Trekasser eller isoporkasser i bikuben?

Når man skal ha bier må du ta et aktivt valg. Skal du ha trekasser eller isoporkasser i bikuben? Men hva skiller egentlig de to kassene fra hverandre? Jeg deler min erfaring.

Mye å ta stilling til

Jeg husker at jeg satt i gamlestua med øreproppene i øra, koblet til nettbrettet. Så lenge siden er det faktisk, at jeg enda ikke hadde fått trådløse propper. Muligens var det jeg som var litt sent på ballen akkurat der, men jeg var absolutt på hva angikk webinarer og dets like. Vi befinner oss i første kvartal 2021. Coronahverdagen er fortsatt hverdag, og jeg er på nybegynnerkurs i birøkt.

Jeg husker godt hvor overveldende det var. Selv om kurset var bygget systematisk opp slik at en nybegynner skulle kunne forstå, så var det likevel ikke bare enkelt. Uten praksis av noe slag ble det hele veldig teoretisk og i mangel på erfaring var det også enkelt å ta det meste som ble fortalt for god fisk.

Det var det nok for så vidt også, men det var én ting jeg tok med meg fra dette nybegynnerkurset som jeg har måttet forsvare mye siden. Og forklare. Jeg snakker om valget av trekasser framfor isoporkasser til bruk i kuben.

I et tidligere innlegg har jeg delt mine erfaringer rundt det å være fersk birøkter.
Du finner det HER

Forsvar av trekasser

Kursholderen min mente at trekasser var et helt naturlig valg – bokstavelig talt, egentlig – i bikuben. Mye fordi hun også var av den oppfatning at man ikke burde kjøpe all verdens utstyr all den tid det kunne lages selv. Og nettopp det argumentet gikk rett hjem hos en daværende tømrerfrue (nå er jeg trappesnekkerfrue, men mannen er den samme, sånn for ordens skyld).

Med bort i mot fri tilgang på materialer og helt fri tilgang på en tømrer, så jeg faktisk ingen grunn til å kjøpe isoporkasser. Det var selvsagt å ha trekasser i bikuben.

Jeg videreformidlet mål og plan til husbonden og i retur fikk jeg fiks, ferdige trekasser. Kun et par strøk med maling måtte til, så var de klare til bruk. Antakelig kunne jeg droppet malingen også, men så var det dette med holdbarhet, da. Og akkurat det med holdbarhet, det skal vi komme tilbake til om litt, men først:

Jeg har måttet forsvare valget om trekasser mange ganger. Hvorfor gjøre det så tungvint når det kan gjøres så enkelt? Det er jo bare å kjøpe isoporkasser, fiks ferdig og til og med malt! Lettere er de også, så hvorfor bale med drill og sag og skruer da? Jeg argumenterte med pris og en tømrermann. Det var jo vanskelig å argumentere mot, men skeptikerne var helt tydelig ikke overbevist.

Mine første isoporkasser

Ett argument er vanskelig å slå tilhengerne av isoporkasser på, og det er vekten. Trekasser er tunge, og særlig når de er fullastet med honning. Halvkasser eller ei; det har blitt en del tunge løft i bikuben.

Derfor bestemte jeg meg også for å kjøpe inn noen isoporkasser da jeg etter et par sesonger som birøkter utvidet antall bifolk og trengte mer utstyr. På det tidspunktet hadde vi like lite materialer med riktig dimensjon liggende i plankehaugen som vi hadde tid til overs. Regnestykket gikk helt enkelt i favør av isoporkasser.

Jeg skal innrømme dét, at det var veldig deilig å slippe å bruke tiden med rulle og pensel. I stedet kunne jeg bare ta med meg de luftlette kassene rett i bigården og sette dem på sine respektive kuber. Isporkassene ble først og fremst brukt som skattekasser, og det var ikke tvil om at de lettet arbeidet med betraktelige kilo i sum utover sesongen.

Trekasser eller isoporkasser?

Etter å ha lest så langt, så tenker du kanskje at det kunne da umulig være noe mer å lure på. Lettvinthet og vekt må da gjøre dette valget ganske enkelt?

Men, etter to år, så tar jeg fortsatt trekassene mine i forsvar. Kanskje mer enn før, faktisk.

For joda, isporkassene er både lettvinte og lette, men det er i grunnen det hele. Nå har jeg hatt mine i tre sesonger, og det er en betraktelig høyere slitasje på isoporkassene sammenliknet med trekassene. Holdbarheten er rett og slett ikke god nok.

Der trekassene mine ikke bærer spor av bruk etter snart fem fulle sesonger foruten det som biene legger igjen av propolis eller voks, er isoporkassene rent ut sagt slitte. De har sår og merker. Flere av dem har også skallet av i hjørnene etter å ha sittet fast i kassa under.

At de skaller av er jo ikke bare ødeleggende for kassa i seg selv, men det er jo heller ikke spesielt miljøvennlig når isopor kommer på avveie. Det gjør den dessverre, når isoporen faller av i små biter og lander i høyt gress. Som birøkter ønsker jeg ikke å bidra til økt forsøpling og forurensing av naturen! Heller det motsatte!

Trekasser like gode

Jeg har ofte måttet forsvare mitt valg av trekasser i birøkt. Men, de senere årene har jeg også like ofte måttet svare på nysgjerrige spørsmål. Kan hende er det fordi jeg er en av få som benytter seg av trekasser i drift, og derfor spør de meg? Eller også er det for at flere har et ønske om mer naturlige materialer i sin bigård?

Det ene spørsmålet som går igjen er uansett dette: Hvordan overvintrer biene i trekasser? Der isoporen har isolerende egenskaper finnes ikke birøktere bekymret for temperaturen om vinteren. Men hva når biene sitter i trekasser og gradestokken utendørs viser mange minus?

Jeg har aldri opplevd vintertap som følge av kulde. Helt ærlig så forstår jeg ikke egentlig spørsmålet heller, for hvordan overvintret biene før vi birøktere blandet oss inn? I hvertfall ikke i et hulrom av isopor! Selv her i kalde nord har treverk vært mer enn nok i tusenvis av år. Da velger jeg å tro som så, at det er det fortsatt. Trekasser er like gode som isoporkasser når det kommer til overvintring.

Hva skal du velge?

Om du spør meg om trekasser er like gode som isoporkasser i sin alminnelighet? Da er svaret nei. Trekasser er bedre! Det er i alle fall min mening og erfaring, når alle faktorer tas med i beregningen.

Ja, trekassene er tyngre, men ikke uhåndterlige. Hadde jeg blitt stilt ovenfor valget igjen, hadde jeg valgt trekasser. Holdbarheten og miljøet er det avgjørende for meg. De isoporkassene jeg har i birøkten i dag skal få leve sine dager til ende, men vil heller ikke erstattes med nye av isopor når de en dag har smuldret helt opp. Da bygger vi nye trekasser.

Ja, jeg sier vi, men i praksis betyr det vel egentlig husbonden. Det er tross alt han som er håndverkeren i denne familien. Med det sagt, så er det ikke en konstruksjon verre enn at jeg skulle klare det selv heller. Det viktigste er bare at kassene er rette, stødige når de stables, og har mål som passer det norske standardverket slik at de er kompatible med rammer og tak. Skulle det forresten knipe helt, så finnes det nok av praktisk anlagte mennesker som helt sikkert kan hjelpe til også.

Hva du velger for din bigård og dine bikuber, er selvsagt helt opp til deg. Dette er mine erfaringer og tanker, og akkurat som for alt annet i birøktens fag, så finnes det heller ikke i dette spørsmålet én fasit. Vit imidlertid at det finnes alternativer. Og velger du å gå litt motstrøms, så er du i alle fall ikke alene. Jeg svømmer den veien, jeg også.

Har du spørsmål er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Du finner kontaktinformasjon HER. Og har du supplerende argumenter enten for eller i mot? Jeg hører gjerne fra deg! Husk også at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden for å holde deg oppdatert på nye innlegg.

Og det ukentlige nyhetsbrevet? Det melder du deg på HER.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg