Hønsemøkk

Egg til besvær og nye høns

Med bilen full av høns lå jeg i 110 km/t på E6 da et egg gikk i tusen knas – i baksetet. Dette er historien om egget, hønene og en lettet far.

Med et egg i hånden

En av de egenskapene jeg er glad for at jeg har som mor, er evnen til å ta et skritt tilbake og gapskratte av den situasjonen jeg til (nærmest) en hver tid måtte befinne meg i. Den egenskapen kom atter til sin rett i går ettermiddag.

Da hadde jeg seks høns og to unghaner buret opp i bagasjerommet på XC70’n. De tre ungene mine hadde jeg plassert på rekke og rad i baksetet. Den minste av dem hadde et egg (!) i hånden. Og tro nå endelig ikke at noen av oss andre hadde forsøkt å gjøre noe med det, men vår fireåring er av det sta slaget.

I en slik situasjon hjelper det egentlig lite at man er den voksne og sjefen. Jeg er god nok i konsekvensanalyse til å vite at dersom jeg hadde insistert på å ta det egget fra ham, så hadde det også gått galt. Resultatet hadde blitt det samme da, på en måte.

Og resultatet?

Det gikk som det måtte gå

Brøkdelen av et sekund etter at jeg hørte en merkelig lyd fra baksetet, hørte jeg et vræl. Og veslebonden som saklig, i en særdeles rolig form til ham å være i en sådan stund, informerte om at lillebror knakk egget.

Egg, unge, baksete på bil

Hva gjør du da? Når du ligger i 110 km/t på E6 og du har en vrælende unge i baksetet med et knust egg i fanget? Du ler. Gapskratter! Vel og merke sånn på innsiden. Det siste den fireåringen trengte akkurat da, var at noen lo. Der hadde kveldsmaten hans gått i tusen knas, og at vi hadde kjøleskapet fullt av egg hjemme spilte ingen trille.

De fikk tenke hva de ville, de som så oss på parkeringsplassen utenfor Rema-butikken i går ettermiddag. Med åtte fjørkre i bagasjerommet og en bukseløs småtass med gul eggeplomme rennende nedover på innsiden av lårene stående ved siden av bilen.

Jeg tenkte mest på at den da utrøstelige ungen om et år eller to vil le av hele historien selv også. Like godt som vi andre tre gjorde der og da, sånn i det skjulte.

Det hjelper jo i grunnen ikke å gjøre annet, selv om jeg også sendte husbonden en tanke: Aner han egentlig hva han går glipp av når han har en langdag på jobb midt i skole- og barnehageferien? Høyst sannsynlig. Da han lo så han hikstet i telefonen da jeg fortalte det litt senere på ettermiddagen, var jeg usikker på om han lo av situasjonen eller lettelse.

Nye høns

Men, dette var egentlig en digresjon. For hele foranledningen til dette knuste egget var jo at vi fikk nye høner i går!

Nye høns på Fjellborg: Brahma

Jeg stod og puslet på kjøkkenet da telefonen ringte mandag kveld. Om vi kunne tenke oss et par Brahma-haner? «Jo, det kunne jo være fint det», svarte jeg. «Det er bare det at vi har ingen høner til dem etter at reven var her i fjor.»

Men, innimellom legger det seg til rette. For tror du ikke det kunne følge en hel liten flokk med høner med disse to unghanene også, da? Jeg slo til på røde rappen uten så mye som å konferere med husbonden engang. Brahamaene har vært savnet!

Nye høns på Fjellborg. Brahma

Velkommen til gards

Ungene ble elleville da jeg fortalte dem hva vi skulle bruke påfølgende feriedag til. Etter frokost i går gikk de i trespann i gang med å klargjøre hønsehuset som har stått tomt etter forrige Brahma-flokk. Så la vi i vei.

Det før omtalte egget hadde en av Brahma-damene lagt tidligere på dagen, før vi kom. Veslebror fikk det med seg for å ha til kveldsmat. Det var jo tross alt hans nye høner som hadde lagt det. Så langt kom jo aldri det egget, men de seks hønene og to unghanene kom seg trygt hjem til Fjellborg.

Brahma på Fjellborg

De gav umiddelbart uttrykk for trivsel, og koser seg med alt av grønt som hadde fått vokse fritt i garden så langt i sommer. Enn så lenge har vi dem bak lås og slå. Ikke bare for grevlingstutens skyld, men også for at de skal bli litt stedsorienterte før de får nyte alt hva tunet har å by på. Det gir meg dessuten nok tid til å plukke inn rips og solbær også, så vi selv kan få glede av det.

Ja, så slik gikk det altså til at det ble en ny flokk høner på Fjellborg. Så langt derifra planlagt, men ille trivelig lell. Velkommen til gards! Og veslebror behøver helt sikkert ikke vente så lenge til før de kan gi ham et nytt egg til kveldsmat og så er verden atter i balanse.

Brahma

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

5 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics