Dronningavl – lar det seg gjøre?

Det er mye rart en skal pusle med her i livet. Dronningavl, for eksempel. For javisst! Man kan lage sine egne biedronninger. Kult, ikke sant?
Ja, eller det er biene som gjør det, da, men vi som birøktere kan langt på vei styre prosessen.

Alderen er ikke bare et tall

I et bisamfunn, i en bikube, er det én dronning. Hun er mor til alle de andre biene. Mens en arbeiderbie lever i alt fra noen få uker om sommeren til over vinteren, litt avhengig av når hun er født, så kan dronningen leve i 4-5 år. Det er imidlertid med dronningen som med høna; jo eldre, jo færre egg. Eggproduksjonen til bidronnoningen reduseres med alderen.

Med mindre man ikke har ei knakandes god dronning som har beviselig høy produksjon, bør dronningen skiftes ut annen hvert år i en bikube. Én ting er honningmengden, men det er også viktig for et bisamfunns overlevelse at de har mange bier, og det krever en dronning som legger godt med egg.

Er dronningavl nødvendig?

Her kommer dronningavl inn. Hvorvidt dronningavl er nødvendig, er selvsagt åpent for diskusjon. Biene, som har overlevd i millioner av år, klarer seg åpenbart uten vår inngripen. Dog gir dronningavl oss en viss grad av kontroll over prosessen. Gener er nemlig et begrep også i birøkt.

Uten å gå dypere inn i materien, som så absolutt er interessant, så er det visse kriterier en birøkter gjerne har for sine bisamfunn. Dette kan være et ønske om god evne til å produsere honning, sykdomsresistens, svermetreghet, evne til raskt å bygge seg opp som samfunn, … Ja, for ikke å snakke om lynne! Rolige, godlynte bier gjør birøkterjobben langt hyggeligere enn små hissigpropper som ikke sparer på broddene.

Dronningavl: Dronningcelle
Foto: Ann-Elisabeth Finstad

Ut med gamla

Biene på Fjellborg har nå dronninger som ble avlet fram i 2020. De ble forent med sitt bifolk om høsten, like før innvintring. Det betyr at de nå er i gang med sin andre sommersesong, som også bør bli den siste. Når biene vintres inn utpå senhøsten engang, skal det være med et nytt statsoverhode i samfunnet. Men, jeg kan jo ikke bare si til biene at nå må det endringer til? Nå er’e på tide å bytte ut gamla!

Nei, det kan jeg ikke. Derav dronningavl. Biene er helt avhengig av en dronning i samfunnet sitt. Ingen dronning, ingen bier. Dette utnytter birøkteren når «gamla» må vekk. Dronningavl er langt på vei en vitenskap, men samtidig så enkelt at alle og en hver kan gjøre det. Likevel er det en nervepirrende operasjon for en fersk birøkter, og da jeg ble kontaktet av en annen birøkter i lokallaget som lurte på om vi skulle prøve oss på dronningavl sammen, sa jeg ja. Og jeg skal hilse og si vi har det gøy med dette eksperimentet vårt!

Har du lest om hvordan birøkterdrømmen ble til virkelighet?

Se HER.

Dronningavl, et møysommelig arbeide

Dronningavl er et møysommelig arbeid, og vi begynte allerede tidlig i forrige uke. Da lagde vi det som kalles for en cellebygger. Litt enkelt forklart, forberedte vi kuben på å bli (midlertidig) dronningløs. Samtidig gjorde vi det umulig for biene å produsere en ny dronning på egenhånd. Så, på tirsdag denne uka, var den store dagen!

Vi møttes i bigården klokken 16. Det var på tide å flytte dronningen vekk fra kuben. Den såkalte cellebyggeren skulle nå få noen timer til å kjenne på desperasjon over at sjefen manglet. I mellomtiden tok vi med oss omlarvingslister  og dro på fylkeslagets Larvedag. Det er et årlig arrangement hvor birøkterne som er medlem i Norges Birøkterlag kan få hjelp med dronningavl og få bielarver som skal bli til dronninger. Det har seg nemlig sånn at fôret larvene gis på et visst stadie i utviklingen avgjør om de blir arbeiderbie, drone eller dronning. Dét er det som styres med dronningavl og omlarving, som det heter.

Vel hjemme satte vi omlarvingslistene tilbake i den dronningløse cellebyggeren. Deretter var det bare å la tiden og biene jobbe. Spenningen har vært stor: Ville biene godta «forslagene» våre til nye statsoverhoder? Det tar et par dager fra omlarving til vi kan se om biene har godtatt dronninglarvene og begynt å arbeide med dem. Spenningen var følgelig stor da vi i går på ny skulle besøke bigården. Får vi til dronningavl?

Dronningavl: To dager etter omlarving
Foto: Ann-Elisabeth Finstad

Stolte birøktere

Og jadda! En grundig sjekk og opptelling viste tilslag på hele 15 av 20 larver! Med andre ord, så er 15 nye dronninger nå underveis. Ja, vi er stolte! Etter å ha sett arbeidet vel i gang, kunne vi plassere gamlemor tilbake i sin kube, vel å merke med et dronninggitter mellom seg og dronningcellene. Dronninggitteret er laget slik at arbeiderbiene kan passere mellom kassene i kuben. Dronninga, derimot, er for stor, og blir værende på sin side av gitteret. I dronningproduksjonen betyr dette i all hovedsak at vi unngår rivalisering. For øvrig så unngår vi å blande larver og honning når gitteret er på.

Det er fortsatt et stykke igjen til vi kan konkludere oss som dronningprodusenter. Kalenderen har fortsatt prikket inn noen avtaler for nødvendige gjøremål i dronningavl-øyemed, og krypedato, eller termin om du vil, er ennå en drøy uke unna. Men, så langt alt vel. Vi har troa videre også, vi, og en god plan for arbeidet. Også i birøkt er en god plan halve jobben gjort. Og mens vi arbeider, lærer vi masse! Det er det som er så moro. Prøve, lære, prøve mer, prøve annerledes, lære enda mer …

Dronningavl: Godt tilslag
Foto: Ann-Elisabeth Finstad

Før jeg skriver meg helt bort i iveren over prosjekt Dronningavl, så skal jeg runde av her, men jeg lover at du skal få se hvordan det går videre med tronarvingene våre. Ja, for jeg håper jo du syns det er litt spennende, også, å få bli bedre kjent med biene våre og hvordan livet på innsiden av kuben går sin gang. I mellomtiden får du ta deg ei skive med honning på, eller noe annet godt som biene på sitt vis har bidratt med til matbordet ditt. Du hadde ikke klart deg uten dem!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: