Skolegutt med stort smil

I dag har vi feiret første skoledag. Veslebror er blitt skolegutt, og med det er han selv veldig fornøyd. Les om dagen vår her.

Ingenting å vente på

«Mamma, jeg må på do», sa veslebror.
«Ja, bare gå på do, du», svarte jeg og gløttet på et øye.
«Du klarer det selv. Det er lyst nok ute til at du ser uten lommelykt.»

Veslebror sover også ute, men nå var han altså våken og måtte inn et ærend. Da jeg gløttet på det ene øyet, registrerte jeg at dagslyset var på vei, men at det enda ikke hadde vært soloppgang.

Det hadde det heller ikke vært, fikk jeg bekreftet da jeg kom inn for dagen. Sola stod opp 05.40 i dag, veslebror 05.15, viste det seg. Han, som bare skulle en tur på do, gikk aldri og la seg igjen. Ikke så rart, kanskje, sånn egentlig. For hvem kan vel egentlig gå å legge seg igjen når man først har våknet og i tillegg er skolegutt med livets første skoledag i vente?

Endelig skolegutt

Ja, for i dag var dagen! Skjorta hang nystrøket og klar på kjøkkenet, og i den knalloransje ranselen lå det splitter nye pennalet klart. Pennal og innesko.

Skolesekk og nystrøket skjorte, klart for første skoledag

Vi sa først morna til veslekæll. Hans buss går først. Så sa vi morna til veslebonden. «Skal vi dra snart, mamma?» Veslebror rakk å spørre noen ganger før han endelig fikk et «ja, nå skal vi dra». Første dag i første klasse er den eneste dagen på skolen man får lov til å komme litt etter alle de andre elevene på skolen uten å få skjenn for det.

Det var en svært stolt skolegutt som gikk ut av døra med ranselen på for første gang, må du tro. Og som for første gang møtte opp på skolen som elev.

På skolen møtte han de åtte andre barna han skal gå i klasse med. Flere av dem kjenner han fra før, og så sent som i forrige uke var tre av dem på besøk her. Det er fint å vite at man allerede har venner på skolen når man kommer første skoledag. Ja, ikke for det; med seks speiderår på nakken og to storebrødre, kjenner han forresten de fleste på skolen fra før likevel.

Rektor holdt tale, og elevene ble ropt opp i tur og orden. Vår vesle skolegutt tok rektor og læreren sin pent i hånda og stilte seg på plassen sin i rekka. Og dermed, så var livets første skoledag i gang.

Tøff skolegutt!

«Hva gleder du deg mest til i dag, da?» spurte jeg veslebror på morra’n i dag. «Å ta bussen hjem alene», svarte han. «Ja, det går nok fint, skal du se», forsikret jeg, men tenkte samtidig i mitt stille sinn at det der blir spennende. Veslebonden har en time mer hver dag, så veslebror er pent nødt til å ta buss alene hjem fra skolen. Det har vi snakket masse om, og vi har vært enig i at det bare er å rive av plasteret med det samme.

13.42 presis stoppet skolebussen nedenfor skauveien her, og en stolt skolegutt hoppet av bussen med verdens største smil om munnen. «Ja, jeg skjønte nesten hvem han måtte være broren til da han forklarte hvor han skulle av, ser du», lo bussjåføren og fortalte med det samme at nå var bussen tom. Veslebror tok skolebussen helt alene i dag, han. Og så heldig for ham at det var en av de faste sjåførene som hadde ruta i dag.

«Så flink du var», skrøt jeg av veslebror. «Tok bussen helt alene, som en stor, flink skolegutt! Jeg er ordentlig stolt av deg!» Mer enn han kanskje vil forstå før han selv kan hende får barn en dag. «Hvordan har du hatt det i dag?»

Første skoledag leverte

Veslebror hadde hatt det så fint, så. Mest opptatt var han av at han var høyere enn fadderen sin i sjette klasse. Storebror, som også går i sjette, hadde visstnok bare forklart det hele med at mamma hadde tømt posen med flaggstangfrø i sommer.

Veslebror hadde lekt med mange av de store barna i dag, i tillegg til de i sin egen klasse. Vi har nemlig en veldig fin tradisjon på den lille skolen vår: Hver første skoledag griller de pølser til lunsj og hygger seg sammen utendørs på tvers av trinnene. Har du hørt noe så hyggelig?

Og en liten ting til, som jeg har lyst til å fortelle, fordi det forteller enormt mye om en sånn liten skole som vår: Jeg fikk en tekstmelding av rektor i morges! «Vi skal grille i dag, men ser at det står på lompene at det er spor av melk i dem. Går det bra?»

En sånn liten gest betyr enormt mye for meg som allergimamma, men det betyr aller mest fordi det viser at barna blir sett! Av alle på skolen, og ikke bare sin egen lærer. Tenk hvis bare politikerne forstod sånt, der de ønsker å legge ned grendeskolene over en lav sko.

Nå er det kanskje ikke overraskende hva jeg mener om nærskolene, men skulle du ha lyst til å lese mer om tankene mine rundt temaet?
Les DETTE

Fest for skolegutten

Etter middag dekket vi langbordet på kjøkkenet. Vi har nemlig en tradisjon i familien vår for å feire første skoledag med et skikkelig kaffeslabberas!

Vi feirer at veslebror endelig er skolegutt med kaffeslabberas og kaker. Skoleboller og vafler her

Hos oss feirer vi alt, men hvorfor det, egentlig?
Jeg forteller det HER

Skolegutten selv fikk velge menyen og på bordet stod det skoleboller (selvsagt), vafler, suksessterte, fromasjkake og skumbollekake. Før gjestene kom, var jeg et øyeblikk redd for at det kanskje var litt i overkant mye kake, men da femten mennesker med stort og smått hadde forsynt seg og hatt en hyggelig ettermiddag? Nei, da var det sannelig ikke mye igjen!

Og skolegutten selv, han var så fornøyd, så fornøyd, men o, så sliten. Det tar på å begynne dagen i femdraget, glede seg helt i filler, begynne på skolen, kjøre buss og ha gjester attpåtil. I anledning skolestart har han egentlig fått ny leggetid, men i dag holdt vi på den gamle etter veslebrors eget ønske. Så får vi se hvor lenge han er så fornuftig, at han legger seg når han er trøtt.

Første skoledag leverte. Veslebror har hatt en dag som stod til forventningene og enda litt til, tror jeg. Han er heldig, og for det er jeg veldig takknemlig. Og jeg er takknemlig for skolen vår, de ansatte der og de andre elevene. Som gjør skolen til et så fint sted å være, og at dagen ble så god som den ble.

Skolegutten sover, og det gjør nesten de andre to skoleguttene også, tror jeg. De var trøtte som strømper her i ettermiddag. Man skal ikke spøke med første hverdag etter ferien. I morra venter enda en, og jeg vet om minst én som gleder seg!