De første frøene er sådd

De første frøene er sådd på Fjellborg. Å kjenne jord mellom fingrene og å begynne på det som skal bli neste vinters mat var som en liten lykkepille. Nå er vi i gang!

Tålmodighetsprøve

Vinteren kan bli lang for den som er glad i alt som spirer og gror. Jeg er absolutt glad i vinteren, og særlig når den blir så hvit og fin som den har vært her de siste par månedene. Likevel er det noe eget ved den tiden vi nå går inn i, og det har de siste ukene i sannhetens navn vært en tålmodighetsprøve. Jeg har jo så gjerne villet så!

Og endelig – denne uka kan jeg endelig si det: De første frøene er sådd! Det som skal bli neste vinters mat og forsyninger er påbegynt, og det føles like stort som det gjør hvert år.

Ja, for tenke seg til, at et lite frø skal bli en stor vekst som i sin tur gir masse mat og enda flere frø til nye vekster som gir enda mer mat. Det er ganske fantastisk, eller hva? Og dette får jeg som sjølberger ta del i hvert eneste år, bare ved å putte et bittelite frø i jorda. Du snakker meg om lykkepille!

Godt for humøret

Jeg har jo ikke lagt skjul på at det er til dels tunge tak om dagen. Kroppen går liksom for halv maskin når den ikke får det drivstoffet den trenger. Jeg kjenner det godt på ikke bare kroppen, men hodet også. Det er som om det ikke er skikkelig koblet på om dagen.

Derfor var det en god oppdagelse at jeg kjente igjen et snev av meg selv forleden dag. Det var en dag hvor lite gikk som jeg planla for, men i planene lå også en tur i drivhuset. Det reddet dagen og intet mindre. Å kjenne fuktig jord gli mellom fingrene var som en vitamininnsprøytning som gav ny giv.

Det var jo ikke det at jeg skulle så så mye. Det blåste så drivhuset knaket i sammenføyningene og var i det hele tatt temmelig surt. Likevel var det en fin stund i drivhuset. Og tenk! Nå er de første frøene sådd.

Å så er en fin aktivitet å gjøre med barna også.

Se bare HER

De første frøene er sådd

De første frøene som er sådd på Fjellborg for sesongen er paprika. Jeg har erfart at det er en plante som trenger litt lenger tid på seg enn alt det andre vi planlegger å så. Derfor er jeg litt tidligere ute med å få de frøene i jorda enn resten.

Med det sagt, så var det en øvelse i selvdisiplin kun å holde seg til paprikafrø. Mye vil som kjent ha mer, og når de første frøene først er sådd så vil man jo bare så mer. Og mer. Siden enda litt til. Men, det er best å holde igjen. Jeg er ikke tjent med å så alt nå, for jeg har ikke forutsetningene for å få sterke og robuste planter om jeg starter såingen for tidlig.

Hva skal vi så når?

Se vår såkalender HER

Dog har jeg noe å se fram til mens jeg venter på at tiden skal komme for å så ytterligere. Nå skal jeg jo vente på at de første paprikaspirene skal titte opp av jorden, og det er så spennende! Nå er de første frøene sådd, og vi er i gang. Sjølbergingssesongen 2024 er påbegynt, og det gledes! Så får vi bare håpe at fortsettelsen blir like god som begynnelsen.

Ikke minst: At drivhuset står! Vi var på langt nær i Ingunns øye da hun raste over landet i midten av uka. Likevel bet hun godt nok fra seg her også, for da jeg torsdag ettermiddag var en snartur innom drivhuset for å sette fra meg noe, oppdaget jeg at den ene takplata var løs.

Husbonden er allerede satt på saken, så får vi håpe det holder vann enda en god stund. Jeg har nemlig mye å så og dyrke der i år. Så det, så! Og nå, nå er jeg altså i gang. Jippi og dobbelt hurra for det.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg