Birøkt

Før årets første besøk i bigården

Før årets første besøk i bigården må jeg gjøre noen forberedelser. Ikke minst tenke gjennom hva målet med årets første besøk er! Les mer i dette innlegget.

Gryende vår

Våren er i anmarsj. Her i Østfold er det ingen tvil lenger. Vi har sett tosifret på termostaten flere ganger denne uka og i går fant jeg til og med både krokus og hestehov.

Årets første krokus

Det betyr at det nærmer seg årets første besøk i bigården, og før det kan gjennomføres må jeg gjøre noen forberedelser. Jeg har en god stund tenkt at det er lenge til biesesongen er i gang, men nå tror jeg det er på tide å omstille tankegangen litt. Nå er det rett rundt hjørnet! Én dag til med skikkelig godvær nå, sol og vindstille, så kan jeg dra i bigården.

Da er det noen ting det er viktig at jeg har klargjort og tenkt gjennom først. En god start på sesongen for meg som birøkter setter liksom lista for resten av den, så derfor er jeg opptatt av et så godt første besøk i bigården etter vinteren som mulig.

Forberedelser før årets første besøk i bigården

Det aller første jeg nå skal gjøre, er å se over birøkterdrakta mi. Er den hel og pen? I fjor slurvet jeg på dette punktet og ble overrasket av et hull i hettenettingen på drakta. Det var på ingen måte hyggelig. Planen er å slippe å ringe legevakta etter første bigårdsbesøk i år.

Det måtte jeg nemlig da.
Dét, og fjorårets første bigårdsbesøk, kan du lese om HER

Jeg ser også til at verktøykassa mi er i orden. Da jeg pakket sammen etter sesongen i fjor, så jeg jo over alt, men jeg vil dobbeltsjekke. Det kan jo være at jeg har tenkt «fikser det til våren» for så å ha glemt det. Er kubeskrapa på plass? Merkelakken? Dronningfanger? Epipenn? Alt det andre?

Birøkterdrakt
Før første besøk i bigården

Som forberedelser før årets første besøk i bigården finner jeg også fram pakkvegger og rene bunnbrett. Pakkvegger for at jeg skal kunne skrenke inn plassen i bikubene, slik at biene sitter trangere og dermed får mindre areale å ivareta når de er svekket i styrke etter en lang vinter. Rene bunnbrett fordi jeg ved å skifte ut de som har stått på i vinter, rett og slett tar en vårrengjøring hos biene. Jeg setter begge deler klart slik at jeg bare kan ta det med meg når tiden er inne.

Sykdomsforebyggelse starter nå

Ja, og når vi først snakker om vårrengjøring, så tar jeg også en tur i tavlelageret mitt. Der finner jeg fram noen pene, utbygde rammer. Allerede før årets første besøk i bigården begynner nemlig sykdomsforebyggingen!

Etter en lang vinter inne i bikuben, kan det være bier som har hatt bukløp. Da er det viktig at jeg snarest mulig får skiftet ut de rammene i bikuben som er dekket med avføring. Bukløp kan skyldes «feil» fôr, men det kan også være mer alvorlige årsaker som ligger til grunn. Det er, blant annet, for tiden blant birøktere stort fokus på en sykdom kalt Nosema ceranae. Det er en tarmparasitt som kan ramme biene hardt.

Bigården i februar: Jeg bruker kubeskrapa og gjør rent flyhullsåpningen for døde vinterbier
Før første besøk i bigården

Jeg ofrer også en tanke eller to på hvordan jeg skal behandle bifolket dersom jeg kommer over en svak kube i bigården. At bifolket svekkes gjennom vinteren er naturlig, men er vintertapet stort må jeg forsøke å finne ut av hvorfor, og behandle dem etter den årsaken jeg finner. Har vintertapet vært stort som følge av sykdom, må jeg sørge for å begrense utbruddet.

Hvordan jeg skal møte slike scenarioer kan være lurt å ha tenkt gjennom før årets første besøk i bigården. Da er sannsynligheten større for at jeg treffer de riktige beslutningene enn hvis jeg står der og skal forsøke å ta avgjørelser i ren desperasjon etter å ha fått en overraskelse.

Det kanskje viktigste før årets første besøk i bigården

Til slutt er det én ting til jeg må gjøre før årets første besøk i bigården kan finne sted. Jeg må se over notatene fra fjoråret! Notatene fra fjoråret er nemlig de eneste som kan fortelle meg noe om utviklingen i hver enkelt kube gjennom vinteren. Hukommelsen er ingenting å stole på.

Hvor sterke biene var ved innvintring er selvsagt det viktigste. Med den kunnskapen kan jeg raskt si noe om hvordan vinteren har vært i bifolket når jeg tar av kubetaket for første gang. Hvor mye fôr fikk den enkelte kube? Har de spist alt? Og ikke minst, rent praktisk: Hvor mange rammer står de på? Underforstått: Hvor mange pakkvegger bør jeg ta med i bigården med tanke på å skrenke inn plassen?

Bigården i februar: De første biene er ute. Bukløp Nærmer våren seg?

Også må jeg glede meg, da. Det gjør jeg alltid før årets første besøk i bigården. Jeg gleder meg til å se igjen biene mine, og å se hvordan de har hatt det gjennom vinteren. Ikke minst å gjøre meg noen tanker om hva jeg har foran meg denne sesongen. Jeg kan planlegge så mye jeg vil, men til syvende og sist er det jo status i bigården som avgjør.

Hvilke planer har jeg så for biesesongen 2025?
De finner du HER

Og status, den har jeg forhåpentligvis ganske snart. Jeg følger spent med på både værmeldinga og naturen selv. Vil du følge med, du også? Husk å abonnere på bloggen eller også å godta varsler fra siden her. Da får du med deg siste nytt så fort det slippes!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics