Magaplask inn i mandagen

Denne mandagen har føltes som et stort magaplask. Etter en helg full av fest og kake; det har vært lettere mandager i historien.

Med et magaplask

Jeg våknet av vekkerklokka til husbonden i dag, men skjønte det ikke riktig før jeg hadde gløttet på min egen klokke. Halv fem. Stønn. Eller rettere sagt; takk og lov for at jeg kan sove videre (men stakkars husbond). Jeg kjente det i kroppen allerede da, at denne mandagen ville bli tung.

Drøyt to timer senere var det min vekkerklokke som ringte. Å sette føttene i golvet utenfor den gode, varme senga, var som å lande med et durabelig magaplask i kalde ælva. Så inderlig ønsket var om å få sove litt til. Bare noen minutter til!

Men, mandagen kallet. Jeg vekket veslebror, gikk ned på kjøkkenet, fyrte opp, satte på kaffemaskinen, lagde frokost. Snork, altså. Fire ganger til, så er det vinterferie!

Bare sola skinner

Hadde jeg kunnet, hadde jeg nok blitt på sofaen da ungene var sendt avgårde på sofaen. Alt jeg drømte om var en lur. Og – om ikke annet kunne jeg jo ha skyldt på OL. Men, jeg hadde en avtale og måtte ut av døra like etter at ungene hadde lukket den.

Ute var det nærmere ti kuldegrader, men sola skinte. Med ett føltes magaplasket ikke fullt så brutalt ut, selv om jeg fortsatt sendte den varme senga en øm tanke. Det er noe med sola. Når den skinner, er det liksom umulig å være stuptrøtt lenge om gangen. Er det ikke rart?

Så kom jeg meg da i gang, denne dagen også. Innen jeg kom hjem igjen, akkurat tidsnok til lunsj, så var trøttheten som blåst av meg. I alle fall for en liten stund.

Magaplask etter festen

Det gikk nemlig omtrent til like etter middag. Da klappet jeg sammen som en vaskeklut. Forrige uke tok på, ingen tvil om det. Med forberedelser til foredrag, foredraget i seg selv, forberedelser til bursdagsfeiring med både barnebursdag og familieselskap. Alt var bare moro, men moro er ikke alltid nok.

Hver søndag deler jeg uka i bilder.
SLIK var forrige uke

Ikke når mandagen kommer. Da lander jeg med et magaplask. Jeg tok vel sats egentlig allerede i går kveld, da jeg sovnet midt i et spennende kapittel i Legenden om Narnia, med briller på nesa og lyset på. Egentlig er det jo deilig å være så trøtt også, at man sovner før man rekker å prøve.

Jeg har absolutt vært gåen i dag, men det har så absolutt vært verdt det også. Vi hadde det jo så fint i helga! Og dagen i dag har vært ganske fin den også, altså (tross alt hadde vi kakerester). Med det sagt, så er jeg fryktelig glad for at jeg ikke må ut av huset med det første i morra, slik at jeg kan ta det helt piano. Jeg er glad vinterferien nærmer seg, for nå kjennes det at hverdagen har vært i gang en stund.

Fire morgener og fire dager til. Det skal vi holde ut. Og mens vi venter, så kan vi jo fylle tiden med hyggelige aktiviteter også? Mer dukker opp på Hverdagen på Fjellborg i løpet av uka, så følg med!