Etter besøket i bigården: Mine rutiner

Etter besøket i bigården er jobben enda ikke riktig over for birøkteren. Jeg vasker utstyr, rydder og noterer. Les mer om rutinene i dette innlegget.

Mange oppgaver

Sesongens arbeid i bigården har jeg beskrevet jevnlig de siste årene her på Hverdagen på Fjellborg. Hva som skjer i bigården til hvilken tid, tiltak jeg iverksetter i ulike situasjoner, smått og stort. Jeg har likevel ikke sagt så mye om hva som skjer etter besøket i bigården. Birøkterens jobb er nemlig ikke over i det øyeblikket siste kubetak settes på og jeg vender hjem.

Nei, for hjemme venter nemlig de oppgavene som hele birøktdriften min hviler på. Det høres kanskje litt voldsomt ut, men det er like fullt tilfelle, slik jeg ser det. Det arbeidet jeg gjør mellom besøkene i bigården, er det som får hele birøkten min til å fungere. Som gir meg arbeidsro når jeg røkter biene og er i bigården.

Nysgjerrig på selve birøktdriften min?
Les mer HER

I dag tenkte jeg å fortelle deg litt om dette arbeidet. De rutinene jeg har etter besøket i bigården, som gjør meg forberedt til det neste.

Etter besøket i bigården

Bestandig når jeg kommer hjem, tar jeg av meg birøkterdressen. De aller fleste gangene henger jeg den pent tilbake på knaggen sin, men omtrent en gang i måneden gir jeg den en runde i vaskemaskinen. Grunnen er enkel: Sykdomsforebygging.

Når jeg er i bigården vil jeg jo nødvendigvis være i nærkontakt med en god del bier. De kryper og kravler på dressen min, og det er ikke fritt for at de fra tid til annen legger igjen en lort. Når mange nok bier har gjort sitt fornødne på meg, så vil jo også bekledningen min bære preg av det. Derfor vasker jeg, slik at jeg ikke besøker bigården som en vandrende kloakk.

Det er heller ikke uvanlig at jeg kliner meg til med både honning, voks og annet rusk og rask som fester seg på drakta. Og den drakta, det er jo arbeidstøyet mitt. Det blir mye hyggeligere å gå på jobb om arbeidstøyet mitt ikke er helt nedsauset i bæsj og honning og alskens skit. Jeg vasker birøkterdrakta.

Ikke minst vasker jeg birøkterhanskene. De vasker jeg etter hvert eneste besøk i bigården. Sykdomsforebygging er en viktig grunn også her, men vel så stor rolle spiller det at de faktisk blir møkkete. Honning, voks, propolis, lort. Jeg tar hanskene på og vasker hendene på vanlig måte under rennende, varmt vann, men i stedet for vanlig såpe bruker jeg Sunda Sepe. Den mykgjør skinnet og er i tillegg skånsom. Hanskene henger jeg til tørk, og så er de klare for neste besøk.

Corona-fordel

Nøkkelen til god bihelse ligger i hygiene. Det lærte jeg da jeg tok kompetansekurs i birøkt som helt fersk birøkter. Fordelen med at jeg tok det kompetansekurset i 2021, var at vi på den tiden stod midt i en pandemi. Absolutt alt som hadde med hygiene, karantene og liknende begreper gav fullstendig mening!

Pandemien er over, men jeg har likevel tatt med meg vanene. Særlig som birøkter, og etter hvert besøk i bigården er jeg nøye på å vaske utstyret mitt. Mange birøktere vil kanskje mene det er overflødig, men det koster meg så lite å slenge kubeskrapa og Mora-kniven i oppvaskmaskinen og å skylle bibørsten i varmt vann.

Jeg har ikke mer dyptgående rutiner enn en enkel vask, men mener at rent utstyr i alle tilfeller er bedre enn urent. Ikke minst fordi det faktisk er matproduksjon jeg driver med! Når jeg er i direkte kontakt med honning, så vil jeg at utstyret jeg benytter under arbeidet er så rent som mulig.

Har jeg mange døde bier, rusk og raskt i verktøykassa mi, så tømmer jeg den og gir den en runde med kost og såpevann også. I tillegg tømmer jeg voksboksen med voksavskjær, og vasker den også. Avskjæret samler jeg i en egen, større boks her hjemme.

Etter et besøk i bigården tenker jeg på det neste

Når alt utstyret er rent og pent, legges det tilbake i verktøykassa mi. Samtidig passer jeg på å se etter at jeg har alt jeg trenger der. Ja, for det er umiddelbart etter et besøk i bigården at jeg husker hva jeg har sagt til meg selv at må med neste gang! Være seg en ny fyrstikkeske så jeg har til røkpusteren, en pose til droneavskjær eller annet.

Jeg passer også på å få unna notatene fra dagens besøk. Det må gjøres rett etter et besøk i bigården, for ellers er det glemt. Ja, du vet vel at den største løgnen et menneske forteller seg selv er «det husker jeg»?

Notatføring i bigården har jeg skrevet et eget innlegg om tidligere.
Du finner det HER

Og – med utstyret rent, verktøykassa fylt og notater ført? Ja, da er jeg ferdig med den dagens birøkterplikter, samtidig som jeg er klar for neste økt i bigården. Fordi jeg har tatt meg tiden til og bryet med å følge de rutinene jeg har laget for meg selv, så er det dessuten veldig hyggelig å gå i bigården neste gang også. Trygt, ikke minst, fordi jeg vet at alt er i orden.

Når jeg nå snart tar vinterferie fra bigårdsarbeidet, har jeg også egne rutiner, men det kan vi ta når vi kommer så langt. Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed så snart nye innlegg publiseres, både om birøkt og annet.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg