Spent situasjon

Denne uka har det blitt noen ekstra turer ut i hønsehuset.
Situasjonen har til tider vært nokså spent der ute, men nå ser det omsider ut til å ha roet seg.

Husker dere påskekyllingene våre? De som ble født selveste påskeaften? Frem til nå har de bodd sammen med Brahma-kyllingene, men nå har både Brahma-kyllingene og mix-kyllingene våre blitt så store, at det begynte å bli trangt om plassen. De har jo holdt hus i vaktlenes vinterbolig, vegg-i-vegg med de litt mer voksne damene våre, men denne uka måtte påskekyllingene flytte ut!

De måtte pent finne seg i å flytte inn til naboene, men helt risikofritt er det jo ikke, å flytte inn til en gjeng damer i sin beste alder (spør en hver mann om dét; ikke minst Alfons Olsson). Lohmanhøns kan dessuten tendensere til å være fryktelig hakkete, noe nykomlinger kan komme til å lide under. Heldigvis for påskekyllingene, trives damene best utendørs for tiden, og de har også god nok plass til å bevege seg på, slik at de langt på vei legger fra seg uvanen med hakking. Ikke minst har påskekyllingene med seg det vi tror at er minst tre haner i flokken, og de har vært seg sitt ansvar bevisst når noen har kommet nykomlingene for nært. Heldigvis for dem, har det kunnet late til at Alfons Olsson har vært mer opptatt av å få dekket sine… andre mannlige behov, fremfor å mane til duell med de unge kjekkasene, og nå hersker det til og med en viss harmoni, der ute på «låven».

Det største problemet med denne flytteprosessen, har imidlertid vært påskekyllingenes hjemlengsel. Vel har de for det meste fått være i fred, men noen varm velkomst har det heller ikke vært snakk om i deres nye hjem, og så snart døren til hønsehuset har blitt åpnet, har de sett sitt snitt og stukket av. Da har de pilt alle de fire hønseskrittene bort til døra inn til sitt gamle hjem, der Brahma-kyllingene nå velter seg ut på sine nyvunne, ekstra plass, også pakker de seg sammen der, mens de står og glaner med lengselsfulle blikk inn til sine tidligere roommates.

Slik står de og glor, helt til matmor har vært inne og hentet ut egg, og fylt på fôrboksen. Da blir de vennlig, men bestemt ført tilbake til der de nå hører hjemme. Damene sender dem av og til et misbilligende blikk, men er nå blitt vant med sine nye venner – som strengt tatt er deres egne døtre og sønner – og plukker videre på sitt. Alfons Olsson, på sin side, sprader rundt og tar for seg av både damer og ansvar, og overser sine håpefulle totalt. One big happy family der, altså! Helt til husbonden finner det for godt, og henter kjøttøksa. Én hane i hver flokk får være mer enn nok, sier’n! Og, det er mulig han har Alfons Olsson helt og fullt på sin side i det anliggende, når Olssons sønner får litt testosteron i kammen, og vil trå i sin fars fotspor…

(Skulle noen forøvrig ha bruk for en hane, så tror jeg de er temmelig lovende de unggutta vi har her, altså.)

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?