Første vinterdag

Poff, sa det, og så var vi halvveis i høsten. Skal jeg legge inn en liten kunstpause her nå, slik at det virkelig får synke inn at det er første vinterdag i dag?

Første vinterdag

Jepp. Første vinterdag, det er i dag. I gamledager var dette den store flyttedagen for tjenestefolk på landet. Antakelig fordi de da var ferdig med det meste av høstens oppgaver ute og man gikk over i en ny fase av arbeidet.

En regnværsdag i høstferien. Høstjevndøgn

Akk ja. Jeg skjemmes over å innrømme at jeg ennå har både poteter og rødbeter i jorda. Men, jeg har konferert med han bestefar, og han mener det går bra. Mener bestefar det, går det bra!

Likevel skal det opp til uka, altså. Opp og inn. Potetene skal vinterlagres og rødbetene syltes. Jeg har strengt tatt bare tiden av veien, for om sytten små dager skal grisene slaktes!

Annen fase

Ja, for arbeidet går definitivt over i en annen fase. Første vinterdag er kan hende en gammel tradisjon, men jeg opplever den likevel som høyst aktuell i vår hverdag som sjølberget på mangt og meget. Det går en nær usynlig grense ved denne dagen.

Den første snøen kan komme når som helst. Ja, for nøyaktig en uke siden i dag lagde vi jo årets første snømenn! Det var riktignok ikke her på lavlandet, men snø er snø uansett hvor hen i landet den ligger. Brått og plutselig laver den ned over Fjellborg også.

Årets første snømenn ble laget i hagen til verdens kanskje fineste hotell!
Bli med til et hotell i særklasse HER

Det er sytten dager til griseslakta, men også bare halvannen måned igjen til desember. Da nytter det ikke å stå krumbøyd i potetåkeren!

Nei, det som skal gjøres på bruket her må gjøres i god tid før det. Før vi vet ordet av det fylles dagene med andre aktiviteter enn å fylle matboden med egenprodusert mat. Det stopper seg jo forresten selv også, ettersom temperaturene kryper stadig nedover på gradestokken.

Når nettene blir lange

Ja, for vi trenger ikke vissheten om at det er første vinterdag for å merke at Kongen er på vei. Det tok ikke mange minuttene fra honningen var tappeklar på kjøkkenet her til vi la i ovnen. Kulda kryper inn!

Vedkomfyren på kjøkkenet. Minimalisme er å ha ting man trenger,

Årets sommerhonning er ferdig! Vil du ha?
Se HER

Vi merker det på flere ting nå. Mørket, ikke minst. Allerede litt over seks får vi servert de vakreste solnedganger nå, og de har antatt farge av vinter. Himmelen er aldri rosa når det er sommer.

Mørket varer til langt ut på morraskvisten også. I går måtte jeg for første gang ta stilling til hvorvidt ungene trengte refleksvest da de skulle gå til skolebussen. Er vi der allerede?

Ikke at jeg klager for den saks skyld. Jeg liker mørketiden godt, og vet å hygge meg inne. Da jeg tok helgevasken denne uka, passet jeg på å finne fram de lysestakene som har stått bortgjemt siden i våres også. Det senker liksom pulsen ytterligere fem slag i minuttet når jeg om kvelden setter meg ned og det er tente lys rundt meg.

Første vinterdag

Enda er det noen uker igjen av høsten, men vi er så absolutt på vei over i en ny tid nå. En ny fase. Første vinterdag er rett og slett et spark i sitteredskapen: Det du ikke er ferdig med av høstarbeidene nå, bør du se å få unna i en fei!

Minneverdige øyeblikk: Å be om hjelp til å ta opp poteter var lurt

Jeg lytter. Vi skal bare hygge oss ferdig med bursdagsfeiring av veslekæll nå i helga, og så smeller det til når mandagen kommer. Heldigvis er været meldt noenlunde til uka, og vinden som har blåst gjennom marg og ben i dag har forhåpentligvis tørket opp litt av regnet som falt i går også.

Oktober er tid for bursdag her hos oss.
Bli med på forberedelsene HER

Da skal jeg få satt et punktum for sommeren. Klargjøre for våren der framme, og ikke minst: Høste noe av det siste av det vi skal leve på i mellomtiden.

Siden skal det klargjøres for den berømte griseslakta. Det innebærer blant annet en god del rydding i fryserene, slik at vi har plass til neste års kjøttrasjon. Også var det jula, da …