Konsekvensene av for tidlig vår

April er varmere enn på mange år. Bjerka grønnes og fruktblomstene står i knopp. Men, hva er egentlig konsekvensene av en vår som kommer så tidlig?

Varm april

Jeg leste en sak i VG i dag om at april ligger an til å bli den varmeste siden 2011, med en snittemperatur på fire og en halv grad over normalen. En solbærbonde var intervjuet, og hun uttrykte bekymringer jeg så absolutt deler.

Mangelen på skikkelig tele var nå så sin sak, men da magnoliatreet vårt stod i full blomst uka før påske ble jeg nemlig bekymret for alvor. Det pleier å blomstre 8.mai og når magnoliatreet blomstrer, følger som regel frukttrærne på i løpet av maksimalt et par uker.

Egentlig begynte jeg vel faktisk å lure på denne våren allerede i januar!
Les mer HER

Skal blomstringen gå sin gang med de normale intervallene, så har vi – så langt jeg kan forstå og erfarer – trøbbel.

Konsekvensene av for tidlig vår

I fjor var det så lite sommerhonning i bikubene mine at det ikke var verdt jobben å høste den. Om jeg hadde gjort det, hadde jeg måttet fôre biene, og da hadde jo vinningen gått opp i spinningen i alle fall.

Årsaken den gang, var for tidlig blomstring. Da frukttrærne stod i full blomst, var biene mine opptatt med å produsere nye bier. Å styrke kuben slik at de ble mange nok bier til praktisk talt å få det til å gå rundt.

Da er det kanskje ikke så overraskende med de bekymringene jeg har rundt konsekvensene av en altfor tidlig vår i år også?

Nå ser vi nemlig det samme som i fjor, bare enda tidligere! Da jeg var i bigården forrige uke var magnoliablomstringen på hell og bistyrken på 30-50 % av det som regnes som full styrke. Når magnoliaen blomstrer, skulle bistyrken egentlig ha vært på 50-70 %!

Dominoeffekt

At jeg får lite sommerhonning er for en bagatell å regne. Det er en konsekvens av en for tidlig vår, men den virkelige konsekvensen er det biene som må bære. De er faktisk ikke i stand til å høste inn all den maten de som samfunn trenger for å overleve! De er ikke mange nok. Flaks for dem at de har en birøkter …

… som med stor sannsynlighet må bale med svermetrang i år om naturen ikke har et ess i ermet av den gode sorten. For lite mat og for mange bier; sånt blir det trøbbel av.

Trøbbel blir det fort for oss mennesker også. I alle fall om vi vil ha frukt og bær å meske oss med. Biene sanker jo ikke bare nektar, de pollinerer også. Og – dårlig pollinering gir dårlig avling. Klinker det i tillegg til med lavere temperaturer igjen når det blomstrer, så trenger vi ikke sette av mye tid til safting og sylting i år, i alle fall.

Konsekvensene av for tidlig vår skremmer

Jeg ser ikke helsvart på det, altså. Sommeren er forholdsvis lang ennå, selv om våren kommer godt og vel en måned for tidlig. Men bekymret? Så absolutt.

Dette synes nemlig å være en trend. Våren kommer litt tidligere for hvert år og hva er konsekvensene av det på sikt?

Biene mine ser det i alle fall ikke ut til at henger med på naturens tempo. Hadde de gjort det, så hadde de vært sterkere (flere) nå. Det har de imidlertid ikke hatt sjans til, for det er mer enn frukttreblomster som må til. Det er klart de kan endre seg og tilpasse seg nye måter å leve på, de også, men det er et spørsmål om tid. Har vi den tiden?

Hvordan påvirkes de ulike kretsløpene i naturen når spillereglene endres? Når selve symbiosene utfordres ved at en eller flere faktorer blir omgjort? Biene er et godt eksempel på det, for de har liksom så mye med å gjøre en hel del. Hva blir konsekvensene at av deres levekår endres på kort og lang sikt?

Et stort «men»

Joda, det er deilig å kaste jakka og ta på lette vårsko. Ja, til og med å sitte i t-skjorte i solveggen. Men, det er et stort «men» her: Pent vær er ikke nødvendigvis godt vær. Det som synes behagelig for oss som mennesker er ikke det samme som at det er godt. Ikke når vi ser på konsekvensene; både av en for tidlig vår og av helheten.

Like fullt skryter overskriftene i krigstyper av «nå kommer varmen» og «tjue grader neste uke». Saken jeg leste i VG i morges var vel heller unntaket, der den faktisk gav noen indikasjoner på alvoret som kommer med dette «fantastiske været».

Jeg vil heller ha honning i kuben og eplesaft i matboden, enn badetemperaturer medio april. Jeg har det ikke så travelt med å kaste meg i sjøen at jeg ikke kan vente lenge nok slik at jeg også får mat på bordet. Men, mye vil alltid ha mer og viljen til å gjøre noe med levekårene nå for å sikre dem i framtiden synes fraværende. Vi kan ikke fortsette som nå.

Grønne sertifikater og elektrifisering er ikke løsningen på det problemet vi står overfor!
Les mer HER

De som hater å måke snø jubler antakelig over nyheten om at vi trolig er kvitt hele snøen innen 2050, men hva er konsekvensene? Snøen tjener også sitt formål her nord. Rekker naturen her å tilpasse seg klimaet på den tiden vi har til rådighet?

Den som lever får se, heter det jo, men jeg liker i alle fall ikke det jeg ser nå.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg