Hestehov til bestemor

Februar er alltid en spennende måned. Finner vi hestehov før bursdagen min? I år har jeg ikke hatt troa, men noen ganger skinner sola på uante steder.

På bytur

I dag har vi vært i Oslo. Vi tok toget inn i morges og bussen videre til teateret. Der så vi Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans. Det er en hjertevarm forestilling full av god humor. Vi lo godt alle fem. Selv jeg, som har sett forestillingen tre ganger etter som jeg har vært med alle barna. Selv veslekæll, som har fylt tretten og egentlig er langt forbi målgruppen aldersmessig. Vel verdt turen!

Etter forestillingen dro vi en tur innom Mathallen. Veslebonden og husbonden er veldig glad i ost, og fant litt forskjellig som ble med hjem. Veslebror fikk hvalpølse og hadde gliset rundt for dens skyld.

Da vi var ferdige på Mathallen, hadde sulten begynt å melde seg hos samtlige. Dermed gikk vi og spiste en tidlig middag på restaurant. Og, det var på vei fra restauranten og tilbake til toget at det som kanskje ble dagens beste minne for min del fikk sin begynnelse.

Hestehov i byen?

Vi gikk mellom Operabygget og sjøen da jeg plutselig fikk øye på en masse gult noen meter fram. Det første jeg tenkte på var hestehov, men konkluderte med en latter i det samme at dét ville være for utrolig. Hestehov? På en stenlagt plass uten vekstmuligheter midt i Oslo? Nei, det var nok søppel.

Men det var ikke søppel! Det var hestehov!

Du kan så absolutt ta jenta ut av bygda, men ikke bygda ut av jenta og 18. februar er det ikke noe som heter takt og tone på bytur for meg. Ikke når jeg ramler over det som var årets første hestehov. Jeg plukket!

Veslebror er også en sånn en, som plukker blomster hvor enn han er. Måtte det aldri stoppe.
Bli med på tur HER

Februar har, så langt tilbake jeg kan huske, alltid vært en spennende måned. Jeg har bursdag den 27., og det har alltid vært en målestokk for våren om vi finner hestehov før jeg fyller år.

Enten jeg har funnet hestehov før eller etter bursdagen min er følelsen alltid den samme når den omsider viser seg med sitt gule bustehode: Frydefull og barnlig.

Hestehov til bestemor

Derfor lurer du kanskje ikke, når jeg sier at min første tanke var å gi den til bestemor. Det lå allerede i planene å besøke henne på sykehjemmet da vi kom tilbake fra byturen. Tenk at jeg også kunne ha med årets første hestehov til bestemor!

Hun har alltid vært så glad i blomster, og forkjærligheten min for markblomster har jeg nok etter henne. Floraen min i bokhylla her er en bursdagsgave fra bestefar og henne. Jeg fikk den til niårsdagen min. Og det er heller ikke rent få ganger hun og jeg har vært i svingen her borte og sett etter hestehov sammen.

Veslebror plukket også en hestehov. Jeg gikk innom nærmeste Narvesen-kiosk på Oslo S og stjal en serviett som jeg spurte så pent om jeg kunne få litt vann på. Så pakket vi de to hestehovene så varsomt vi kunne i vått papir og litt plastikk jeg rev av en pose jeg hadde i veska. Siden fikk de to hestehovene reise med toget hjem før de ble lagt pent på et nattbord i et lunt og stille rom mens sola var i ferd med å gå ned ute.

Så fikk bestemor årets første hestehov i år også, ni dager før bursdagen min. Fra et barnebarns og et oldebarns hånd.