Lut og kaldt vann

Kjøkkenhagen har gått for lut og kaldt vann en stund nå. Burde jeg skjemmes? Eller er det unødvendig å sminke grisen?

Ikke helt som planlagt

Jeg har skrevet en del om det i sommer, hvordan ting ikke har gått helt som jeg hadde sett det for meg i drivhuset og i kjøkkenhagen. Så sent som forrige uke, da jeg viste dere hvordan det ser ut i drivhuset for tiden, sa jeg vel noen ord om det.

Nysgjerrig på drivhuset?
Se status HER

Men, der det i drivhuset faktisk blir en raus avling i år, så ser det langt verre ut i kjøkkenhagen. Ja, om vi ser bort fra jordbærene, da. De er jo for lengst høstet, men de gav et pent resultat i år. Rekord, faktisk.

For en drøy måned siden, da jeg sist tok dere med i kjøkkenhagen, så det hele ganske frodig ut. Det gjør det vel for så vidt – på avstand – fortsatt, men jeg skal innrømme det: Kjøkkenhagen har gått litt for lut og kaldt vann den siste måneden.

Vil du ha et gjensyn med kjøkkenhagen i juli?
Ta en titt HER

Dårlige forhold

Purreløken for eksempel, den vokser ikke i det hele tatt lenger. Den er bare som litt tjukk gressløk. Ikke så rart, kanskje, når du ser jorda i bakgrunnen der. Der er det mose på vei. Det er et dårlig tegn, også for purreløken.

Mosen kan komme av flere grunner. Dårlig drenering, skrinn jord, lavt kalknivå, skyggefull beliggenhet. Muligens med unntak av kalk, så krysser nok kassene hvor purreløken står av i de fleste boksene. Det samme gjør langt på vei rødløken, men den har faktisk blitt større enn jeg hadde forventet.

Og apropos dårlig jord, så går det heller ikke stort bedre med gulrøttene nå enn det gjorde sist. Det får spises med andakt, det som står under riset. Kanskje er det akkurat nok til at man kan få en smak av gulrot ytterst på tungespissen?

For lut og kaldt vann

Jeg så jo tegnene til dette ganske tidlig denne sesongen. Da bestemte jeg meg for, som jeg sikkert har sagt tidligere også, for å la det gå som det går. Det var så mye annet jeg måtte legge energien på i år. Dermed har kjøkkenhagen gått litt for lut og kaldt vann, i alle fall den siste måneden. Når håpet er ute, så er det ingen vits i å sminke grisen. Det syntes i alle fall ikke jeg.

Til gjengjeld, da, så har jeg i løpet av denne vekstsesongen gjort meg opp en klar formening om hva som kan og bør forbedres i kjøkkenhagen. Så kan jeg jo gjøre det!

Jeg er for så vidt allerede i gang, og har jo satt en god del av årets jordbærstiklinger i jord. Enda flere har kommet til, og siden jeg nå ikke har for mye å høste i kjøkkenhagen, så kan jeg legge enda mer fokus på stiklingene.

Også skal jeg forbedre jorda. Jeg har masse hønsemøkk liggende som bare venter på å få gjøre nytte for seg. Samtidig skal jeg passe på å bytte ut noe av den jorda som ligger i kassene, rett og slett for å få et litt bedre utgangspunkt neste år. Jeg forsøker hvert år å bytte ut omtrent en tredjedel av jorda i drivhuset, og nå planlegger jeg for det samme i kjøkkenhagen.

Hønsemøkk er alle tiders gjødsel i kjøkkenhagen og drivhuset.
Se bare HER

Og – siden det er så dårlig med avlinger, kan jeg sette i gang allerede nå. Ikke vente til slutten av september som jeg vanligvis gjør, når alt er høstet.

Snart høst

September nærmer seg like fullt. Det vitner også pyntegresskarene om. De ser det ut til å komme en hel del av i år.

Det samme gjelder humla. Humleplantene har også gått litt for lut og kaldt vann i det siste hva veksttemming gjelder, men de gjør ingen skade selv om de vokser litt overalt. Og humlekongler blir det.

Mon om de kan inngå i Prosjekt Henriette om en stund?

Lut og kaldt vann, men vekst likevel

Oreganoen jeg satt ut i fjor høst, er stor og fin. Den er det faktisk på høy tid å høste en runde til av. Noe gror da, til tross for litt lut og kaldt vann den siste tiden.

Også det lille selvsådde eketreet lever enda. Jeg tror jammen det skal få stå vinteren over. Kanskje overlever det og kan få en fin plass neste vår? Vi krysser fingrene for det.

Ja, så slik er altså status i kjøkkenhagen for øyeblikket. Egentlig burde jeg kanskje skjemmes, sjølberger som jeg er, men jeg velger heller å stå i det. Og lover samtidig meg selv at neste år skal bli et bedre år. Grunnlaget for det skal jeg jo legge allerede nå.

Neste gang jeg tar deg med i kjøkkenhagen, som blir ut i september en gang, så er forhåpentligvis jobben gjort. Om Gud vil og helsa holder, som man sier.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg