Verdivalg – politisk fem minutter på Fjellborg

Det nærmer seg Stortingsvalg. Jeg vil ikke ha valgflesk. Jeg vil ha sikkerhet! For meg blir dette et verdivalg, mer enn noen gang før.

«Resta står i ukebla’ «

Om få uker er det Stortingsvalg her til lands. Du skal være greit avkoblet fra samfunnet om du ikke har fått med deg minst én politisk uttalelse, en debatt eller et valgløfte.

Valgløfter, ja. Det er ikke grenser for hvilke superkrefter politikerne synes å sitte på for tiden. De kan visst fikse alt, bare vi stemmer på dem. Men jeg syns ikke det er så lett, jeg, for det er liksom ingen politikere som synes å ha skikkelig jording lenger. Det er prestisjeprosjekter det går i for alle sammen. Det vanlige gjennomsnittsmenneskets behov ser det ikke ut til at de har fremst i tankene, i alle fall.

Jeg følger med i valgkampen om dagen, men ikke så intenst som jeg har gjort det tidligere år. Det blir litt mye «bla, bla, bla, resta står i ukebla’ «, syns jeg. Jeg er ikke interessert i å bli smurt med valgflesk som harskner så fort vinner’n har fått makta. Jeg vil ha sikkerhet!

Dermed blir dette valget for meg i år et verdivalg. Jeg vil ha ledere i dette landet hvis verdier jeg kan stille meg bak. Men, finnes egentlig de lederne og det partiet?

Verdivalg på hvilket grunnlag?

Jeg syns det er vanskelig. For det er ingen jeg er helt enig med. Sånn er det jo med politikk, men derfor må jeg rangere verdiene mine. Prioritere hva som er viktigst.

Gjennom mine nå to tiår som stemmeberettiget har de prioriteringene endret seg. Fra å være student til boligkjøper i etableringsfasen og nyutdannet økonom. Via småbarnsfasen, kronisk sykdom og avhengig av både barnehager så vel som helseinstitusjoner. Til bosatt i et grisgrendt strøk med alt fra en seksåring til en tenåring rundt et middagsbord med stadig dyrere mat.

Alt sammen i et samfunn som blir stadig mer og mer preget av situasjonen der ute, i den store verden. Nyhetsbilder fra Gazastripen svir i øynene og hjertet hver eneste dag. Gale menn styrer og kunstig intelligens erstatter de mellommenneskelige relasjonene og mer til.

Og jeg lurer: Hva skal jeg prioritere? Hvilket verdivalg skal jeg ta? For jeg forstår at jeg ikke kan få i pose og sekk.

Hva er viktigst for meg?

En hver står seg selv nærmest. Det er en kjent sak, og en ærlig en også. For meg er nok derfor familiepolitikken det viktigste. Jeg har jo en familie!

Og – jeg mener bestemt at dersom politikerne hadde satset litt mer på familiene, så hadde mye av det andre kommet av seg selv. Psykisk helse, bemanningstrøbbel i skole og barnehager, sykelønn, helsekøer, fattigdom, dugnadsånd, befolkningsvekst og mer til.

Sykdom, ja. Det mente jeg mer om tidligere i sommer.
Se bare HER

Ikke slik å forstå at alle utfordringene ville blitt løst bare ved å satse på familiene, men jeg tror de ville minket. Mindre stress ville føre til færre sykemeldinger som igjen kunne redusert helsekøene. Voksne som gis mulighet til å gi barna de setter til verden av tiden sin, vil kunne avhjelpe på mye. Psykisk helse for både foreldre og unger, ikke minst. Og tiden til å bygge en landsby, et fellesskap.

Menneskene i dette landet kan ikke utelukkende sees på som arbeidskraft. Først og fremst er vi mennesker. Det i seg selv er en unik ressurs som politikerne burde verdsette mer. Ingen kan erstatte et menneske. En mamma, en pappa, bestemor og bestefar, en fadder eller en tante. Mennesker som er der for hverandre i tykt og tynt – og har tid til det.

Verdivalg er sikkerhet

Ikke overraskende er jeg også opptatt av sjølberging. Jeg har skrevet mye om det tidligere her på bloggen også. At sjølberging er solidaritet. Vi kan ikke leve av penger når nøden rammer.

Vil du lese mer om hva jeg mener med at sjølberging er solidaritet?
Ta en titt HER

For meg handler et verdivalg også om å velge sikkerhet. En forsikring om at de som styrer dette landet forstår viktigheten av å ha folk som evner å produsere mat. Og ikke bare evner, men som også kan leve av det. Jeg vil ha politikere som prioriterer dette slik at vi klarer oss når det røyner på. En målsetting om økt sjølforsyningsgrad kan mange skryte på seg, men jeg vil ha de som gjør mer enn å sette fine mål. Jeg ønsker meg de som arbeider for å nå målene, til å styre.

Og – som i en forlengelse av dette, at vi også har politikere som forstår at livet leves i hele dette langstrakte landet vårt. Vi har en fersk førsteklassing som begynte på en liten grendeskole i år. At den grendeskolen får bestå, er et indirekte virkemiddel for å få bøndene til å fortsette sitt virke der de er. De kan i alle fall ikke gjøre det noe annet sted, men også for matprodusentene finnes det en grense i krysningen mellom arbeid og familieliv. Begge deler skal fungere, og et levende bygdesamfunn er helt avgjørende for nettopp det.

At nærskolene får bestå, angår oss alle!
Les mer HER

Verdikonservativ velger

Det er flere partier jeg kan stemme på for å sitte med en følelse av å ha stemt for det jeg setter høyt. Likevel er det lett å bli lurt. I alle fall føles det litt sånn. For så er det noen små meningsforskjeller som kan hende er så store at jeg ikke kan leve med å ha stemt for det som faktisk er stikk i strid med mine verdier. Det gjør et verdivalg så vanskelig, for det er nettopp det – man må velge.

Og i år har jeg bestemt meg for å tenke at min stemme teller uansett. Ja, for det er så lett å tenke at man må velge blant de største for at ens egen stemme skal ha noe å si. Men, om alle tenker sånn, så er det kanskje mange partier som mister sin mulighet til å bli hørt, bare fordi de aldri får en sjanse.

Jeg har ikke bestemt meg helt enda. Heldigvis er det noen uker igjen. Jeg har likevel bestemt meg for at jeg i år skal stemme så nært til egne verdier som det bare går an å komme. Kall meg gjerne verdikonservativ, men jeg tror at vi igjen må velge fram det nære. Det som virkelig betyr noe og påvirker hverdagen vår, helt til margen.

For joda, bompenger påvirker lommeboka og skaper irritasjon, men det betyr forsvinnende lite sammenliknet med at ettåringen må i barnehagen fordi mor og far ikke har alternativer selv om de ønsker det aldri så mye. Strømprisen er underordnet når skolen til barna dine legges ned fordi den er så liten at ungene faktisk blir sett. Eller når det er fem timer til nærmeste fødestue.

Tenk om bare politikerne kunne se det samme. Sånn på ordentlig, mener jeg, og ikke med ljugekors på ryggen i jakten på stemmer. Sukk.

Av nysgjerrighet: Ha er viktig for deg?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg