Hverdagsfri

Vinterferietid

Det er vinterferietid på Fjellborg. Uka er usedvanlig fullstappet til oss å være, men det er mye moro som skjer og vi har mye tid sammen. Det er fint.

Som en livbøye

Det er vinterferietid på Fjellborg, og selv om jeg tidligere i vinter har tatt til orde for at tiden ikke flyr av sted, kommer likevel vinterferien som julekvelden på kjerringa hvert år. Den ligger liksom og vaker i det fjerne som en livbøye mitt i vinterens mørke og kulde, men så, plutselig, er den innenfor rekkevidde likevel.

Hva? Hvordan går det an å mene at tida ikke flyr?
Jo, det forklarer jeg HER

Her hos oss har vinterferien blitt fylt til randen allerede før den begynte. Det er særdeles uvanlig til oss å være. Attpåtil føles den usedvanlig kort, etter som torsdagen står som et stort skille i ferien og har gjort det en god stund.

Men, de tre dagene vi har nå, bruker vi sammen. Husbonden har også tatt seg noen dager fri, og vi har satt av mest mulig tid til å være sammen med ungene og som familie. Det gleder vi oss over, alle sammen.

Vinterferietid med opplevelser

I dag har vi vært på Østfoldbadet i tre timer. Det slo fullstendig lufta ut av en fortsatt småforkjøla mor, men det var godt å være i vannet. Ungene koste seg dessuten storveis. De har spurt om å dra dit siden vi var der i høstferien, så dette var et stort ønske innfridd.

Et annet stort ønske som er i ferd med å innfris, er morgendagens opplevelse. Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet dens, er en historie som har fulgt oss siden veslekæll var småtass. Vi har boka og en utvidet versjon som lydbok på CD. Den har gått mangfoldige mil i bilen, og alle ungene elsker den. De to eldste har sett den på teater, hvilket veslebror har fått med seg. Han syns det er kjempeurettferdig at de to andre var født før ham, for han vil jo også se!

Trikkestallen teater

Og – i morgen skal han få se den lille muldvarpen på teater! Vi skal, hele familien, på teatertur til Oslo og Trikkestallen for å finne ut av hvem som bæsjet på hodet til vår venn muldvarpen. Veslebror gleder seg masse, og det gjør vi andre også. Vi syns det er gøy å gå på teater, så nå som det går et stykke i vinterferien som alle kan ha glede av, benytter vi sjansen. Tog skal vi også kjøre.

Ut i verden

Onsdagen skal vi bare være hjemme i dørene her, som det heter. Vinterferietid er jo egentlig tid for å slappe av, så etter to dager på farta kan det trengs. Det ligger is på evja nedenfor huset, så forhåpentligvis rekker vi en tur ned med skøytene. Ungene skal dessuten til frisøren, og veslekæll må pakke. Han skal til London og reiser på torsdag!

Han søkte om å få være med speideren til London, og fikk én av de tjue plassene som ble fordelt på landsbasis. Spør om han gleder seg, da! Fem dager til London med speideren? Bedre kan det nesten ikke bli for veslekæll, som er superaktiv speider.

Om du lurer på hva mor og far tenker om saken, så gleder vi oss med ham. Faktisk var det mamma’n som tipset ham om å søke. Det er fint med unger som tester vingene sine, og jeg unner ham alle de opplevelsene han kan få når han bare tør – og tør gjør han.

Vinterferietid for liten og stor

Mens store-storebror er i London, skal de to andre på overnattingsbesøk til besteforeldre. Da får de komme på ferie også, også er det rart med det når de vokser til. Da er man jo låst til skolens ferier for de litt lengre besøkene.

Veslebror er jo ennå fri og frank i så måte, men også han har fått med seg at det nå er vinterferietid for storebrødrene. Selvsagt må han ha ferie også! Nå er han dessuten blitt så stor, veslebror også, at han fint kan være med på det aller meste av hva de to eldste gjør uten at det påvirker aktiviteten i særlig stor grad. De vokser til, ungene.

Nå er veslebror i seng. Veslebonden koser seg med et spennende program på TV mens veslekæll hører jeg ute. Han har fire venner på besøk, og sammen har de grillet pølser og kost seg i gapahuken. Jeg var nylig ute med noen nystekte muffins til dem. Jeg blir glad av ungdom som syns at et enkelt bål og heng i skauen her hos oss er helt topp!

Vinterferietid og mor serverer muffins

Selv skal jeg snart palle ut på sofaen. Dagen har krevd sitt til tross for at det er vinterferietid, kos og hygge. I morgen skal vi jo på tur, så da er det best å være klar!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics