En titt inn i drivhuset

Det begynner å bli en stund siden jeg plantet ut for sesongen, og jeg syns det må være på høy tid å ta en titt inn i drivhuset. Står det til liv der, på tampen av mai?

Med stor spenning

Det er alltid med en hel skokk av sommerfugler i magen jeg hver vår planter ut i drivhuset. Våren kan være en skikkelig tulling når det kommer til vær og temperaturer. Jeg har blitt lurt før!

Derfor opplevde jeg det som å leve litt på kanten da jeg plantet ut i drivhuset allerede 4. mai i år. Det tror jeg er rekordtidlig! Ikke at det er mange dagene om å gjøre for tidligere års utplanting, men sånn i begynnelsen av mai så kan bare et par dager være alt eller ingenting.

Utplantingen er hvert år en stor begivenhet.

Bli med på det som skjer HER

I år ble det heldigvis «alt». Jeg leste været riktig, og ikke en eneste frostnatt har dukket opp siden. Ikke ei haglskur heller. Dét har skjedd før. Nei, tvert i mot har det ikke kommet noe som helst, egentlig. Ikke før for et par dager siden, da vi endelig fikk noen høyt etterlengtede dråper med regn.

Skjønt, en titt inn i drivhuset viser at tørken ikke gir grunn til bekymring der. Ikke så lenge alt går som det skal i pumpehuset nede ved elva. Da har vi tilgang på vann rett fra Glomma og kan holde liv i både agurker og tomater, der inne i drivhuset.

En titt inn i drivhuset i mai

En titt inn i drivhuset nå, på tampen av mai, viser et frodig planteliv. Spesielt morsomt syns jeg det er å se på tomatplantene i år; de er så tettvokste og robuste at det er en fryd for sjølbergerøyet. Mon tro om ikke det er all hønsemøkka som har gjort det? Jeg har nemlig gjødslet godt med møkk helt fra første ompotting.

Å potte om tomatplanter er en viktig del av forkultiveringen

Les mer HER

Tomatplantene teller 38 i antallet. Tredve stykker er Moneymaker, seks stykker er plommetomat og to er Linnea-tomater. Egentlig hadde jeg planlagt for noen planter mindre av hensyn til plassen, men så står man der med plantebrettet sitt, da. De små barna sine, liksom, og har ikke hjerte til å kassere de svakeste. «Skitt, la gå!» Ikke alle har optimal plass, kanskje, men gir de en tomat eller fem, så har jeg uansett ikke tapt på det.

Jeg er påpasselig med å tyve sideskudd om dagen. For hver titt inn i drivhuset, titter jeg også til om det må tyves. Har jeg først mistet kontrollen på sideskuddene når det er så mange planter, så har jeg raskt mistet kontrollen over hele drivhuset!

Ennå venter jeg på de første blomstene, men jeg har god tid. Det er tross alt fortsatt bare mai, selv om temperaturene får en til å lure på om det er midtsommer. Dessuten; jeg syns det er frodig nå, men om de gode forutsetningene står seg, er det ingenting mot synet som møter meg midtsommers når jeg tar en titt inn i drivhuset!

Tegn til mat

Paprikaplantene, derimot, de begynner så smått å gi tegn til mat. Det var en dag jeg tok en titt inn i drivhuset og nesten hylte av fryd, for der kommer jo knoppene, jo! Blomsterknoppene på paprikaplantene mine!

Også de har vokst seg usedvanlig tette og fine i år, så jeg øyner håp. Ikke minst når blomstene kommer så tidlig. Jeg opplever nemlig at paprikaen alltid kommer så sent at den nesten ikke rekker å bli moden. Men, i år har jeg bestemt meg for å gi akkurat disse plantene litt ekstra med omsorg. Kanskje det blir bedre avling da? Fokuset har liksom hatt så lett for å ligge på tomatene.

Krydderurtene begynner også å komme seg. De var litt trege i år, syns jeg, men de trivdes nok rett og slett ikke så godt i vinduskarmen.

Det varme og fuktige miljøet i drivhuset passer dem øyensynlig bedre. Egentlig hadde jeg planlagt å plante noen av dem ut i kjøkkenhagen, men kanskje bør jeg tenke meg om én gang til?

Så man kan se det vokser

Det kanskje morsomste i drivhuset med tanke på vekst, er agurkplantene. De kan man jo nesten se at vokser! Jeg tar gjerne en titt inn i drivhuset om morgenen før jeg er innom igjen på kveldsrunden min, og på den tiden ser jeg forandringer.

Jeg har fire agurkplanter og fire med sylteagurk. Hver av dem har fått et kompostgjerde å klatre i, og jeg er nøye med å styre veksten nå slik at jeg får plantene dit jeg vil ha dem etter hvert. Kanskje og forhåpentligvis.

Luffaen vokser noe saktere, men også den kommer seg. Jeg følger den med spenning framover. Blir det vekster å høste her?

En titt inn i drivhuset

I skrivende stund har jeg nettopp kommet inn etter nok en titt inn i drivhuset. Det aller meste står på selvvanning, men noen få potter og kar må få sitt av hageslangen.

Det gir meg en helt egen ro å avslutte dagen i drivhuset. Se til at alt er på sin plass, at alle plantene har det de trenger. Jeg nyter stillheten der inne, og opplever det nesten som en helt egen verden. Også blir jeg unektelig litt stolt; tenk at jeg har klart dette!

Og nå er dagen avsluttet. Jeg har jord fra topp til tå etter arbeidet ute og er klar for en dusj. Drivhuset er lukket for kvelden, og når jeg tar en titt inn der i morgen, så har kanskje agurkplantene strukket seg enda litt til. Hvem vet?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg