Halloween og å velge sine kamper

På mandag er det Halloween, og jeg har for lengst gitt opp å stå det i mot. Også jeg, som står med det ene benet i 1932. Jeg skal gjerne slå et slag for julebukk når den tid kommer, men slaget mot Halloween har jeg gitt opp.

Verden nå og da

Som voksen, uten Halloween-feiring som en del av barndommen, kan jeg godt finne mange argumenter mot denne amerikanske skikken. Teorien om at handelsstanden står bak kan jeg gjerne kjøpe, men så er det heller ikke til å stikke under en stol at verden har blitt mindre siden jeg så dagens lys.

Jeg vokste opp med kjøttkaker og brun saus. Jeg husker at McDonald’s kom til byen. Meksikansk gryte var lørdagsmiddag nummer én, og kun vi som var der da tacoen ble introdusert for det norske kjøkken husker hvorfor det var dødsflaut å få det servert om vi hadde med venner – eller Gud forby en gutt – hjem på middag.

Nå er taco hverdagsmat og ungene mine vet bedre hvem Mr.Beast er enn Wenche Myhre. Med tiden har jeg innsett at å stå i mot Halloween er nytteløst. Ungene mine og jeg vokser ikke opp i samme tid.

Jeg har forsøkt å unngå Halloween

Jeg skal ikke si at jeg ikke har forsøkt å stå det i mot. Det fungerte i temmelig nøyaktig seks år. Etter seks år fikk vi skolebarn, og da var løpet kjørt.

Når alle vennene dine får kle seg ut, ha gresskar på trappa og gå med de oransje bøttene, så er det kjipt å ha foreldre fra forrige årtusen. Da vil du være med på Halloween-moroa. Julebukk er det uansett ingen som vil bli med på siste dagen i oktober.

Vi voksne må gi oss.

Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Det har jeg konkludert med at gjelder Halloween også.

Halloween behøver ikke være så avansert! Litt enkel gjenbrukspynt setter stemningen.

Alt med måte

Alt med måte, er det jo noe som heter. Barna våre får ikke lov til å kle seg ut som demoner og djevelen selv. Ja, for selv om jeg har gitt etter for skikken, så syns jeg likefullt det er usmakelig med små barn med djevehorn på en hårbøyle. Det kolliderer fullstendig med alt jeg tror på. Selv om det er aldri så uskyldig, så får det være visse grenser. I alle fall har vi det her hos oss.

Det gjelder også pengebruken. Vi har et lite lager av utkledningstøy, og det er der ungene må lete for å finne kostymer. De få kjøpekostymene vi har fra ulike anledninger kan dessuten gjenbrukes. Vi kommer dessuten langt med litt ansiktsmaling og det vi ellers har i klesskapene.

Halloween og gjenbruk

Hva pynt til halloween angår, så legger vi oss på samme linje som til alle andre høytider: Vi gjenbruker.

Spøkelse og flaggermus

I løpet av de seks årene vi har hatt skolebarn, har det samlet seg opp nok til at jeg har ei plastkasse stående. I dem samles Kunst og håndverk-prosjekter og det lille som er kjøpt. Deriblant en filtgirlander med flaggermus.

Ungene krever ikke at hjemmet her blir omgjort til et spøkelseshus (selv om de sikkert syns det hadde vært festlig). Akkurat nok til å sette stemningen er nok. Og skal jeg være ærlig, så syns faktisk jeg også at det er litt hyggelig med den fargerike pynten på kjøkkenbenken.

Ikke for at det er Halloween i seg selv, akkurat, men like mye for den forventningen jeg vet det skaper hos barna.

Halloween-fest

De gleder seg til Halloween-fest i gymsalen. Først i regi av skolen i dag, og så med FAU i spissen i morgen. Det er fordelen med en liten bygdeskole, for da kan alle elevene være med på moroa sammen, samtidig. Gymsalen er pyntet til fest, og alle elevene i 1. til 7. klasse er invitert til festen.

Godterier

Når festen er over i morgen kveld, skal barna ut å gå Halloween i bygda. Vi har gjort det slik, her vi bor, at Halloween er noe barna går én dag i helga nærmest 31.oktober. Da kommer ikke fotballtreninger og speidermøter i veien, og alle går samme dag.

Siden heller ikke alle, vi inkludert, bor midt i bygdas kjerne, kan alle være med når FAU legger til rette slik. I vår lille grend lar ikke vi ungene våre gå Halloween engang. Vi kjenner vårt publikum, og i dette tilfellet naboene. Da er det fint at de kan gå sammen med vennene lenger opp i bygda.

Vi må velge våre kamper

«Kom tilbake når det er tid for julebukk», er det mange som sier. Jeg kan ikke si meg uenig i den invitasjonen. Julebukk er en trivelig tradisjon som dessverre er utdøende. «Da får vi i det minste en sang», argumenterer andre. Men handler julebukktradisjonen egentlig om sangen, da?

Godterier

Vi kan si mye om å adoptere tradisjoner. Vi kan mene enda mer om kjøpepresset det skaper. Men når Halloween nå først har fått et såpass sterkt fotfeste, så er det vanskelig for oss å kunne nekte barna våre å være med på festen. De er barn . Dette er deres greie, og noe de samles om. Så lenge alle er inkludert, så er det ikke min rett å nekte dem å markere Halloween bare fordi at jeg har en gammel, gretten gubbe i magen og en fot i 1932.

Det handler om å velge sine kamper. Har du ikke noe pent å si, så la det være og skru av utelyset ditt når Halloween-dagen kommer. De aller fleste barna er godt kjent med, og respekterer, at der hvor lysene er slukket, der er de ikke med på leken.

Halloween behøver ikke være så avansert! Litt enkel gjenbrukspynt setter stemningen.

Skulle det mot formodning ringe på døren likevel, så går det an på en vennlig måte å forklare at «her hos oss feirer vi ikke Halloween». Husk at for noen barn krever det enormt med mot å ringe på den døra, selv om godteriene er aldri så fristende. Ikke vær den som gjør det ubehagelig i tillegg, selv om du synes at Halloween er noe tøys.

Og om ikke du liker eller feirer Halloween, så kan du jo i det minste se det positive i at julehandelen har blitt utsatt med omtrent en måned.

Happy halloween

Siden ungene får mer enn nok av Halloween i helgen, gjør vi nok ikke noe større nummer ut av det på mandag, når det virkelig er Halloween. Likevel skal du ikke se bort fra at det blir noe ekstra godt til middag, eller kanskje en litt småskummel grønnsaksdip til kvelds. Som du kanskje vet, om du har fulgt Hverdagen på Fjellborg en stund, så er jeg tilhenger av fest på en hverdag. Da griper vi de anledningene vi får!

Halloween er ikke riktig «my cup of tea», for å adoptere ytterligere litt utenlandsk. Men, ungene syns det er stas, så vi slenger oss på. Dog med, som du forstår, et visst måtehold.

Hvordan er ditt forhold til Halloween? Er det full fest for hele slanten? Totalavhold? Eller har du, som oss, gitt litt etter og lagt deg et sted midt på?

Uansett håper jeg du får en fin helg og halloween, enten du spiser alt godteriet selv eller deler.

Halloween behøver ikke være så avansert! Litt enkel gjenbrukspynt setter stemningen.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

2 Comments

  • Anna

    Total motstander av Halloween (både personlig og religiøse årsaker), det er totalt NEI! Utelyset skrus av, å skulle noen ringe på blir de nok høflig sendt videre.

    Hadde jeg hatt små barn hadde vi funnet på alternative gøye ting, f.eks kino/badeland/lekeland/invitere venner som heller ikke feirer.
    Syns det er viktig å tilby barna attraktive alternativer når de nektes å være med noe «alle andre gjør.» En venninne som har små barn, har f.eks laget «kreakasser» som står på skolen/barnehagen, med gode alternative kreative aktiviteter når de andre f.eks lager halloweenpynt. Ikke sjelden kommer andre som også vil lage alternativ pynt.

    Men jobber med å selge kosmetikk, å dermed blir det endel halloweenfokus alikevel.. Gjett om jeg har solgt mange vannfaste eyelinere, røde leppestifter og sorte neglelakker..
    Gleder meg til normalen på tirsdag jeg..

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: