Hva er bivoks og hvorfor trenger vi det?

Hva er egentlig bivoks? Lager biene bivoks selv? Hva er det laget av? Og hvorfor er mange birøktere så gjerrige på den?

Lett å glemme

Uansett hvilket fag man har inngående kunnskap om, så er det alltid lett å glemme at kanskje ikke alle andre har den samme kunnskapen som en selv. Det er fort gjort å strø om seg med begreper og terminologi som gir utmerket mening for en selv, men som ikke alltid gjør det for andre.

Nå tror jeg ikke egentlig at bivoks er et sånt ord; mange har liksom et forhold til det. Likevel har jeg lyst til å fortelle deg litt mer om bivoks. Vet du egentlig hva det er?

At det har noe med bier å gjøre er jo innlysende. Men hva er det? Hvor kommer det fra? Hvordan lages det? Hva brukes det til? Og ikke minst: Hvorfor er så mange birøktere så gjerrige på den når noen ønsker å kjøpe bivoks?

Hva er bivoks?

Bivoks er – kort og godt – et materiale som biene produserer for å kunne bygge og bo.

De bruker voksen til å bygge celler i bikuben sin. Biene bruker seg selv som målestokk når de bygger. I disse cellene legger dronninga egg som utvikles til larver og senere bier. I cellene lagrer de også pollen, som er en viktig kilde til protein og mat for yngelen. Når biene har vært ute og hentet nektar, fyller de cellene med denne og lager honning.

Også når honningen er klar, og er tørket ned til riktig vannprosent, trenger biene bivoks. Da legger de den som et lokk over alle cellene, slik at honningen er beskyttet og kan ligge trygt til biene trenger den. Ja, eller til birøkteren høster den, da.

Bivoks er med andre ord helt essensielt for bienes liv og virke. Voksen er selve grunnstenen i bikuben.

Hvor kommer den fra?

Biene lager bivoks selv. De liksom svetter den ut som små voksplater gjennom åtte kjertler på bakkroppen. Ganske fascinerende, ikke sant? Det er pollenet som avgjør fargen på voksen som biene produserer.

Å produsere bivoks er veldig ressurskrevende for biene. Man regner med at det går med mellom åtte og tretten kilo honning for å produsere én kilo voks!

Av én kilo bivoks kan biene lage omtrent 80 000 celler, hvilket krever 1 250 000 voksplater som hver tar bia fire minutter (!) å produsere!

Gjerrige birøktere

Når man vet hva det krever av biene å produsere den voksen de er så avhengige av, så er det kanskje heller ikke så vanskelig å forstå hvorfor birøktere er så gjerrige på voksen de har?

Både jeg og andre birøktere opplever stadig å bli spurt om vi har bivoks å selge, men svaret er i de aller fleste tilfeller nei. Biene trenger bivoksen sin selv, og i Norge er det faktisk et underskudd på bivoks. Det er en såkalt voksdugnad på gang for å sikre god nok tilgang. Hver smitt og smule tas vare på, resirkuleres og går tilbake i kubene igjen, slik at biene kan bruke mer energi på honningproduksjon og mindre på å produsere voks.

Litt småtteri snikes selvsagt unna, men det er så lite som mulig.
Les hva jeg bruker bivoks til HER

Det er nemlig slik at biene med jevne mellomrom bør få tilført ny voks i kuben. Det gjøres for å forhindre sykdomsutvikling og å opprettholde god hygiene i bikuben. Hvert år bytter birøkteren ut et visst antall rammer med bivoks i kuben, og da får samtidig biene bukt med sin naturlige byggetrang som også er bienes eget forsvar mot sykdom.

Tar vi mennesker for mye av voksen fra biene, så tar vi samtidig maten fra dem. Ja, oss selv også, all den tid vi ønsker å høste honningen. I verste fall tar vi livet av dem, dersom balansen mellom honning og voks ikke opprettholdes og vi ikke får gjort nødvendige tiltak for å redusere risikoen for sykdom.

Det er viktig med norsk bivoks

Når det er underskudd av bivoks i Norge, hvorfor kan vi ikke bare importere? Det er fordi det jukses mye med bivoks i utlandet. Det er ikke lenge siden et større parti som ble forsøkt importert ble stanset, faktisk. Det inneholdt alt for mye av slikt som vi ikke vil ha inn i bikubene og dermed matproduksjonen. Parafin er ett eksempel på «slikt».

I Norge er det et strengt regelverk som skal forhindre slikt juks. Det stilles også krav til hvordan bivoks skal behandles under resirkulering, slik at vi er sikre på at den er trygg å føre tilbake i kuben igjen med tanke på sykdomsforebygging. Dette kalles autoklavering, og er en slags sterilisering av bivoksen. Veldig enkelt forklart, skal den varmes opp og holde 120°C i 30 minutter.

Så, med andre ord, så er det egentlig bare bienes beste vi er opptatt av når vi birøktere er så fokusert på bivoks til en hver tid. Og – bier som har det bra, produserer bra mat. Det er i alle fall min teori!

Tid for bivoks

Nå, før biene kommer ut av vinterdvalen sin, er det på høy tid for birøkteren å fokusere litt ekstra på bivoks. Sørge for å resirkulere all voksen fra i fjor, blant annet. Den vi skrellet av da vi høstet honning, den jeg har samlet etter å ha funnet såkalt villbygg i kubene under stell, rammer som skal skiftes ut fordi de er ødelagte eller også modne for det av hensyn til sykdomsforebygging.

Jeg må også sørge for å ha nye rammer med såkalt byggevoks klar. Byggevoks er voksplater preget med det som liksom er starten på cellene biene skal bygge. Ved å gi biene byggevoks, sørger vi for at biene bygger innenfor de rammene vi gir dem i kuben (bokstavelig talt) og at de utnytter rammene best mulig. Disse byggerammene gir vi helst til biene utover våren, for da er byggetrangen ekstra sterk.

Det er en syklus. Birøkten som alt annet. Jeg liker det, dette arbeidet etter faste holdepunkter gjennom året. Nå er det altså bivoksen som det skal arbeides med. Også håper jeg at kanskje du ble litt klokere på hva bivoks er? Hvordan det lages, hva det brukes til og hvorfor det er så viktig å ta vare på det vi har.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg