlegget.

    • Husmora

      Det var hyggelig å høre! Jeg tror vi må stole på ungene når de sier de er fornøyde. Fortsatt god sommer til dere

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: