Krydderurtene på Fjellborg
Krydderurter er noe du enkelt kan dyrke selv. I dette innlegget forteller jeg hva vi dyrker og hvorfor. I tillegg gir jeg deg noen gode grunner til at du også kan gjøre det samme.
Én enkelt grunn
Like lenge som vi har hatt drivhus her på Fjellborg har jeg også sådd krydderurter. Til det er det en veldig enkel grunn: Da vet jeg hva jeg får!
Du har sikkert ikke gått glipp av dem; medieoppslagene som med mer eller mindre jevne mellomrom tar for seg juksing i krydderhyllene. Undersøkelser viser at oregano, hint og annet er tynnet ut med diverse spiselig bladverk for å tjene mer på mindre.
Nå skal ikke jeg sette meg til dommer over den slags nyheter, men jeg har jo definitivt gjort meg noen tanker rundt det.
Er du nysgjerrig på hva vi spiser av ureist mat på Fjellborg?
Ta en titt HER
Smak og behag
Hovedårsaken til det, er kanskje nettopp krydderienes smak. Jeg har gjentatte ganger erfart at jeg får så veldig mye mer smak av krydderet når det er hjemmedyrket i stedet for kjøpt. Det er liksom som om jeg ikke trenger like mye for å oppnå samme smak.
Det er klart at det kan være flere grunner til det. Likevel, uavhengig om det er juks i det kommersielle markedet, oppbevaring eller generell holdbarhet, så er det ikke tvil om hva jeg velger:
Jeg dyrker krydderet selv! I alle fall det som lar seg gjøre. Det er litt dårlig med muskatnøtt og curry i hagen her.
Krydderurtene på Fjellborg
Vi har imidlertid ganske mye annet:
Timian er min favoritt. Jeg elsker smaken av timian, og særlig på saftige koteletter eller ovnsbakte potetbåter.
Oregano er et must når pizza står på menyen hver fredag. Det er dessuten veldig godt på ostesmørbrød, og med to selvgående gutter er det ikke fritt for at det innimellom blir mekket ett og annet ostesmørbrød.
Kruspersille dyrker jeg først og fremst for at jeg syns det er innmari godt å knaske på. Jeg stiller ingen spørsmål ved Tøflus’ dille når det kommer til valg av krydderurter. Det er dessuten en yndet ingrediens som tørket krydder i en del retter, og et absolutt i medistermaten til jul.
Til grunnbeholdningen
Rosmarin har jeg også et par tuster med. Ikke for at det brukes like hyppig som alt det andre, men jeg liker liksom å ha det i grunnbeholdningen i krydderskuffen.
Det samme gjelder basilikum, som jeg bruker aller mest når jeg lager tomatsaus av tomatene våre. Basilikum er imidlertid en av de mest voksevillige krydderurtene jeg vet om, så det er ikke noe jeg sår hvert år. Annet hvert pleier å være mer enn nok for å dekke behovet.
Gressløk er nesten selvsagt. Det inngår også i grunnbeholdningen. Å dyrke krydderurter uten å dyrke gressløk kan jeg nesten ikke se for meg. Den gror av seg selv.
Det samme kan jeg egentlig si om løpstikke. Lapskaus uten løpstikke er som pølse uten ketchup. Så godt, da gitt! Virkelig godt å ha på glass til sure høstdager hvor middagene skal være rykende varme og fulle av sesongens råvarer. Og tørket snadder.
Det er kanskje ikke akkurat for en krydderurt å regne, men også nesle er en del av grunnbeholdningen i krydderskuffen min.
Lea mer HER
Flere gode grunner for egne krydderurter
Nøyaktig hvordan jeg går fram for å tørke krydderurtene skal jeg vise i et eget innlegg.
At det er verdt tiden og det lille som kreves av innsats er det imidlertid ingen tvil om.
Når du dyrker dine egne krydderurter vet du nøyaktig hva du har på glasset når de er ferdig tørket. Du får dessuten en mye sterkere og renere smak av det krydderet du ønsker deg.
En annen fordel ved å dyrke sine egne krydderurter er jo dessuten prisen. Ved å dyrke selv, koster det ikke mer enn prisen av frøposen(e). Du får langt flere gram ferdig krydder av én frøpose enn et ordinært glass i butikken. Flere krydderurter er dessuten flerårige, og da er jo kostnaden enda lavere.
Til slutt, så har det jo den fordelen at det krever lite plass. Ikke mer enn hva ei blomsterpotte gjør i mange tilfeller. Det betyr at du kan være sjølberget på noe, selv på liten plass.
Ikke er det vanskelig heller. Prøv da, vel? Husker du på å vanne er det lite som kan gå galt!
Hvilken er din favoritt blant krydderurterne?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
One Comment
Pingback: