Tett tak og vei i vellinga

Det har kanskje ikke gått deg hus forbi at jeg ikke akkurat har hatt tett tak i drivhuset de siste par årene. Vel, gjett hva! Nå blir det vei i vellinga.

Bedre sent enn aldri

Forrige vinter ble drivhustaket mitt offer for en vinterstorm. Selv her i Østfold får vi noen av dem fra tid til annen. Som regel kommer de kveldstid, og da er det alltid like spennende å se hva som venter oss utenfor når dagen gryr.

Hele forrige drivhussesong kom og gikk uten at jeg fikk erstattet takplata. Årsakene til det var så mangt: Jeg har, for det første, ikke helt taket (!) på sånt. Husbonden på sin side var stort sett på arbeid, og om han først var hjemme, var det andre byggeprosjekter som hastet mer.

Det gikk så der for det som bodde i drivhuset. Avlingene ble ikke de beste i kassene som bodde uten tett tak over hodet. Ikke så rart, kanskje, med tanke på at vekstene der periodevis fikk langt mer vann enn de trengte. Jeg bestemte meg ganske tidlig: Dette går ikke én sesong til.

Tett tak på planen i mars

Har du fulgt Hverdagen på Fjellborg en stund, så husker du kanskje at jeg hadde det på våraarbeidsplanen i mars å få erstattet den bortblåste takplata. Mars kom og mars gikk, og drivhuset stod fortsatt like åpent. Men, så hastet det ikke så veldig heller, all den tid våren var kald.

Så kom april, og på ny var planen et tett tak på drivhuset. Ved et par anledninger spurte jeg husbonden pent om hjelp, men jeg understreket samtidig at det ikke hastet all verdens. Du vet, det var den senebetennelsen igjen. Jeg hadde jo et håp om litt raskere bedring enn hva jeg nå har utsikter til, og tenkte at mai! Mai blir måneden.

Det ble det for så vidt også. Den snille husbonden tok tak her annendag pinse ettermiddag, og fikk den nye takplata på plass. Jeg hadde i det minste klart å finne den fram til ham; vi hadde en stående etter å ha bestilt ekstra takplater etter en tilsvarende storm for noen år tilbake. Nå skal jeg ikke si sikkert hvor lang tid husbonden brukte på reparasjonen, men det tok ikke timen en gang, så var det atter tett tak på drivhuset – til jubel fra undertegnede.

Be om hjelp og du skal få, er det noe som heter.
Les mer HER

Tilkalle forsterkninger

I formiddag ringte jeg bestefar. Snille, gode bestefar som, hver eneste gang han har vært innom her den siste måneden, har bedt meg si fra om jeg trenger hjelp med vårarbeidet når jeg selv ikke kan. Han var så likevel ferdig hjemme hos seg selv. Og jeg har takket ja, og sagt at «bare vi får tett tak på drivhuset, så skal du se du hører fra meg».

«Ja, det skal vi få ordna, ser’u!» sa bestefar. «Det fikser vi i løpet av uka, det», sa bestefar. Jeg kastet et blikk på den tiltakende jungelen på spisestuebordet mitt og kjente samtidig at noen kilo falt av skuldrene. Nå er det på høy tid å plante tomater og agurker og gresskar og mais ut.

Ikke minst fordi at gamlestua nå trengs til andre formål enn å være barselavdeling for småplantene mine. Vi skal jo tross alt feire en konfirmasjon der inne om elleve dager. Da er det godt med en bestefar som kommer og gjør vei i vellinga og får det gjort. Han vet dessuten godt hva han gjør, for det er av ham jeg har lært det jeg kan, så jeg har full tillit til at det blir skikkelig greie på’t når han tar styringa.

Som takk skal jeg sende med ham så mye rabarbra han bare kan tenke seg. Nå må de høstes her! Og det minner meg på: Morgendagens Prosjekt Henriette byr på mer rabarbra, så kikk innom da, om du har lyst på et godt tips for konservering av denne fantastiske grønnsaken som er i sesong nå.

Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller ved å godta varsler fra siden. Da får du beskjed med én gang nye innlegg publiseres her på Hverdagen på Fjellborg, være seg det gjelder utplanting i drivhuset, rabarbra eller hverdagen for øvrig.