Kaffitår

Kvalmende idyll og rosa skydotter

Det er fastetid, og jeg har oppfordret dere alle til å telle gleder nå i fasten. Vi teller for harde livet her på Fjellborg også, og dagen i dag har ført mange nye punkter til på gledeslista. Noen dager er rett og slett bare tvers igjennom bra, og denne har vært en slik en. Litt sånn kvalmende idyll og rosa skydotter, vet dere. Men, når man…

…  kan sove lenge. I alle fall helt til kvart over sju.
… møtes av solstrålene i kjøkkendøra.
… ser gradestokken løpe maraton, og det godt forbi nullpunktet.
… ser at surdeigen har hevet godt gjennom natta.
… kan glede seg med en femåring som har talt ned til denne dagen i én uke.
… kan tilbringe tre og en halv time med gode venner, og mammaene deres, på en vanlig hverdag.
… kan krysse av ytterligere et par punkter på lista over ting som har blitt utsatt lenger enn lenge nok.
… finner de frøene man nesten hadde gitt opp å få kjøpt i en butikk.
… på Felleskjøpet møtes av en blid og hyggelig butikkansatt som virkelig brenner for jobben sin. Takk!
… kan spise middag i fred og fordragelighet.
… finner krokus ved kjellerveggen. Det gir håp om snarlig vår, selv om sola forsvant.
… henter posten og finner siste nummer av Lev Landlig i postkassa.
… ved leggetid teller gleder sammen med femåringen, og de ikke kan komme seg fort nok ut av munnen hans.
… kan se tilbake på dagen og vite at man kan leve lenge på energien den gav.

Når det er flere gleder å telle enn jeg har fingre, gjør det ingen verdens ting at vårværet snudde til surt nordavær. Det gir liksom litt sol i tilværelsen likevel, selv om det akkurat nå til og med snør. Det er på grensen til å bli kvalmende idyll og rosa skydotter, men det er rart med det, altså. Når man begynner å merke seg gledene, være dem bevisst, så er det nesten som om de er mange flere!

Årets første krokus, kvalmende idyll og rosa skydotter

Denne dagen har bydd på gode samtaler, glade barn, blomster og kaffe, og at den har vært veldig bra skal jeg ikke engang unnskylde. Jeg skal bare nyte det! I morgen vet ingen hva som venter, og da kan vi like godt glede oss over dagen i dag når den er det verdt. Syns dere ikke? Så får det heller være at det blir litt kvalmende idyll og rosa skydotter. I morgen skal jeg vaske do og skitne sokker, så jeg kommer tidsnok ned på jorda igjen.

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics