Året som har gått

Så er 2023 snart ved veis ende, men før vi går videre til 2024 tar vi oss tid til et tilbakeblikk på året som har gått. Hva brakte året oss av gleder og sorger?

2023, 2024

Selv om vi i prinsippet bare går fra én uke til en annen, én måned til en annen, når søndag blir til mandag, så går vi også fra ett år til et annet. Vi skal ikke lenger skrive 2023, men 2024. Det er rart med det, hvordan det alltid tar litt tid å få det riktig når datoer skal skrives de første ukene inn i et nytt år.

«Se framover når du går» er noe av det jeg oftest minner veslebror på. Han er så opptatt av at hele flokken hans er samlet at han veldig ofte snubler i det som ligger foran i et forsøk på å holde oversikten over det som ligger bak. Sånn kan det fort bli for noen hver. Likevel syns jeg at det på tampen av et år, sånn som nå, er fint å ta seg tid til å se litt bakover også, på året som har gått.

Hva har vi utrettet? Hva kan vi si at vi har fått ut av de dagene som vi kaller et år? Hvilke gleder har vi gjemt i hjertene og hvilke sorger har vi måttet finne styrke til? Er det øyeblikk vi husker spesielt godt? Eller kanskje bare vil glemme? 2023, hva hadde du å by oss?

Stor endring

Når jeg tenker tilbake på året som har gått, er det én stor endring som mer enn noe annet har preget hverdagen her på Fjellborg. Det er at husbonden i januar overtok Fagtrapp Østfold.

Etter å ha hatt en 7-15-jobb i alle år, ble han nå sin egen herre og mester med alt hva det innebærer. Også av arbeid og arbeidstider.

Det har vært en overgang for oss alle, men også en endring i hverdagen vår som i det store og det hele har vært til det bedre. Jeg har til tider revet meg i håret over litt i overkant uforutsigbare dager, og i perioder har det vært vanskelig å regne husbonden med i planene for familielivet, men slikt betaler seg tilbake i den fleksibiliteten man som selvstendig næringsdrivende har til langt på vei å styre sine egne dager når det trengs.

Litt av en overgang var det plutselig å bli satt i kø og å måtte taste seg gjennom en rekke valg for å få snakke med husbonden også!

Les om personlig assistanse HER

En liten bonus med det hele er jo at fabrikken som produserer trappene er lokalisert på Espa, og når pappa kommer hjem med boller i bilen er det stor fest på Fjellborg.

En liten seier

Personlig ser jeg det også som en liten seier at jeg i løpet av året som har gått har hatt flere netter i campingvogna vår enn på sykehuset. Det samme kunne jeg ikke si for et år siden, og her er det best å banke i bordet til knyttneven blør, men i år slapp jeg altså unna med bare én natt.

Det var da jeg tok meg en liten svingom opp i lufta og landet med et brak på en fjellknaus. Det var en stund mistanke om at jeg hadde hamstringsruptur, men det viste seg «bare» å være et solid brukket haleben. Fytti katta som det gjorde vondt!

Når uhellet er ute er det visstnok best å være inne. Bare så synd ingen hadde fortalt meg det!

Les mer HER

Og apropos campingvogna, så fikk vi i året som har gått intet mindre enn to ferieturer med den gamle Münsterlanden vår. Først var vi en langhelg i Årjäng på forsommeren og siden på ordentlig ferie i Lillesand i august.

Det var en alle tiders uke, og høydepunktet var nok kveldsforestillingen med Kaptein Sabeltann og Havets hemmelighet. Det var en stor opplevelse for både små og store.

En selsom sommer

Sommeren, ja. Det ble en selsom opplevelse i år. Det begynte med en tørke som skremte livsskiten ut av en hver som hadde avlinger å ivareta. Den frykten var imidlertid liten sammenliknet med den vi kjente på da det plutselig stod brannbiler på tunet her Sankthansaften!

Med skauen som nærmeste nabo og landtopografien tatt i betraktning, er en skogbrann slettes ikke til å spøke med her vi bor. I sommer skjedde det, og det gjorde noe med oss alle sammen som ferdes mye i skauen her.

Vi tok naturlignok vår sjau i arbeidet med å sikre branntomta, og sankthanshelga ble i sin helhet viet brannvakter og organisering av disse. Det tok på kreftene, men ble på sitt vis en fin og nyttig erfaring. Og – lykkeligvis endte alt godt.

En av brannvaktene mine var nattestid.

Bli med HER

Skogbrannen var heller ikke mer enn slukket før sommeren tok en helomvending. Kort oppsummert: Tørke var ikke lenger et problem. Året som har gått har lært oss at ingenting er sikkert lenger, og at hurtige og til dels store omveltninger utenfor vår kontroll er noe vi må leve med.

Sjølberging i året som har gått

Men, det som er utenfor den menneskelige kontroll er det som kjent lite annet å gjøre med, annet enn sitt beste. Det følte jeg også at vi gjorde på sjølbergingsfronten i år.

Akkurat biene kunne gå å ta seg en bolle for min del, for de svermet og tullet og tøyset verre gjennom sommeren. Det hjelper imidlertid ikke å bli sint på verken bier eller birøkter, for klimaet spilte nok en stor rolle her også. Likevel fikk vi 100 kilo sommerhonning i år, og det skal ikke kimses av selv om snittet per kube var langt lavere enn året før.

Bortsett fra det, opplevde vi et godt år i sjølbergingsøyemed. Potetavlingen ble noe mindre enn fjorårets, men ellers høstet vi i rikt monn av det aller meste. I matboden står nå syltede rødbeter og sylteagurk, og i fryseren ligger kilovis med forvellede grønnsaker.

Ja, og sopp, ikke minst! Året som har gått var et alle tiders soppår, og jeg fylte kurven gang på gang med både kantareller og piggsopp og annet godt og spiselig.

Også ungene syns det er gøy å plukke sopp. I løpet av året har også de fått sine soppturer.

Bli med på tur HER

Bær ble det så som så med, men vi har så vi klarer oss fram til neste sesong.

Husdyrhold i året som har gått

Biene har jo, som nevnt, vært et kapittel for seg i år. Ellers har vi jo også i år hatt gris til eget bruk her på Fjellborg.

De kom i begynnelsen av mai og var til godt selskap og hygge gjennom sommeren og høsten. På selveste Halloween slaktet vi dem, og da vi var ferdige med det som må sies å være høstens store arbeide, lå det 110 kilo grisekjøtt i fryserene her.

Ja, vi kom i mål med slakta i år også.

Les mer HER

Hønseholdet har vi ikke vært fullt så heldige med. En tidlig junimorgen stod jeg opp til det verste synet i mitt minne som dyreeier da grevlingen hadde vært her om natta. Han hadde forsynt seg med ikke mindre enn 13 av 21 høner! Det har merkets på eggproduksjonen resten av året, men de falt merkelig fort til ro igjen etter all dramatikken.

Men, det har jo ikke bare vært sorg i valsen i hønsegården. Vi fikk også nye Brahamhøner i løpet av det året som har gått. De kan trygt og med god margin sies å være de tammeste hønene som noensinne har bodd på Fjellborg, og fotfølger både store og små rundt på tunet her.

Turen hjem til Fjellborg da vi hentet hønene har skrevet seg inn i historieboken vår.

Få et gjensyn HER

Ja, også må vi jo ikke glemme kattungene! Tre, søte små som bodde her sammen med oss i tolv uker før de fikk nye, gode hjem.

Gleder og sorger

Fra sorger har vi vært velsignet forskånet fra de helt store i år. Vi har selvsagt vårt, vi som alle andre, i det private hva sykdom og til og med også dødsfall angår, men for vårt daglige liv og virke er det ingenting som har slått bena under oss.

Med unntak av et brukket haleben og nå, på tampen av året, en smertefull ryggprolaps, har vi kommet oss godt gjennom året. Det tar vi på ingen måte som en selvfølge etter året i forveien hvor vi en stund fikk kjenne på litt ekstra på livet.

Av gleder har det imidlertid vært desto flere. Året som har gått har gitt mange gode stunder som har lagret seg i hjerte og sinn.

Vi har fått samle familie og venner opptil flere ganger gjennom bursdagsfeiringer og andre anledninger i år. Å feire bursdager i skauen har blitt det store blant ungene her, så vi har også vært på tur i skauen med venner.

Og alene, familien.

Og bare jeg.

Det har vært fine turer på ælva med stunder av sjelero.

Ja, og hvem glemmer vel den fine sommerdagen med pizza på stranda?

Pizza på stranda, ja. Det var den ene dagen vi hadde skikkelig strandvær i sommer.

Få et gjensyn HER

Fredfulle netter.

Hyggelige turer med en liten venn ved sin side.

Når jeg ser tilbake på året som har gått, så har det absolutt vært mange stunder hvor livet har vært levd til fulle. At jeg i tillegg kan si at vi var til stede mens det hendte, fyller meg med enda mer glede.

Et år med hverdager

Til tross for mange fine, gledesfylte stunder, så har året som har gått også vært et år med hverdager. Det kan høres kjedelig ut, men for oss er det lykke. Det er fint med små utflukter i både campingvogna og til fjells.

Likevel er det hverdagene vi verdsetter høyest her hos oss. De dagene da alt liksom glir. Når veslebror på fire får leke med vennene sine i barnehagen. Når veslebonden og veslekæll er på skolen, får være i hverdagen og leke og lære.

Tirsdagene er ukas høydepunkt. Da er det speideren, og der er de alle tre samt husbonden ivrige som få. I skrivende stund er det juleferie, men snart begynner et nytt speiderår og jeg vet at de knapt kan vente.

Mens resten av gjengen er på speideren er jeg annen hver uke på korøvelse i Indre Østfold Gospel Company. Det er en kjærkommen avveksling fra hverdagen hjemme, å få komme ut blant folk og gjøre noe jeg liker godt. Tilhørigheten i et stort kor med et særdeles variert repertoar og deretter oppdrag, gir dessuten spennende kontraster i livet som jeg finner underholdende på sitt vis.

Året som har gått

Når jeg sitter og ser tilbake på året som har gått og skriver, så slår det meg hvor fullt året har vært. Rikt på opplevelser, minner og dager. Noen har vært tyngre enn andre, men i det store og det hele har 2023 vært et godt år.

Et tilbakeblikk får meg også til å innse at tiden kanskje ikke går så fort som vi liker å si at den gjør. Det er lenge siden sist vi skrev januar. Ja, selv høstferien og griseslakt synes langt unna akkurat nå. Året har jo hatt så mange opplevelser, og skulle vi rekke det, alt sammen, så måtte vi ha god tid.

En morsom ting for egen del gjennom året som har gått, har også vært å kladde månedene. Gjøre seg opp noen tanker om det som ligger foran. Når jeg en måned etterpå har kunnet føre inn, som vi sa i sin tid, har det vært ekstra morsomt å se hvor godt jeg traff. Ble drømmene realisert? I det store og det hele, vil jeg si.

Januarkladden var årets første.

Du finner den HER

Nå ligger et nytt år foran oss. Hva vil det bringe? Noen tanker har jeg selvsagt gjort meg, men de får du senere. For nå vil jeg holde på 2023 enda så lenge det går. Det gode vil man jo gjerne bevare, ikke sant? Men ikke for det, vi er klare til å gå videre også, altså. Men 2023? Du leverte varene, og takk skal du ha for det!

Og takk til deg, som har fulgt med gjennom hele dette året. Jeg håper du henger med inn i det nye også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg