Det er ikke bare i drivhuset det er sensommer. Det er sensommer i kjøkkenhagen også. Og øyensynlig det komplette kaos! Forsømt område Enda så glad for og stolt av kjøkkenhagen jeg har vært i år, så føler jeg litt på at den er et forsømt område. Ikke for at den kanskje egentlig er det; det er mye der som stort sett klarer seg selv. Purreløk, gulrøtter, rødbeter; det går av seg selv. Det gjør for så vidt gressløk, løpstikke og rabarbra også. Da er det fort gjort å glemme bort litt det som kanskje skulle hatt litt mer tilsyn underveis. Eller i det minste vært holdt litt i tøylene. Men,…

Det er sensommer i drivhuset. Gjennom en lang sommer har alt som vokser og gror der ikke stått på, og enda har det ikke gitt seg. Som om det er fast bestemt på å stå løpet ut. Sensommer i drivhuset Vi skriver sent august. Sommeren har passert middagshøyden og vel så det. De siste to, tre dagene har jeg begynt å se tegn til høstens komme i naturen. Drivhuset vil øyensynlig ikke være noe dårligere enn Guds frie natur. Det er sensommer i drivhuset. Den bugnende jungelen som møtte meg for en måned siden da jeg åpnet drivhusdørene er der ikke lenger. Fargene har falmet, og ved første øyekast ser…

Krydderurter er noe du enkelt kan dyrke selv. I dette innlegget forteller jeg hva vi dyrker og hvorfor. I tillegg gir jeg deg noen gode grunner til at du også kan gjøre det samme. Én enkelt grunn Like lenge som vi har hatt drivhus her på Fjellborg har jeg også sådd krydderurter. Til det er det en veldig enkel grunn: Da vet jeg hva jeg får! Du har sikkert ikke gått glipp av dem; medieoppslagene som med mer eller mindre jevne mellomrom tar for seg juksing i krydderhyllene. Undersøkelser viser at oregano, hint og annet er tynnet ut med diverse spiselig bladverk for å tjene mer på mindre. Nå skal…

Drivhuset er som en halvt temmet jungel. Og det er nå, i juli, at den virkelige tålmodighetsprøven setter i gang. Bli med og se hva vi venter på! Nå skjer det I dag har jeg lyst til å ta deg med ut i drivhuset igjen. Det kan jo være en tålmodighetsprøve når man venter på maten, men nå skjer det nemlig saker og ting! Det som for en måned siden ikke var annet enn blomster og kart, begynner nå å bli fullt spiselig mat! Vil du se hvordan det så ut i drivhuset i midten av juni? Ta en titt HER Noe har jo så klart vært det en stund…

Vi er kommet til siste halvdel av mai (!). Vi står på startstreken for vekstsesongen ute, og jeg syns det er på sin plass med en oppdatering av status i drivhuset. Morsomt nå – enda morsommere å se tilbake på etter som det gror seg til der ute. På startstreken Selv om det snart er tre måneder siden de første frøene kom i jorden her på Fjellborg, så er det likevel nå jeg har følelsen av å stå på startstreken for løp. Forkultiveringen var bare oppvarmingen; det er nå løpet begynner! En forutsetning for å kunne ta drivhuset i bruk her på Fjellborg, er at vi har fått koblet på…

Såing i rette tid er en kunst. Det er mange hensyn å ta, ikke minst til plassen. Men nå må det vel snart være vår på ordentlig og trygt å så? Sen vår – sen såing Våren lot vente på seg i år. Små tegn til den har det absolutt vært, men det har det også vært til fortsatt vinter. Mye nordavær har gitt surt og kaldt vært, og det er ikke så altfor lenge siden vi våknet til snø. Derfor har jeg også holdt litt igjen på såingen, livredd for å sitte igjen med altfor mange planter inne som jeg ikke har noe sted å gjøre av. Frø og…

Vårjevndøgn er passert og dagene er for en stakket stund lengre enn nettene. Sola, når den skinner med sitt nærvær, varmer, og det er utvilsomt vår på gang. Det er mye å glede seg over, men sjølbergeren i meg gleder seg likevel mest over å se det spire og gro. Drivhustomater, løk, krydderurter … Nervepirrende for en nybakt mor til drivhustomater Den siste mandagen i februar, på selveste bursdagen min, gikk de første frøene under jorda. Og nå, nå begynner det å grønnes i både minidrivhusene og i kjøkkenvinduet. Det er så moro! Og nervepirrende. Ja, for akkurat som da barna her var nyfødte, så går jeg liksom som på…

I dag tenkte jeg å ta dere med en tur i drivhuset. Du kan jo lure på hva i alle dager du skal der å gjøre, for det er slettes ikke mye å vise fram derfra, men det er jo noe å vise fram det også? Et halvhjertet prosjekt Vi er inne i den siste uka av juni. Egentlig burde det ha bugnet av grønne, spiselige vekster i drivhuset, men det gjør det altså ikke. Drivhuset har vært et litt sånn halvhjertet prosjekt i våres. Store deler av den tiden som skulle vært brukt i drivhuset, ble i stedet brukt på sykehuset. Mars og april og like ut i mai…

Høst i drivhuset. De siste avlingene hentes inn. Med et visst vemod ryddes det. Plantene som gav oss mat i år er ikke mer. Det er kjølig, selv i drivhuset, og en sommer er ugjenkallelig forbi. Kjøligere drag Det nytter ikke å nekte lenger: Høsten er her! Det skarpe draget i lufta lar seg ikke overse lenger, og selv når sola står høyt på himmelen er langbukse å foretrekke. Det er høst i drivhuset også. Det merkes på så mange måter. På temperaturen, ikke minst. På de varmeste sommerdagene er det nesten ikke mulig å oppbevare seg der inne sammen med tomatplantene og krydderurter. Nå, derimot, er det godt med…