Sommerfølelse for hele slanten

Denne uka har vi fått sommerfølelse for hele slanten. Ælva, pannekaker på verandaen, venner på besøk og rørte bringebær på kveldsmatskiva.

På ælva

Mandag stod vi opp til strålende solskinn – akkurat som det var meldt. Og værmeldinga, den viste litt varierende vær denne uka, så vi bestemte oss for å bruke dagen som vi fikk den på ælva.

Vi ble imidlertid tatt litt på senga av nordavinden som feide over badeholmen vår. Hjemme var det nesten ikke et vindkast, men på stranda var det rent ut sagt kaldt. I det tilfellet kunne vi heldigvis dra nytte av den lave vannstanden i ælva, og flytte oss rundt på vestsiden av holmen. Der kunne vi ligge litt i le.

Husbonden var også en tur oppover ælva og hentet tjukkaste slekta ned på holmen. Det er nemlig sånn det fungerer; vi som har båt henter de som ikke har, også samarbeider vi etter beste evne om fine dager på ælva. Og når jeg prater om tjukkaste slekta, så er det sånne folk vi deler tipp- og tipptipp-oldeforeldre med. Livet på bygda i et nøtteskall – og vi elsker det!

Ja, og nordaværet og lavvannet til tross, så satt vi der og skravla, så på ungene som lekte og nøt sommerfølelsen helt til vi var tomme for mat og ble sultne igjen.

Ikke på ælva

Tirsdag stod vi også opp til pent vær. Det var ikke egentlig meldt ælvevær, men heldigvis tar meteorologene feil fra tid til annen! Hvis ikke hadde vi aldri oppdaget så raskt at båten vår var full av vann!

All verdens hva hvis har vi latt ligge for spekulasjonene. Heldigvis oppdaget vi det så raskt som rå var, og fikk gjort noe med det.

Hva som skjedde og hva vi gjorde?
Les mer HER

Da båten var sikret, var det naboens tur til å leke fraktebåt. Han tok med seg husbonden og ungene ned på badeholmen. Jeg måtte gi tapt for prolapsen min og karret meg tilbake til Fjellborg mens jeg forbannet isjiasnerver og skiver og virvler. Jeg trøstespiste en is og satte meg pal på verandaen og ble der i flere timer.

Etter hvert kom veslekæll hjem, som hadde vært sammen med venner i stedet for å være med på ælva. De andre spiste lapskaus tilberedt på stormkjøkken, så da var vi bare to til middag hjemme. Et perfekt antall for pannekaker! Og å spise pannekaker på verandaen, dét gir sommerfølelse, det!

Det var ikke ælva, men du og du så koselig vi hadde det likevel!

Sommerfølelse

Onsdag hadde jeg satt av til å plukke rips. Ikke bare var den plukkeklar, men jeg ville også ha den inn før regnet kom i går og før vi reiser på sommerferie neste uke. Det er godt for alt som er unnagjort.

Innimellom bærspannene satte jeg på et par vaskemaskiner, men å gå inn på vaskerommet når det ligger en søkkvåt, sibirsk tiger til tørk? Det er ikke for de nervøse!

Mens jeg satt der og plukket rips, ringte veslebonden. Han var oppe i bygda og lekte med noen venner. «Er det greit guttene blir med meg hjem?» ville han vite. «Selvsagt!» Barnas venner er alltid velkomne, og da jeg neste gang bærspannet var fullt tuslet forbi drivhuset, slo sommerfølelsen over meg igjen:

Hva er vel mer sommer en sykler som er parkert og knapt nok det i farta, på vei til mer lek? De hadde knapt tid til å hilse, for de skulle snekre på trehytta oppe i skaukanten her. Det er en real guttegjeng, og de gikk i arbeidsbukser etter landsens mote, hele gjengen.

Til middag skulle vi grille, men innen den tid var det bare én igjen av hele gutteflokken. Han fikk bli til middag, og det er alltid hyggelig når barnas venner har tid til det. Det er en fin måte å holde kontakt med dem på, og å lære mer om hva som rører seg i venneflokkene.

Kosehøna, derimot, var ikke invitert til middag. Det endte som det stort sett alltid gjør: Veslebror måtte stenge henne inne på låven. Noen tar bare ikke et nei for et nei.

Frokostdessert, sommerfølelse og bursdag

Torsdag våknet vi til nok en sommerdag her på Fjellborg. Jeg skulle nok absolutt ha ønsket meg litt mer nedbør i sommer av hensyn til naturen, men om det så skulle bøtte ned hver eneste dag resten av sommerferien, kan ingen her i Østfold komme å si at vi ikke har hatt sommer i år.

Og til sommeren og sommerfølelsen, hører frokostdessertene til.

Deilige, ferske kaffescones. Hver smitt og smule forsvant, men det var ikke slik at noen gikk sultne lenge av den grunn.

Kaffesconesene var denne ukas Prosjekt Henriette.
Du finner oppskrift HER

Pappa – den berømte beppe – hadde nemlig bursdag på torsdag. Så, da frokost og kaffescones var vel fortært, dro vi til Hvaler for å feire bursdag på hytta deres der. Flere i familien var der, og det var vafler og sjokoladekake og is og eplepai og eplekake og alt som skulle til for å fylle magen og mer til.

Da vi kom hjem i kveldinga, var vi både mette og sosialiserte. Jeg for min del sank ned i en stol på verandaen og leste videre i boka mi. Denne uka har jeg holdt på med Den fjerde regelen av Ian Caldwell og Dustin Thomason. Utrolig fengende!

Vil du ha noen gode boktips?
Ta en titt HER

På latin

Fredag måtte jeg ha på vekkerklokke igjen. Denne sommeren syns jeg bare har forsvunnet i timeavtaler innenfor helsevesenet, men sånn er det nå engang. Fredag skulle jeg få tilpasset nye fotsenger. Vi har alle vårt.

Heldigvis hadde jeg med meg boka, for å få tilpasset fotsenger er en relativt tidkrevende affære. Ortopedingeniøren må nemlig tilpasse fotsengene etter mine føtter og sko, og det er ikke gjort i en fei. Særlig ikke når man skal ha to par på rappen.

Da jeg omsider slapp ut av kontoret til ortopedingeniøren var jeg likevel fullstendig tommelomsk i hodet. Det var en ingeniør som kunne sin latin! Og at man kan ha så mange tilstander i føttene sine som han ramset opp, var mer enn jeg noensinne har tenkt på (eller kommer til å tenke på igjen). Jeg fikk en ganske utførlig innføring, men spør meg ikke. Jeg foretrekker norsk, og er fornøyd så lenge bena bærer meg.

Sommerfølelsen i en skål

Vel hjemme igjen lurte veslebror fælt på om ikke han kunne få besøk av «tjukke slekta». Det er kanskje ikke så mange sjuåringer som vet hvem femmenningene sine er, men veslebror går på skolen sammen med en av sine. Verden er ikke så stor her vi bor. Og, de lurte fælt på om ikke besøket kunne være en overnattingsfest!

Følgelig gikk det altså til at de to femmenningene satt side om side i sofaen noen timer senere på kvelden og spiste brødskive med egenlaget bringebærsyltetøy på til kveldsmat. Om ikke dét er sommerfølelse! Ja, for ikke å si selve sommerlykken? En god venn, nyrørte bringebær og fortsatt en evighet igjen av sommerferien.

Da de vinket morna til hverandre utpå lørdagsettermiddagen, var de svært så kry, begge to. Overnattingsbesøk er for tøffinger og gode venner! Jeg for min del kjente aller mest på takknemlighet, og jeg sendte – ikke for første gang denne sommeren – en tanke til tippoldeforeldrene mine. Hva ville de ha sagt om de hadde sett etterkommerne sine nå? Og den gleden vi har av hverandre og den plassen tippoldeforeldrene mine engang valgte ut for seg og sine?

Skiftende sommerfølelse

Sommerfølelsen har stått seg hele uka gjennom, men i helga har den vært litt skiftende. I går var det jo til og med meldt en del nedbør.

Nettopp derfor gikk jeg også ut, like etter frokost, for å plukke bringebær.

Jeg var imidlertid ikke kommet mer enn halvveis, før det blåste opp og regndråpene begynte å falle. Men, fire kilo er og blir fire kilo. Resten fikk vente. Inne ble det ikke gjort så fryktelig mye mer heller. Været gjør noe med en, men jeg fikk i alle fall ryddet litt. Mellom bygene fikk veslebonden og husbonden dratt fram campingvogna vår og begynt sommervasken på den før avreise.

Utpå kvelden ville de yngste se på Brødrene Dal, så da gjorde vi det og spiste lørdagsgodt. Det gav nesten like mye høstfølelse som vi hadde hatt sommerfølelse tidligere denne uka. Det nærmer seg visst august.

I dag tidlig våknet vi nok engang opp til sol og sommer. Vi var imidlertid tidlig på’n og begynte pent med kaffe og bok.

Siden hadde vi på planen en tur til badeland. Ikke for at det er det som står øverst på ønskelista en solkskinnsdag, kanskje, men vi hadde et gavekort som måtte brukes før vi for et halvår må klare oss uten veslekæll i hverdagen. Det var imidlertid gøy når vi først kom dit, og vi badet og koste oss i nesten tre timer før vi hadde fått nok.

Hjemme igjen spiste vi lunsj, og så tok husbonden med seg ungene og dro. To av ungene skulle leveres hos besteforeldre på veien og en skulle bli med på en liten handletur i Sverige. Jeg har blitt igjen hjemme for å få unna klesvask som må bli tørr før vi reiser på sommerferie neste uke. Litt annet forefallende husarbeid har jeg også fått unna, men nå tror jeg at det som ikke er gjort til nå skal få vente til i morra. Det kommer en dag da også. Og en ny uke. Henger du med? Da blir det temauke om bringebær!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg