Birøktens bakside

Det er veldig mye som er fint med å være birøkter, men birøkten har også en bakside. Det må vi være ærlige på, og det er jeg i dette innlegget.

Det er fint å være birøkter

Sist gang jeg skrev om birøkt her på Hverdagen på Fjellborg, så fortalte jeg om hvor fint det er å være birøkter. Jeg listet opp sju utfyllende punkter om alt som gjør birøkten til den fine hobbyen det er. Skjønt, hobby? Vi skiller jo på hobby- og næringsbirøkt, men til tross for et fåtall kuber vet jeg ikke helt om jeg vil kalle bieholdet på Fjellborg for hobby. Det er jo tross alt en del av sjølbergingsgrunnlaget vårt.

Gikk du glipp av det?
Du finner innlegget HER

Nå var det imidlertid ikke hvorvidt biene mine er en hobby eller ei jeg hadde tenkt til å si noe om i dag. Det jeg har lyst til å snakke om i dag, er birøktens bakside.

Ja, for såpass ærlig må vi være: Det er ikke alt med birøkt som er gøy. Ingenting er bare gøy, og slik er det med birøkt også. Når jeg nå skal dele hva jeg opplever som mindre morsomt med birøkt, så er det fordi jeg mener at det er viktige momenter å tenke på før man eventuelt går til det skrittet det er og skaffer seg bier. Skal du kunne ta et veloverveid valg på hvorvidt birøkt er noe for deg, så må du vite om ikke bare de positive sidene ved det å ha bier. Også birøktens bakside bør være belyst.

Hva er birøktens bakside?

Hva noen opplever som gøy kontra kjedelig, utfordrende eller vanskelig er jo først og fremst veldig individuelt styrt. Når det gjelder birøkt, så vil jeg også ta til orde for at tilgangen på utstyr til en viss grad kan styre opplevelsen.

For eksempel synes jeg at det å slynge honning kan være litt tungt å komme i gang med. Kjøkkenet må vaskes, golvet tekkes, temperaturen opp, og så lenge slyngingen pågår kan kjøkkenet utelukkende brukes som slyngerom. Spise, for eksempel, det må vi gjøre et annet sted. Selv om det handler om matvaresikkerhet, så er det mye greier. Derimot kan det hende at den birøkteren som har et eget slyngerom syns at slyngingen er null stress. Han har tross alt tilrettelagt mye bedre for det arbeidet.

Det samme kan sies om vokssmelting. Har du egnet utstyr, går det som en lek. Kjører du Reodor Felgen – som veldig, veldig mange birøktere gjør – er det litt mer tiltak å komme i gang.

Jeg kan godt synes at nevnte arbeid er litt ekstra krevende, men jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det birøktens bakside av den grunn. I så fall er det en så liten del av det hele at det til syvende og sist ikke påvirker hverdagen som birøkter nevneverdig.

På alerten

Det som derimot er birøktens bakside, slik jeg ser det, er de tingene som påvirker en større del av birøkten og hverdagen som birøkter. Ting man må forsikre seg om at man har kapasitet til eller også vilje til å håndtere.

Den kanskje største utfordringen med birøkt, er uforutsigbarheten. Jeg vet at biene må røktes en gang hver 7. til 10. dag, men jeg kan ikke av den grunn plotte inn i kalenderen at jeg hver mandag fra 12-14 skal være i bigården. Én mandag tordner det, den neste bøtter det ned, så er det syke barn og så kommer et nytt regnskyll.

Du må være på alerten rent værmessig hele sesongen. Jeg tror aldri jeg har vist så stor interesse for værmeldinga sommerstid, som etter at jeg ble birøkter! Har du én dag med pent vær blant åtte andre med regn, så må du sette av tid til å dra i bigården selv om det kanskje frister mer å dra ut med båten. Du kan stelle biene i dårlig vær også, men da får du humør på biene der etter også.

Birøktens største bakside?

Det bringer oss over på et annet punkt over birøktens baksider. Ja, kan hende til og med den største baksiden, faktisk, avhengig av livssituasjonen din. Birøkt tar tid, og alltid mer tid enn du tror.

Det kan jo være positivt om bier er det eneste som interesserer deg, eller også at du kan og ønsker å bruke mye tid på en aktivitet. For de fleste av oss er det derimot et visst gap mellom «kan» og «ønsker». Som birøkter opplever jeg ofte å måtte velge mellom.

Det kan rett nok ha en sammenheng med at jeg også er mamma.
Les min opplevelse av å kombinere birøkt med foreldrerollen HER

Ofte er valget reelt og jeg kan rekke både òg. Andre ganger må jeg slippe det jeg har i hendene, nær sagt, og være birøkter. Vil du ha tak på den svermen som åpenbart er din egen, så har du ikke råd til å vente.

Det passer aldri

Det er jo en annen sak, at når det passer som dårligst, så skjer det mest. Sverming er én sak. Du kan gjøre mye for å unngå det, men det er ikke alt som er i din makt. Og – du kan være sikker på at den svermen ikke kommer når du har for mye tid på hånden.

At sommerhonningen er klar til å høstes midt i fellesferien er et annet moment. Om du ikke selv kan velge ferien, så må du være villig til å bruke en del av ferien til å høste og slynge honning dersom du har fellesferie.

Også er det alle de andre tingene, som du ikke kan forutse, som også stjeler tid. For eksempel har jeg tidligere skrevet litt om et skadedyr i bikuben som heter varroamidd. Får du for mye av den må du behandle biene dine. Andre sykdommer kan også true. Hvorvidt det skal kalles for en av birøktens baksider er jeg ikke så sikker på, men det er like fullt sider ved birøkten som kan oppleves krevende når du står i det. Som får deg til å frese litt.

Biesesongen 2023 var en fresesesong for birøkteren på Fjellborg.
Les mer HER

Birøktens bakside er en fordel

Så er jo det store spørsmålet, da: Er alle birøktens baksider grunn til å la birøkt være noe andre driver med i stedet for en selv?

Det er selvsagt opp til hver enkelt. Livssituasjon, tid du har å avse, økonomi og kanskje andre faktorer også. Men om forholdene ligger til rette for å komme i gang, så er jeg av den oppfatning at birøktens baksider er de som i sin tur fører til birøktens positive sider.

Lurer du på hvor mye det koster å begynne med bier?
Se HER

Det har seg nemlig sånn at det for en stor del er baksidene som utvikler deg som birøkter. Det er når du blir stilt ovenfor et eller annet problem som du må løse, at du blir bedre! Du gjør ikke slyngingen mer effektiv uten først å ha erfart hva som ikke funker. Aldri vil du røkte en bikube med bedre falkeblikk enn etter en bisverm.

Været får du ikke gjort stort med, men det å måtte håndtere uforutsigbarhet er lærdom nok for enkelte av oss. Og alltid vil du lære av det du gjør og søke å gjøre det bedre dersom du er til stede i det du gjør. Der er birøkt fenomenalt, egentlig. «Det her var en fryktelig tungvint måte å gjøre det på. Hvordan kan jeg gjøre det bedre neste gang?» Det syns jeg nesten er det morsomste med hele birøkten, å se hvordan jeg kan forbedre meg gjennom den lærdommen jeg får med på kjøpet.

Birøkt eller ikke birøkt?

Jeg har skrevet en del om det de siste ukene, ting du bør tenke på om du vurderer å begynne med bier. Jeg angrer ikke på at jeg begynte med bier (selv om jeg visse dager selvsagt kan være lei), men det jeg har delt de siste ukene, er informasjon jeg selv skulle ønske at hadde vært lettere tilgjengelig da jeg selv skulle begynne med birøkt. Kanskje særlig dette med birøktens bakside.

Hva bør du egentlig tenke på før du begynner med bier?
Jeg gir deg svar HER

Jeg tror ikke at det hadde gjort utslag i avgjørelsen om å begynne, men det hadde spart meg for noen overraskelser. Birøkt er ganske annerledes enn grisehold og hønsehold. Det går litt mer på intuisjon for min del; det gjorde ikke birøkten de første årene.

Derfor har jeg også valgt å vie litt plass til det her på bloggen. Sånn at du, som kanskje lurer på om birøkt er noe for deg, kan få det som forhåpentligvis er et litt mer variert innblikk i birøkterhverdagen enn hva du får om du spør en tilfeldig birøkter. Birøktere vil jo gjerne framsnakke bransjen – det vil jeg også – men jeg har opplevd at det fort kan gå på nyansene løs. Kanskje fordi man ikke vil oppfattes som negativ i møte med andre? Og så håper jeg at det har vært til nytte.

Har du flere spørsmål eller temaer innen birøkt du ønsker å få svar på, så ta endelig kontakt. Jeg hører gjerne fra deg:

Husk også at du kan abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed med én gang jeg publiserer om både birøkt og annet fra hverdagen på Fjellborg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg