Er det håp?

Er det håp? Det er spørsmålet mitt når jeg tar en titt inn i kjøkkenhagen nå, litt over halvveis i juni. Jeg syns nemlig det går litt trått med en del.

Snart midtsommer

Forrige uke, etter å ha vist fram status i drivhuset, lovte jeg å gjøre det samme for kjøkkenhagen denne uka. I går fortalte jeg sågar om en ørliten halvtime jeg fikk klemt inn der ute på mandag, så det er åpenbart at noe spirer og gror der nede.

Kjøkkenhagen vår ligger vegg-i-vegg med drivhuset, og er nesten som en slags forlengelse av drivhuset. Jeg fikk den anlagt for tre år siden da vi hadde en gravemaskin på besøk her for andre ting. Siden har jeg ikke angret et eneste sekund på den kjøkkenhagen, og jeg elsker å tilbringe tid der.

Skjønt, i år har den fått litt stemoderlig behandling. Det har liksom skaltet og valtet litt med kjøkkenhagen; jeg har gjort det jeg har måttet, men ikke mer. Tiden har rett og slett ikke vært på min side. Så: Er det håp for at noe skal gro der i år?

Gikk du glipp av forrige ukes oppdatering fra drivhuset?
Du finner den HER

Er det håp?

Jada, det er håp. Jordbærene, for eksempel, kommer så fint som bare det. Det har blitt riktig store, fine kart til og med! Noen begynner til og med å rødme.

Nå må jeg bare få hengt opp bærnettet mitt, slik at ikke fuglene forsyner seg før jeg rekker det. Det er bare én ting jeg ønsker å gjøre før jeg får det opp, og det er å ta løperne.

Løperne er avleggere som jordbærplantene selv lager. Når jeg ønsker å ta dem nå, så er det for at de er så leie å berge ut av nettet siden, dersom de først vikler seg inn i det. En annen fordel med å ta dem nå, er at avleggerne også rekker å sette gode røtter før vinteren. Det gir større sannsynlighet for gode, sterke planter.

Lurer du på hva du skal sette jordbærplantene dine i?
Sjekk ut DENNE plantekassa

Sakte, men sikkert

Gulrøttene ser det også ut til at det er håp for. I alle fall kommer de sakte, men sikkert opp av jorda. De er alltid trege, så hvert eneste år tror jeg at jeg har mislyktes. Men, så plutselig kommer det noen spirer.

Jeg skal la dem vokse seg litt større får jeg tar en runde og prikler. I et par av karmene tror jeg imidlertid jeg skal etterså litt. Det ser ut til å bli litt tynt i rekkene.

Da jeg sådde i kjøkkenhagen, sådde jeg også aspargesbønner. Dem er det ikke håp for, med mindre jeg ikke sår på nytt. Det kan jeg takke rabarbraen for, tror jeg. Den er gigantisk! Jeg høster litt vann og dann, men det monner ikke. Nå er det uansett på tide å ta alt sammen, så ikke det blir trevler.

Har du også rabarbra? Usikker på hva du skal bruke den til?
Sjekk ut oppskriftene HER

Bedre år to

Noe jeg også tror det er godt håp for i år, det er humla! I fjor flyttet jeg jo en hel del humleplanter over i kjøkkenhagen. Humlehøsten ble det imidlertid så som så med. Det skyldtes nok været mer enn flyttingen, men humlene er helt klart i bedre form i år enn i fjor i alle fall!

De er store og kraftige. Nå er det et par dager siden sist jeg tok styringen over dem, og den friheten har humleplantene nyttet godt. Her er det på høy tid å lede veksten litt igjen.

Pyntegresskarene pleier også å vokse oppetter rådyrgjerdet som omslutter kjøkkenhagen. De vokser imidlertid sent i år. Jeg lurer bare så veldig på hvorfor! Har de gjort det hvert år, også har jeg bare glemt? Eller er det noe som sinker dem i år?

Gresskarene jeg hadde planlagt til Halloween har ikke engang spirt. Nå har jeg sådd i to omganger; antakelig har frøene tatt skade av noe eller rett og slett blitt for gamle. Jeg tviholder på Sankthans som siste frist og skal gi det én siste sjanse mens jeg krysser fingrene.

I mellomtiden får jeg heller nyte av krydderurtene. De er det i alle fall håp for og vel så det! Gressløken høster jeg av flere ganger i uka, og det er så godt med frisk, nyklipt gressløk i omelett, eggerøre og som middagstilbehør.

Det er håp

Kjøkkenhagen har, som sagt, fått litt stemoderlig behandling så langt i år. Det er imidlertid håp for å bøte på det snart. Nå som skoleferien kommer, blir det også mer tid til å holde på med sånt. De siste ukene har ikke vært annet enn et Texas i hundre blås. Nå roer det seg!

Da skal jeg få på plass bærnettet, luke litt, se til at jorda får litt mer kalk der purreløken står. Gjødsel, ikke minst! Jeg har masse hønsemøkk som kan løses i vann og has på.

Dessuten, når jeg ser hvor mye som har skjedd i drivhuset bare den siste uka, så er det så absolutt håp for kjøkkenhagen også. At den skal ta igjen etterslepet. Nå har vi dessuten noen dager med varme, og det kommer godt med for alt som spirer og gror utenfor drivhusets lune vegger.

I dag har jeg lagt ned et solid stykke arbeid på potetjordet, så nå er det et lønnlig håp om å få potetene i jorda til tida også. I år settes de i seneste laget, men Sankthans er enda noen dager unna. Det blir nok pottit i år også!

Men nå? Kveldsmat og bena høyt. Litt lading, rett og slett, før en ny dag i morgen.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg