Bigården i mai

Gjennom hele våren har vi fulgt utviklingen hos biene på Fjellborg. Nå er det på tide med en ny oppdatering: Hvordan står det til i bigården i mai?

En lang vår

Vi er godt ut i mai. Her på Fjellborg har den siste vårmåneden vært preget av varme og etter hvert også en nokså solid tørke. Rent utover den ekstreme brannfaren i skog og mark, er det ikke mye vi med det blotte øyet ser til tørken – enn så lenge. Fortsatt er det grønt og frodig rundt oss, og det blomstrer godt.

Likevel er jeg som birøkter en smule bekymret. Jeg fikk et spørsmål så sent som i går, som bekreftet det jeg selv har merket meg: Det er lite insekter i hagen.

Enda frukttrærne har blomstret, løvetannen har stått som et gult teppe på plenen og markblomstene er å se både her og der. Den intense summingen er uteblitt. Er det for mye å gjøre i selve bigården nå i mai til at biene har tid, eller er det andre faktorer som spiller inn?

Bigården i mai

Bigården i mai er et travelt sted. Fortsatt arbeider bifolkene seg opp i styrke etter en lang og hard vinter. Dronninga legger egg i et rasende tempo og hoffet har sin fulle hyre med å stelle med eggene som siden blir til larver og etter hvert ferdige bier.

Husker du bigården i april?

Få et gjensyn HER

Samtidig er det utenfor bikuben full blomstring, og det meste som blomstrer er litt tidligere ute i år enn ellers. Jeg har gjort meg noen tanker rundt det. Har bifolkene mine nok bier å avse til trekk når de samtidig må passe opp ynglingen mens den er på sitt mest intense? Det krever sin arbeidsstokk å fôre opp yngelen. Det skal også holdes riktig temperatur i kuben for å gi yngelen de rette vekstvilkårene. Temperaturen besørger biene selv.

Når så mange bier er opptatt på «barsel», har de egentlig nok bier til å sende ut på de ulike trekkene nå? Etter min erfaring er ikke vårutviklingen i bigården helt i takt med naturen utenfor. De biene som kryper (fødes) nå på vårparten er det vi kan kalle for sommerbier. De skal bidra til å fylle kuben med mat og har det som sin hovedfunksjon her i livet. Men, når maten kommer før sommerbiene har krøpet tilstrekkelig i antall?

Første skattekasse på

Å følge opp bigården i mai er et nokså krevende arbeid. Det er nå, kanskje mer enn noen gang senere i sesongen, at erfaringen jeg sakte, men sikkert bygger meg opp, kommer til sin nytte. Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen. Biene skal ha nok plass til å lagre pollen og nektar, men de skal heller ikke ha for mye plass. Det må være akkurat passe i forhold til antall bier i kuben.

Intet bifolk er det annet likt, og her er det individuelle tilpasninger som gjelder. Mens dronning Gertruds bifolk fortsatt står på bare åtte av ti rammer i én kasse, har dronning Fredrikke allerede fått på sin første skattekasse. En skattekasse er en del av bikuben hvor dronninga ikke har tilgang og som utelukkende inneholder honning.

Lurer du på hvordan en bikube er bygd opp?

Ta en titt HER

Hos dronning Britt og dronning Camilla er det tålig jevnsterke bifolk. Jeg har planlagt et besøk i bigården igjen nå i helga, og jeg er spent på om de to kubene er klare for sin første skattekasse eller ei da. Det er i alle fall neste skritt i vårutviklingen for dem. Dronning Anna henger en bivingebredd bak, men også dette bifolket er øyeblikkelig klart for utvidelse av kuben.

Bigården i mai er spennende

Bigården i mai er spennende, syns jeg. Det er alltid med nysgjerrighet jeg besøker den nå om dagen. Hvordan har de ulike vårblomsttrekkene påvirket utviklingen i hvert enkelt bifolk? Er det mye yngel? Har de begynt å produsere droner? Kommer det inn mye pollen? Nektar?

Men, jeg følger minst like spent med på været. Det er tørt, og det påvirker biene mine. Jo tørrer grunn, jo mindre nektar er det. Jo mindre honning blir det også til oss.

Akkurat det med honningen er ikke en fullt så stor bekymring som sverming er det. Da det var som tørrest i fjor, opplevde jeg opptil flere svermer i bigården. Den eneste forklaringen som var å finne, var at det var matmangel på utsiden av kubene, og at biene på eget initiativ gjorde tiltak for å sikre sin egen overlevelse. De kunne jo vanskelig vite at jeg satt med mat på lur til dem om nøden skulle bli for stor.

Som følge av svermingen var det litt birøkterfres i fjorårssesongen

Les mer HER

De aller fleste blomstene har blomstret av litt før tiden sammenliknet med tidligere år. Enda er det for tidlig å si noe om hvordan det påvirker i kuben, men jeg skal innrømme at jeg er spent. Holder teoriene mine vann i praksis? Vil værforholdene endre seg?

Hverdagen som birøkter

Én ting er i alle fall sikkert, og det er at akkurat som i bigården i mai, så er heller ikke hverdagen som birøkter kjedelig! Det er nye spørsmål å stille seg hver eneste dag. Nye situasjoner å være nysgjerrig på.

Vil du være med på et bigårdsbesøk?

Trykk HER

Ja, ikke minst i naturen. Sånn som dette med at det er så stille i hagen. Færre innsekter som surrer rundt, sammenliknet med hva jeg og andre mener å ha merket oss i tidligere år. Og nå går vi og venter på regnet. I alle fall vi som innser at godt vær ikke alltid er ensbetydende med sol og høye temperaturer.

Men, det er jo også en side ved saken i hverdagen som birøkter, at man helst ikke besøker biene når det er væromslag. De blir liksom litt værsjuke, og akkurat nå ligger forholdene godt til rette for det. I går tordnet det for første gang (og jammen hørte jeg ikke gjøken også), og i helgen er det meldt litt regnbyger.

Like fullt må hverdagen gå sin gang i bigården i mai, så vel som for birøkteren. De små pollinatorene våre må røktes og stelles for best mulige kår – både for dem og oss. Så får vi bare håpe at samarbeidet bærer godt med frukt. Bokstavelig talt.

Vil du henge med i resten av biesesongen også? Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden her. Da får du med deg alt, både om biene og hverdagen på Fjellborg ellers. Det er mye spennende som skjer om dagen!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg