Å være fersk birøkter
Når du spør ti birøktere, ja, da får du elleve svar. Og her får du mitt, om hvordan det har vært – og fortsatt er – å være fersk birøkter.
Å være fersk birøkter
Tidligere denne uka var det medlemsmøte i mitt lokale birøkterlag. Der var jeg invitert til å holde et innlegg om det å være fersk birøkter, og litt av de tankene jeg delte der har jeg tenkt til å dele med deg her nå.
Å være fersk birøkter er en prøvelse. Det kan vi bare bringe på det rene med det samme. Likevel er jeg jo på vei inn i min tredje sesong, så det kan jo ikke være så ille?
Og neida, det er det ikke! Likevel har jeg lyst til å løfte opp en del sider ved det å være fersk birøkter som jeg nok skulle ønske at var litt tydeligere kommunisert da jeg selv stod i startgropa.
Tidligere har jeg skrevet litt om min vei til birøkt.
Birøkt: Fra idė til virkelighet leser du HER
Du må på kurs!
La oss bare ta det først som sist: Drømmer du om å være birøkter, ta et kurs!
Norges Birøkterlag arrangerer hvert år nybegynnerkurs rundt om i landet, og det må du investere i før du investerer i bier. Å være fersk birøkter blir litt bedre med et kurs på baken.
Da jeg selv tok nybegynnerkurset, på nett senvinteren 2021, så opplevdes det på mange måter overveldende. Det var mye teori om mye jeg ikke skjønte noen ting av. Fortsatt var samfunnet sterkt preget av å stå i en pandemi, så praksisen var jeg på mange måter overlatt til meg selv for å få gjennomført.
Praksis skal jeg komme tilbake til om få strakser, men altså: Du må ha et nybegynnerkurs. Alt du lærer der legger seg i minnet, og når du står der, over bikuben din og lurer, så kommer det deg i hu. Nybegynnerkurset er rett og slett en solid grunnmur å bygge birøkten videre på.
Skaff en mentor
På nybegynnerkurset ble alle deltakerne rådet til å skaffe seg en mentor i sitt lokale birøkterlag. Et bedre råd kunne vi neppe fått! Særlig tatt i betraktning at det nettbaserte kurset i coronatid ikke gav oss grønnskollinger den praksisen som ellers er vanlig å implementere i nybegynnerkurs.
Hele veien, parallelt med at jeg deltok på kurs, hadde jeg tett kontakt med det som er mitt lokallag. Her fikk jeg tildelt en mentor, og for ham er jeg evig takknemlig! At jeg har overlevd så langt, det å være fersk birøkter, er mye takket være en ivrig og dedikert mentor.
Det å ha en som kan svare på spørsmål, gjerne de samme spørsmålene flere ganger, har vært uvurderlig. Også det å ha en som gjennom den første sesongen stadig minnet meg på hva som stod for døren da jeg ikke visste det selv.
Ikke minst har han villig øst av sin kunnskap, og det har gjort at jeg har blitt trygg på meg selv. Det trenger man virkelig å være når man er birøkter.
Hvem er egentlig birøkteren?
Bli bedre kjent HER
Å være fersk birøkter er å være hermegås
I alle fall kan det være lurt å være det. Jeg lærte tidlig at når du spør ti birøktere, så venter det elleve svar. Derfor bestemte jeg meg på et tidlig tidspunkt utelukkende å høre på mentoren min. Jeg valgte rett og slett en hermegås-taktikk!
Godtar du at det ikke er en feil måte å drive birøkt på selv om andre gjør det anderledes, så går det fint å være hermegås i birøkt. Jeg valgte helt bevisst å være hermegås rett og slett for å lære.
Som fersk birøkter hadde jeg den første sesongen mer enn nok med gjøre det jeg skulle. Det var ikke tiden for å tenke sjæl. Det har kommet senere, selv om jeg fortsatt ikke er en fullt ut selvstendig tenkende birøkter. Når sant skal sies, er det ikke sikkert jeg noensinne blir det heller! Biene lever sitt liv og vi vårt, og når jeg hører andre, langt mer erfarne birøktere snakke sammen, så forstår jeg jo at selv de kommer opp i situasjoner hvor ingenting gir mening.
Å være fersk birøkter er å være stressa
Selv om jeg valgte hermegås-taktikken, så var det likevel ikke fritt for at jeg ikke hang helt med likevel.
For meg har det å være fersk birøkter vært et synonym til å være stressa. Den første sesongen lå jeg konstant bakpå! Enten det gjaldt å ha nok kasser, nok byggevoksrammer, planlegging av høsting, slynging; jeg var aldri der jeg skulle være!
Hva er egentlig en «kasse»? Bygge-hvaforno’?
Se hvordan en bikube ser ut HER
Da vi dro på ferie den sommeren, var jeg tidlig om morgenen i bigården og gav hver av kubene sin femte skattekasse! En nødløsning, selvsagt, for sommerhonningen skulle jo vært slynget! At ferie i midten av juli er en dårlig idé når du er birøkter kan jeg bekrefte.
Jeg har brukt en del tid på å analysere akkurat det der, hvorfor jeg opplevde å være så bakpå. Og det er jo ikke rart at det ble sånn, for jeg hadde aldri gjort dette før! Jeg visste ikke når hovedtrekkene var, og dermed når biene hadde sin største produksjon. Byggevoksrammer kunne jeg umulig ha klargjort utenom sesong, for da var jeg ikke birøkter!
Under utdanning
Når du går inn i din første sesong som birøkter må du gjøre det med den innstillingen at du er under utdanning.
Jo lenger ut i den første sesongen jeg kom, jo mer opplevde jeg også at nybegynnerkurset hadde hatt en verdi. Da jeg stod i bigården oppdaget jeg ganske snart at jeg hadde fått noen skuffer å sortere ting i.
Den virkelige game changeren kom imidlertid først påfølgende vinter. Da følte jeg at jeg nådde nivå to i det å være fersk birøkter.
Da bestemte jeg meg nemlig for å bruke januar og februar til å pløye litteratur om birøkt. Det var den beste investeringen jeg kunne gjort for birøkten min kommende sommer, tror jeg.
Jeg begynte med Rolf Lunders Håndbok i birøkt fra 1980. Den hadde jeg sett mye omtalt i diverse forum, og selv om jeg tok høyde for at den kunne ha en del utdatert informasjon syns jeg likevel den var verdt tiden å lese.
Siden gikk jeg løs på Ingar’sis birøkt. Det opplevde jeg som særdeles oppløftende all den tid jeg nå forstod hva som stod i boken! Det gjorde jeg nemlig ikke da jeg hadde bladd en del i den et år tidligere.
Nu kör vi
Etter å ha brukt vinteren på å lese meg opp, og ikke minst repetere det jeg hadde lært året i forveien, var jeg ivrig etter en ny sesong. Jeg som høsten i forveien, med en klump i magen, hadde pustet lettet ut over endelig å være ferdig for i år, kunne nå knapt vente med å åpne bikubene igjen.
Det var en god følelse å møte sesongen med. Fortsatt trengte jeg å rådføre meg med mentoren min både titt og tett, men nå klarte jeg mer og mer av birøkten min selv.
Sakte, men sikkert begynte jeg å forstå ikke bare hva jeg gjorde, men også hvorfor. Det gjorde godt for selvtilliten som birøker. Å være fersk birøkter er i stor grad å bygge opp din egen selvtillit slik at du føler deg trygg i bigården.
Å være fersk birøkter er å holde ut
Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg gjennom min første sesong stod i bigården og lurte på hvorfor jeg hadde valgt det greiene her. Hva hadde fått oss til å tenke at birøkt var en god idé?
Men, å være fersk birøkter er å holde ut:
Du lurer ikke lenger når du høster din aller første honning. Jeg var så stolt at jeg måtte klype meg i armen for å sjekke om jeg drømte. Hadde jeg fått til dette? Riktignok sammen med biene, men dog. Enda mer da honningen var tappet på glass og forsvant ut til kunder som varmt hvetebrød.
Ja, for ikke å snakke om alt jeg hadde lært på bare et år! Om insekter! Og meg selv! Mest om meg selv, kanskje, for jeg hadde måttet tråkke utenfor komfortsonen mer enn én gang gjennom min første sesong.
Noen råd
Enda er det masse å si om det å være fersk birøkter. Jeg skal si det også, men det blir siden. Vil du ikke gå glipp av det, eller noe av det andre jeg publiserer her på Hverdagen på Fjellborg? Legg igjen e-postadressen din under her, så får du en e-post hver gang et nytt innlegg publiseres.
Men for nå: Drømmer du om å bli birøkter?
- Meld deg på et nybegynnerkurs!
- Meld deg inn i Norges birøkterlag og delta på møter i ditt lokallag – det er gull verdt!
- Skaff deg en dyktig mentor
- Lag en plan og våg å stole på den
- Husk at bier har overlevd i 130 millioner år, så det er grenser for hvor mye ugagn du får gjort. Biene klarer seg!
- Tør å spørre!
Og til slutt: Ikke gi opp! For ja, du kommer til å ønske det mange ganger, men det blir bedre! Å være fersk birøkter er nettopp det – å være fersk. Øvelse gjør bedre, også birøkter.
Lurer du på noe? Spør meg gjerne!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
2 Comments
Pingback:
Pingback: