Med alle de tre guttene ute av huset, sov jeg som en sten i natt – og våknet klokka seks. Akkurat det ville ikke hjulpet om jeg så var den eneste hjemme i hele bygda, tror jeg, men det er likevel godt ikke å burde stresse med noe sånn på morraskvisten. Det er liksom bare jeg som må på do, bare jeg som er sulten, bare jeg som skal ha klær… Alenetiden har blitt brukt godt. Huset er rent, og dufter av grønnsåpe. Sengene har fått rent sengetøy, og Galdhøpiggen ved siden av tørkestativet, har forduftet inn i skuffer og skap. Jeg sitter ikke stille og ser på livet selv…