17.mai,  Husmorhverdag

Strykejernet og jeg

Altså… denne måneden, og kanskje særlig den siste uken, føler jeg at jeg nærmest har vært ett med strykejernet mitt. Glem husbonden og den hellige ektestand. Her er’e strykejernet som kommer i første rekke!

Skjorter, kjoler, skjørt, enda flere skjorter, reserveskjorter (#småbarnsmamma), duker, enda en kjole, nok et selskap og nok en duk… Det hele har bygget seg opp til det ulitmate klimaks: Bunadsskjortene! I dag har de havnet på strykebrettet i tur og orden. Alle fire. Pluss tre reserveskjorter og en reservebluse.

Bunadsskjorter

Det var ikke det at det ikke lå i planene før dagen i dag, neida! De skulle egentlig vært strøket fredag. I hvertfall lørdag, og senest søndag! Utsett ikke til i morgen det du kan utsette til i overmorgen!

Jeg er i utgangspunktet ikke en utsetter, men disse bunadsskjortene gjør et eller annet med meg. Det dummeste med det, er jo at det er faktisk ikke selve strykingen jeg syns at er kjedelig med disse skjortene. Neida! Det er dynkingen! Den evinnelige dynkingen av linskjortene. Og ventingen! Fri og bevare meg fra ventingen! Det er jo ikke bare å sprute på litt vann og stryke i vei når alt skal gjøres etter alle kunstens regler. For all del! Nei, da skal de ligge å godgjøre seg i opptil flere timer, og gjerne kaldt, og så – når du nesten har glemt hele strykejobben, da! Da er de klare for å strykes, og da er det jo egentlig ganske fort gjort. (I hvertfall om man syns at en to, tre timer (inkludert reservene) med strykejernet går på et blunk!)

Skjorte til Løken

Men, nå henger de klare, de fire bunadsskjortene, og venter på sine respektive eiere. Veslebonden, veslekæll, husbonden og meg. Forresten er det fem bunadsskjorter også, for veslebonden har én i reserve. Vi har bunader alle sammen, og de er også klargjort. Diverse størrelser og deler er satt sammen så de passer ungene (vi har fem like bunader fra størrelse 62 til 128, men vær du sikker på at ungene alltid befinner seg midt mellom to størrelser hver eneste gang de skal ha på seg bunad!), min har fått en nødjustering i beltet så det holder seg på midjen (bunadspolitiet er neppe særlig fan av hoftebelter til bunad), og husbonden sin… Vel, det får vi se på i morgen, for «den trenger jeg ikke å prøve!»

Ungene er gira, småmynt opptalt, bunadsskoa pusset, bilen er ren (for det er jo veldig viktig på slik en dag), og glasset er fylt med Coca Cola Zero for en real skål når vi nå endelig synker ned i hver vår stol for kvelden. Ja, og for ikke å glemme – flaggene er selvsagt også strøket.

Skjorte til Løken

Takk for en fantastisk innsats i mai, kjære strykejernet mitt! I morgen skal du få hvile, også sees vi nok på onsdag. Om ikke annet, så er det alltids et glasshåndklede eller fire som skulle hatt seg en runde, sånn for vanens skyld. Og alle dere andre? Ha en riktig så fin feiring av selveste 17.mai i morgen! Kos dere forderva og unn dere to is – minst!

 Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

6 Comments

  • Nann Karin

    Jeg hopper over bunaden i år, jeg altså. Det er noe med størrelsen… :O Men, utover det så skal jeg nok stryke en skjorte til minstemann, – men jeg er skikkelig dårlig på det. Jeg burde ha blitt sendt på husmorskolen, – for å få litt skikkelig opplæring med dette jernet. Mamma var så flink til å få alt pent og hun rakk aldri å videreføre de kunnskapene. Alikevel kan jeg finne på å stryke sengetøy fordi det er så deilig å legge seg i rent og nystrøket sengetøy. Det lukter nemlig barndom <3

    Ha en forrykende fin dag i morgen, – og kos deg med gjengen din. Klem

    • Husmora

      Jeg får dugende resultater, men ikke på langt nær så slett og fint som oldemor alltid fikk det. Det er stadig forbedringspotensiale 😉
      Håper dere hadde en fin gårsdag dere også 🙂

  • Åshild

    Hvorfor dynke? En sprayflaske finfordeler vannet godt nok også til linskjorte. Etter at jeg fikk dampjern så holder faktisk det. Et råd til neste år: linskjorter bør henge og tørke nesten en uke før bruk. Da holder de besre fasongen.

    • Husmora

      Jeg syns ikke resultatet blir like bra uten å dynke, nesten uansett hva det gjelder. Mulig dampfunksjonen vår begynner å bli litt redusert, eller også kanskje beror det på type jern? Er imidlertid ikke alt jeg tar meg tid til å dynke 😉
      Når du sier tørke en uke før bruk, tenker du da på etter at de er strøket? Dette var nytt for meg 🙂

    • Husmora

      Skal undersøke linken 🙂 Takk.
      Strykejernet mitt er snart åtte år gammelt, så det har nok tapt seg fryktelig. Skulle absolutt vært skiftet ut, for det har det med å spy ut litt brunt vann innimellom også, men ting tar tid 😉

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics