Såing i rette tid

Såing i rette tid er en kunst. Det er mange hensyn å ta, ikke minst til plassen. Men nå må det vel snart være vår på ordentlig og trygt å så?

Sen vår – sen såing

Våren lot vente på seg i år. Små tegn til den har det absolutt vært, men det har det også vært til fortsatt vinter. Mye nordavær har gitt surt og kaldt vært, og det er ikke så altfor lenge siden vi våknet til snø.

Derfor har jeg også holdt litt igjen på såingen, livredd for å sitte igjen med altfor mange planter inne som jeg ikke har noe sted å gjøre av.

Frø og fryd – det er vår!

Les innlegget HER

Til tross for at vi har drivhus, må jeg ikke finne på å være for snar med å plante ut det jeg har sådd. Da går det like galt som om jeg skulle satt vekstene på friland. Drivhuset er varmt på dagtid, men temperaturene synker så fort natten siger på. Kanalplastens bakside.

Den største utfordringen

Nå kan jeg selvsagt flytte en god del vekster ut på dagtid og sette dem inn igjen om natten. Det løser imidlertid ikke den største utfordringen: Plass! Og da snakker jeg ikke bare om plassen jeg har til rådighet for potter og krukker innendørs, men også plassen til plantenes røtter.

Vi har nå engang lagt opp drivhusdrifta til at tomatplanter, agurkplanter og en rekke annet skal stå i store kar der ute. Derfor har vi heller ikke urner og tilsvarende nok til å kunne romme alle vekstene dersom de ikke kan plantes direkte ut i drivhuset.

Følgelig må vi holde igjen såingen lenge nok til at vi er sikre på å holde samme tempo som naturen. I alle fall sånn stor sett. Å treffe akkurat er jo bortimot umulig, for ikke er vi Vår Herre heller, men lar våren vente på seg, som i år, venter vi også.

Trygt for såing

Dog, allting har en ende. Vinteren også. Derfor lot jeg det stå til og sådde en hel masse forrige uke. Da var vi halvveis i april, og da følte jeg meg rimelig sikker på at våren ville ta igjen det jeg sådde da.

Denne uka så har da også våren så langt vist seg fra sin beste side. Sola varmer fra skyfri himmel, og du kan nærmest høre naturen våkne fra dvalen. Nå blir det saker! Det ser jeg også i minidrivhusene inne. Fra ingenting i går til dette i dag:

Fortsatt kan det komme snø, og fortsatt kan det bli nattefrost. Forskjellen er bare at innen det som ble sådd sist er klart til å pottes om, så er faren over. Da kan det settes rett dit det skal og slå videre rot der uten provisoriske mellomløsninger.

Erfaringene tilsier i alle fall at vi tar igjen det tapte hva gjelder størrelsen på plantene selv om jeg er senere ute med såingen. Det ser vi godt på tomatplantene her også. De vokser sent om dagen, men jeg er ikke bekymret av den grunn. Når de først skyter fart går det uansett unna! I år skal de heller ikke ut før jeg er helt sikker på at det er varmt nok; i fjor tok de skade av for lave temperaturer og kom seg aldri igjen.

I fjor var det flere ting som fikk skeis i drivhuset.

Se bare HER

Vente i spenning

Nå er det bare igjen å så det som skal direktesås. Det skal jeg vente enda noen uker med, til ut i mai. Da skal jeg også begynne å tenke på å sette poteter. Alt til sin tid.

Ja, så gjenstår det bare å vente i spenning på hva slags sommer vi får. Varm og tørr? Varm og våt? Kald og våt? Helt passe? Den som lever får se, og så får vi håpe at matvekstene som jeg så langt har sådd også lever så lenge. Enn så lenge er det imidlertid godt håp!

Oppdatering følger underveis.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg