Takk for nå, november
Takk for nå, november. Du tok med gode minner til oss, og nå tar du høsten med deg på vei ut døra. Hva bød du oss mer?
Takk for nå, november
Det er kanskje litt juks å føre november inn i minneboka allerede i dag, men sånn får det bli. Desember står utålmodig på trappa og tripper, og med én dag igjen av årets siste høstmåned tar jeg sjansen.
Lurer du på hvordan novemberkladden så ut?
Du finner den HER
Ja, tenk det! Om to dager er det vinter også på kalenderen. November har bydd raust på både snø, is og kuldegrader, så det har vært lett å glemme at det egentlig er en høstmåned, men vi klager ikke over tidlig vinter her hos oss. I sær ikke med skøyteis like utenfor døra!
Ja, du skal ha takk for nå, november, og alt det fine du hadde med. Folk kaller deg for trist, men for oss var du fin.
Jeg syns at november har fått et ufortjent dårlig rykte.
Les mer HER
Julemiddagen i boks
Begynnelsen av måneden var her på Fjellborg preget av at griseslakta stod på. På oktobers siste dag falt skuddene, og påfølgende helg var det partering, pakking og foredling på gang.
Vi er usedvanlig fornøyd med årets slakt. I fryseren ligger 110 kilo mat; alt ferdig pakket i porsjoner, marinert, røkt og hva enn.
Du syns kanskje at 110 kilo høres mye ut? Det er faktisk ikke til mer enn to middager i uka for fem personer, og da har vi ikke trukket fra vekten av hodesylte, tunge og leverpostei.
Mette blir vi nok uansett! Og slakta er ferdig for i år. Takk for nå, november, og for maten du gav.
Møtes i døra
November har også vært en sånn måned hvor husbonden og jeg har møttes mye i døra, om i det hele tatt. Jeg var jo, blant annet, tre dager på Ménière-kurs i Drammen.
Å leve med kronisk sykdom byr tidvis på en del tanker.
For eksempel DISSE
Jeg var ikke mer enn innafor døra igjen her hjemme på Fjellborg før husbonden strøk på dør og overnattet på hotell, han også. Og sånn har det liksom gått, slag i slag, gjennom hele måneden.
Følgelig har jeg styrt fortet en god del selv denne måneden, men det går fint. Ungene er flinke til å hjelpe både meg og hverandre når det trengs. Ikke minst når bakebollen skal slikkes ren:
Husbonden har enda et par særdeles travle uker før han kan roe ned for en stund, men det går fint. Etter snart et år med en ny hverdag, etter at husbonden overtok Fagtrapp Østfold ved årsskiftet, har vi blitt vant med at det er sånn.
Desto mer setter vi jo pris på de stundene familien er samlet, da. Sånn som på søndag da vi var på utflukt og gikk på kafé, for eksempel. Takk for nå, november, og de velsignelsene vi kan telle.
Takk for nå, november
Ja, for velsignelser har november hatt med seg i hopetall, syns jeg. For ikke bare har vi allerede fått stå en god del på skøyter …
… vi har også brukt gapahuken godt! Opptil flere ganger har bålet vært fyrt opp mens vi har nytt tiden rundt det.
Nettopp slike ting gjør at vinteren står høyt i kurs hos oss. Det blir ikke det samme å tenne grillen om sommeren som det er å brenne bål om vinteren.
Vil du lese mer om gapahuken vår?
Det kan du gjøre HER
Et annet fint novemberminne er skauturen med veslebror forrige uke:
Og etter slike dager er jeg glad for at jeg har bloggen her som kan hjelpe meg å huske øyeblikkene i både ord og bilder. Og øyeblikkene var det mange av i november.
Takk for nå, november, og alle gledene.
Varm velkomst
Og når vi først er inne på gleder: Sokrates kom jo hjem igjen, etter nesten seks uker på rømmen!
Pus hadde vært på en skikkelig langtur, så gleden var stor da han kom hjem sent en lørdagskveld.
Få et gjensyn med historien HER
Det var en ting som i alle fall ikke stod i kladden! Egentlig var jo hele katten avskrevet, men til stor glede for oss alle, viste det seg at han fortsatt var i live – og ved godt hold!
Én ting som derimot stod i kladden, var at jeg skulle ha en uke uten avtaler i kalenderen. Planlagt og gjennomført med suksess!
Takk for nå, november, og at du viste meg at det er gjennomførbart med en uke full av ingenting midt i alle hverdagene.
Den uka var rett og slett en drømmeuke!
Les mer HER
Takk for nå, november
Når jeg ser i kladden og på innføringen så langt, så ser jeg at de er i overensstemmelse. November ble langt på vei som planlagt.
Tempoet senket seg. Adventskalenderen til ungene ble ferdig. Julegavene er så ferdige som de kan få blitt akkurat nå. Noe gjenstår, men det må faktisk vente. Adventsvasken er tatt, kun den vanlige helgevasken gjenstår før adventspynten kommer på plass.
Adventsstjernene i kjøkkenvinduene og i TV-stua er riktignok hengt opp allerede i dag. Det er to dager før tiden, men logistikken måtte gå opp. Akkurat de klarer jeg ikke på egenhånd, så da måtte de opp mens husbonden var hjemme og hadde tid.
Én dag av måneden gjenstår. Den er satt av til bakst. Forøvrig syns jeg vi kom oss vel i havn. Nå står desember for tur med alt sitt lys og alle sine gleder og sorger.
Takk for nå, november. Du leverte sakene, og jeg syns vi hadde det fint sammen.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
